Våte historier - wetstories.ueuo.com

Jeg har i det følgende tenkt å fortelle litt om min bakgrunn som bleiefetisjist og håper at andre med samme interesse vil lese det og eventuelt også respondere med tilsvarende historier. Muligens kan det være interessant også for andre som er mer interessert i det psykologiske aspektet rundt dette.

Altså, jeg har alltid vært utrolig opptatt av bleier og oljebukse. Jeg vet ikke hvordan det startet, kan ikke huske når interessen for dette begynte. Jeg husker at jeg brukte bleier som liten, men det var i to faser. Den helt normale bleiealderen som alle har, husker jeg ikke. Vi snakker her om alderen opp til 3 år. Jeg har mine første vage minner fra fireårsalderen, og fra femårsalderen begynner jeg å huske en del.

I alderen 5-12 år var det veldig mye oljebukse. Jeg ville alltid gå med den, og jeg tror mor bare var glad til. Det ble jo mindre skitne og våte klær, og jeg holdt meg tørr. Altså tørr, det vil si at jeg ikke ble våt fra utsiden! Buksa ble ofte våt, men det var jo fordi jeg tisset på meg. I alderen 4-8 år brukte jeg ofte bleie når jeg var ute og lekte. Det var nok uvanlig på åtteåringer, men jeg syntes det var deilig, og mor hadde vel enda ingen mistanke utover at hun skjønte det kunne være vanskelig å holde seg. Ei nabojente brukte så vidt jeg vet også bleier, så de to mødrene hadde sikkert snakket sammen. Etter åtteårsalderen ble det naturlig nok mindre bleiebruk, delvis fordi jeg klarte å holde meg, og delvis fordi det jo var flaut å tisse på seg (selv om jeg ofte gjorde det likevel).

Fra alderen 4- 8 år har jeg mange våte minner. Særlig rundt den tiden da jeg begynte på skolen husker jeg mye. Hver gang jeg skulle ut og leke håpet jeg at været var slik at jeg kunne gå med oljebukse. Det hendte også jeg hadde gummibuksa på selv om det ikke var naturlig oljebuksevær. Ofte planla jeg rett og slett å tisse i buksa. Jeg drakk mye i det skjulte før jeg gikk ut. Jeg lekte sammen med andre barn i snøen og søla og ble ofte våt i buksa.

En periode lekte jeg mye med ei jente på min egen alder. Jeg var da blitt noe eldre, la oss si 10-11 år. Det var i en periode jeg ikke brukte oljebukse like mye, det jo var litt flaut. Men, du verden som jeg lengtet etter den.Altså, denne jenta, en dag jeg kom ut hadde hun på seg gummibukse. Jeg fikk et gledens sjokk da jeg så henne og angret veldig på at ikke jeg også hadde tatt på oljebukse. Vi gikk et stykke, bort til en lekeplass. Hun lekte i snøen, og oljebuksa hennes ble glatt, sølete og våt. Det var en slags bakke der, en skråning som kunne brukes som akebakke. Vi skled ned bakken på akebrett, hun med våt oljebukse. Noen ganger satt vi også på samme akebrett, og da holdt jeg rundt henne og oljebuksa hennes. Hun sa hun måtte tisse, og at hun snart måtte gå hjem. Det var imidlertid gøy å ake, og ingen av oss hadde lyst til å dra hjem nå. Vi holdt det derfor gående en stund til. Men, hun begynte å trippe rundt, og det var tydelig at hun måtte tisse. Nå klarer jeg snart ikke å holde meg lenger, sa hun, jeg tisser snart i buksa. Jeg ble helt gal av dette og måtte selv tisse. Til slutt tissa hun på seg, i oljebuksa. Hun stod foran meg på toppen av akebakken. Så holdt hun seg foran og sa jeg tisser i buksa, jeg tisser i buksa. Så satte hun seg på rumpa uten akebrettet og tissa i buksa mens hun akte ned bakken. Jeg har tissa i buksa, sa hun etterpå. Jeg spurte om ikke moren hennes ble sint, men hun svarte at det skjedde veldig ofte, særlig når hun var ute og lekte med gummibukse. Hun fortalte at hun ofte til og med brukte bleier når hun var ute og lekte. Hun brukte uansett nattbleier da hun ofte tisset på seg i søvne. Hun hadde derfor rikelig tilgang til bleier. Jeg måtte også veldig tisse, og nå var jeg så opphisset at jeg også ville tisse på meg. Jeg tissa først litt, så tok jeg sats og tissa alt i buksa. Buksa jeg hadde på meg, ei slags skibukse, ble tydelig våt foran. Jeg var 10 år og hadde tissa på meg. Det var så deilig, hun med våt oljebukse og jeg med tissevåt skibukse. I dagene som fulgte fortsatte vi å leke sammen, men nå hadde jeg også oljebukse på meg. Hver dag ble buksa våt, og det var så deilig å tisse på seg i akebakken. En dag fikk jeg en bleie av henne, for hun hadde nå begynt å ha på seg bleie når hun var ute med gummibukse. Jeg tok den på i det skjulte slik at mor ikke skulle få vite det. Den dagen både tissa og bæsja jeg på meg. Jeg holdt på med akebrettet og kjente at jeg måtte tisse og bæsje. Det presset veldig, noe jeg syntes var kjempedeilig. Da det presset som verst, klarte jeg ikke mer: Jeg presset på og bæsja i buksa. Etterpå akte jeg ned bakken bare på rumpa samtidig som jeg tissa skikkelig i buksa. Nå var jeg våt i bleia, og oljebuksa var sølete og våt. Jeg har en del slike minner.

Så, på et eller annet tidspunkt, begynner dette å vokse til en fetisj. Også her er minnene vage. En ting vil jeg her nevne, muligens er det litt merkelig. Den første tiden da jeg onanerte, visste jeg ikke hva det var. Jeg stimulerte meg selv og fikk utløsning. Hele prosessen var knyttet til de to fantasiene som tente meg, (i) jenter på egen alder og (ii) tisse i buksa, bleie og oljebukse. Når jeg sier at jeg ikke visste hva onani var, så mener jeg ikke at jeg ikke visste hvordan man fikk barn. Det hadde jeg fått fortalt. Men jeg visste ikke om den seksuelle tenningsmekanismen, det å bli seksuelt opphisset med påfølgende orgasme. Jeg tør ikke nå si hvor gammel jeg var på dette tidspunktet, jeg har ingen andre referansepunkter jeg kan bruke som tidskontroll.

Nåja, på et eller annet tidspunkt ble jeg selvsagt klar over disse tingene: Man tenner på noe, har sex, med andre eller alene, og får en seksuell utløsning. Hvis vi nå holder oss til perioden slutten av barneskolen og ungdomsskolen, så kommer jeg inn i en nokså spesiell fase. Jeg er hundre prosent heterofil og så på jenter som alle andre barn og unge i den alderen. Men samtidig hadde jeg altså denne andre interessen, tisse i buksa, bleie og oljebukse. Som alle andre med slike interesser gjorde dette meg svært usikker. Vi snakker nå 1970-tallet, og en enorm forskjell på den gang og nå er internett. Er det en ting vi bleiefetisjister er enige om, så er det at internett har snudd livene våre opp ned. Jeg trodde kanskje at andre også kunne ha de samme tilbøyelighetene, men jeg regnet jo ikke med at det var mange. Ofte var det skyldfølelsen og skammen som dominerte. Du tisser i buksa/bleia/oljebuksa, runker og får en fantastisk orgasme. Så kommer skammen.Alle i vår gruppe kjenner til det..

La meg fortelle om min første erfaring med bleie som fetisj. Jeg hadde jo i årevis drevet og tisset i buksa, det ga en herlig følelse. Men etter hvert ble dette knyttet til seksuelle følelser. En dag lagde jeg en slags hjemmelaget bleie og brukte noe tynn plast som plastikkbukse. Jeg husker at meningen var at jeg bare skulle tisse litt, bare så jeg skulle kjenne litt av den deilige følelsen. Først tisset jeg litt, og følelsen var himmelsk. Måtte tisse enda litt, og jeg kjente at jeg ble våt og varm i buksa. Jeg var så opphisset og hadde mistet absolutt enhver kontroll. Jeg tok sats og tissa alt i buksa. Den hjemmelagde bleia lakk, og buksa ble dyvåt. Jeg var så opphisset at jeg kom i en voldsom orgasme umiddelbart. Orgasmen slo meg nesten i svime, jeg falt ned på gulvet og vet ikke hvor lenge jeg skalv. Etter en stund klarte jeg å reise meg, jeg gikk litt rundt og onanerte meg til nok en kraftig orgasme kort tid etter. Jeg var her kommet i den alderen hvor gutter kan runke et usannsynlig antall ganger i døgnet..Dette tror jeg var den første gangen med fullstendig tissing i bukse og eksepsjonell orgasme. Fetisjen hadde satt seg!!

Etter dette brukte jeg enhver anledning til å tisse på meg, enten med hjemmelaget bleie eller uten, helst i oljebuksa, men også uten oljebukse. Jeg begynner nå å få et mer bevisst forhold til min fetisj. Jeg forstår nå den seksuelle prosessen, selve tenningsmønsteret, og utløsningen som er nødvendig for igjen å kunne slappe av. Jeg vet også at mine greier ikke er helt normalt. Jeg lurer på om jeg er helt alene om dette.

I årene fremover, la oss si ungdomsskolen og gymnaset, er min fetisj en svært viktig del av mitt liv, både på godt og ondt. I perioden vi nå snakker om, midten av 1970 til midten av 1980-tallet, brukte mange oljebukser mye mer enn i dag. Nå har det kommet andre typer tynt regntøy som dominerer. Men altså, da jeg gikk på ungdomsskolen og gymnaset, var det gummibukser som ble brukt. På skolen var det mange som brukte gummibukser. Mange gikk og syklet til skolen, og hadde da alltid oljebukse når været krevde det. Jeg tok buss til skolen, men hadde også ofte oljebukse fordi det var et stykke å gå til bussen. På den tiden hadde mange Helly-Hansen orange bukse, men stramming i livet. Når folk kom med gummibuksa si, var jeg alltid utrolig fasinert. Mest betatt var jeg når jentene hadde gummibukse på seg. Her har jeg mange minner.

Jeg husker jeg en gang var forelsket i ei jente i klassen under meg. Hun var så utrolig pen. En dag det regnte, hadde hun regndress på seg, ordentlig gummibukse. Før det ringte inn baset hun i den våte snøen, og oljebuksa hennes ble skikkelig sølete og våt (vi snakker nå tidlig ungdomsskole). Jeg hadde også oljebukse på meg, men turde ikke leke i snøen på samme måten. Ettersom dagen gikk, ble været noe bedre, men da vi skulle gå hjem tok både hun og jeg likevel på oss gummibuksa. Jeg ville gjort det uansett, og jeg håpet bare så inderlig at hun også ville ta på oljebuksa.

Av en eller annen grunn ble bussen forsinket, og vi måtte vente en god stund på skolen før bussen kom. Hun lekte i snøen sammen med noen andre, dog mindre barn, som også hadde gummibukse. Noen skulle liksom erte henne litt og sa, Anniken, leker du sammen med småungene i snøen, du da, hvorpå hun svarte, Ja, jeg har jo oljebukse på meg og da er det deilig å base i den våte snøen. Etter en stund kom bussen, men det var veldig trangt. Det hadde seg slik at Anniken ble stående ved siden av meg der jeg satt. Hun spurte om hun kunne sitte på fanget mitt selv om oljebuksa hennes var våt og sølete. Hun visste jo ikke at jeg ville vært villig til å dø for akkurat det og fikk gryntet fram et slags jada, jeg har jo gummibukse jeg også, samtidig som prøvde å skjule min henrykkelse.

Når hun satt på fanget mitt med regndress, bukse og jakke, kunne jeg lukte oljebuksa hennes. Den var så våt og glatt, og det var så deilig å kjenne oljebuksa hennes oppå min. Bussturen gikk tregt og midt mellom ingenting stoppet bussen av en eller annen grunn. Bussjåføren måtte vente på hjelp, det var noe galt med motoren. Vi satt inne på bussen en stund, men ble etter hvert sluppet ut. Da lekte vi litt rundt, og vi som hadde gummibukser baset litt rundt i snøen. Noen gutter gikk bak noen trær for å tisse. Ei jente sa, så heldige dere er, vi må holde oss. Dere kan jo bare tissa i buksa, var det en gutt som sa (ikke meg!!), og det ble det bare ledd av. Men det var tydelig at flere av jentene, deriblant min Anniken, nå måtte tisse, men turde ikke eller ville ikke ta av seg og sette seg bak trærne.

Det endte faktisk med at tre jenter, Anniken pluss to andre, tissa på seg. Jeg overhørte samtalen mellom dem. De to andre drev med seiling, og det var visstnok nokså vanlig å tisse på seg i oljebuksa i seilbåten. De prøvde å skjule det, men det var ingen tvil om hva de gjorde. Anniken satt seg ned i snøen og du kunne se at det rant litt ut av det ene buksebenet (gummibuksene hadde jo ikke strikk under benet). Jeg trodde jeg skulle dåne. De fleste hadde ikke fått det med seg, men her hadde tre jenter tissa i gummibuksene sine. Etter hvert kom vi på bussen igjen. Da hadde jeg ikke en sjanse. Jeg satt på samme setet, igjen med Anniken oppå meg, og måtte prøve å tisse litt i buksa. Jeg tissa litt, og kroppen skalv. Jeg holdt opp en stund, men klarte til slutt ikke å holde tilbake. Jeg tissa i oljebuksa mi. Jeg var alene da jeg kom hjem, og lekte litt i snøen for meg selv. Med en gang jeg kom hjem satte jeg meg i søla, tok litt på meg selv og fikk en kjempeorgasme. Jeg holdt på et par timer og tissa på meg enda en gang med nok en kjempeorgasme.
Av alle minner jeg har er dette det sterkeste. Det er nok for meg å tenke på episoden, og jeg er heltent med en gang. Ofte tar jeg på meg oljebuksa og leker i snøen på samme måte som vi gjorde den gang da vi ventet på bussen. Jeg tisser på meg, tenker på Anniken og kommer som en foss. Fetisjen min er så sterk at den, på det sterkeste, setter alle andre tanker tilside.

En annen gang, senere, skulle vi på klassetur i niende. Det var vått og sølete, og tre jenter hadde på seg oljebukse. Hele dagen gikk de rundt i de våte oljebuksene sine. Jeg trodde jeg skulle bli gal.

Et av mine livs største kjærligheter var ei jente i tredjegym. Bortsett fra litt tullekyssing en gang, kom jeg aldri i nærheten av henne. En gang jeg traff henne og noen andre etter skolen var det regnvær, og hun hadde oljebukse på seg!! Hun var så utrolig deilig, og jeg klarte ikke tenke på noe annet enn henne og oljebuksa hennes. Jeg tror jeg holdt på å runke meg i hjel tiden etterpå. Jeg var 18 og kunne og faktisk måtte - kjøre på nokså mange ganger i døgnet.
Det er klart at alt dette påvirket min oppvekst. For det første, som sagt, lurte du på om du var den eneste i verden. For det andre, det kunne være vanskelig å konsentrere seg. Gjennom ungdomsskolen og gymnaset, og for den saks skyld også på universitetet, mistet jeg fokus hvis det dukket opp oljebukser som igangsatte fantasien min. På universitetet i Oslo, på Blindern, har de klart å plassere barnehager overalt. Der jobber det mange tanter, som baser rundt i søla med ungene iført oljebukser. Ofte går de rundt på området også, iført barnehageklærne sine. Dette er slitsomt for en som tenner på oljebukse. En gang stod jeg i matvarebutikken på Blindern. Ei barnehagetante på la oss si 25 stod foran meg og kjøpte mange små is. Hun var iført sølete oljebukse og det luktet gummi av hele jenta. Du skjønner, jeg jobber i barnehage, jeg, da er det sølete gummibukser som gjelder, sa hun. Sa hun!! Du er jo søt, da, svarte jeg, og hun smilte og gikk. Hva hun igangsatte hos meg, ja det skulle hun ha visst..

Bakgrunnen min er helt normal. Helt normale foreldre, ingen problemer av noe slag. Jeg endte som nevnt opp på Blindern, altså universitetet i Oslo, med embedseksamen og doktorgrad. På mitt riktignok noe snevre område, er jeg blant de beste i landet. Jeg har en kjempespennende jobb som tar mye av min tid og energi. Jeg lever alene, har aldri vært gift og har ikke barn. Min fetisj har åpenbart spilt en stor rolle for denne ikke-delen av livet mitt. Har jeg funnet den rette, har ikke hun villet ha meg og omvendt. På en måte tror jeg kanskje at min fetisj har redusert behovet for vanlig sex. Jeg klarer å få kjempeorgasmer uten partner og uten å ha kjæreste. Jeg innbiller meg at en slik sterk fetisj blir et substitutt for en partner. En fordel er at det gir meg flere tenningsmønstre. Jeg kan ha fetisjrelatert sex om morgenen, og onanere normalt med normale jentefantasier et par timer senere. I en alder av over 40 har jeg i gjennomsnitt kanskje to orgasmer per dag. Jeg innbiller meg at det er bra for hjertet..

Jeg har hatt noen kjærester. Jeg har aldri fortalt noen om min fetisj, ei heller de kjærestene jeg har hatt. I mine kjæresteperioder var jeg noe mindre aktiv på fetisjfronten, delvis fordi jeg var mindre alene og delvis fordi normal sex var mer utbredt.

De siste årene har jeg imidlertid ikke hatt kjærest, og min fetisj har bare blitt større. Det skyldes nok at jeg de siste årene selv har blitt mer aktiv på internett. Ved å dele mine fantasier med andre øker den seksuelle nytelsen ved å utøve fetisjen. Jeg har skrevet historier som jeg har lagt ut på ulike nettsider. De siste par årene har jeg først og fremst vært inne på nettsiden ABDL Scandinavia, altså den nettsiden dette er lagt ut på. Det er artig å se hvordan folk har ulike varianter av fetisjen bleier. Personlig er jeg helt opphengt i bleie og oljebukse, jeg er ikke interessert i å leke baby med smokk osv. Synes likevel det kan være deilig å leke liten. Hele det å leke liten, bruke bleie og oljebukse, og å sitte i søla og tisse på seg, virker utrolig avslappende. Det er så deilig, når jobb og alt mulig går deg i mot, bare å ta på bleier og tisse i buksa.

For en stund siden leste jeg et innlegg på SOL.no skrevet av en mor til ei jente på 13. Hun var bekymret for at jenta hennes kunne ha en bleiefetisj. Jenta hadde ved et par anledninger tisset på seg med vilje, moren hadde oppdaget hennes interesse for bleier osv. Det oppstod en diskusjon rundt dette, mange var involverte. Halvparten av innleggene var uten verdi og til dels useriøse, men mange innlegg var interessante. Jeg kjente meg igjen i morens beskrivelse. Spørsmålet var om moren skulle konfrontere det hele med datteren. Ville det hjelpe på noen måte? Ville jentungen med litt hjelp kunne kvitte seg med bleiefetisjen hvis hun nå hadde en slik? Argumentene gikk begge veier. Det er jo ikke sikkert hun faktisk har en bleiefetisj, sa enkelte, kanskje hun bare gjør det uten helt å vite hvorfor. En 13-åring kan jo finne på hva som helst uten spesiell grunn. Mulig det, jeg vet ikke. Men en ting er jeg sikker på, og det vil jeg si til moren, at dersom hun har en bleiefetisj like sterk som min, så har jentungen din enorme krefter i kroppen som hun ikke kan styre. Om hun ennå ikke er i full gang, er det bare et tidsspørsmål før vesla ved passende anledninger tisser på seg, med eller uten bleie, sånn eller sånn avhengig av hva slags retning hennes fetisj tar og får de sterkeste orgasmer!! Jeg er hundre prosent sikker på at så vil skje, hvis hun altså har denne fetisjen. Og mamma kommer ikke til å klare å gjøre noe med dette. Jeg er også nokså sikker på at dersom en fetisj først har satt seg, så er den kommet for å bli. I forhold til meg selv og mine jevnaldrene har denne 13 år gamle jenta to fordeler: Hun kan forholde seg til dette via internett, hun vet at hun ikke er alene og kan få mye støtte hos andre likesinnede. Dessuten, og delvis som et resultat av internett, er fetisjer blitt mer akseptert. Bleiefetisj er riktignok ikke akseptert på samme måte som gummi, latex, sko, og mye annet, men tiden jobber for henne. Hvis noen som leser dette er kjent med historien til moren, må dere bare gjøre henne kjent med min historie. Historien kan lett finnes/googles på nettet/SOL.

Sånn går no dagan. Jeg lever med fetisjen min på godt og ondt. Egentlig har jeg sluttet å gruble så mye. En periode, noen år, særlig på universitetet, var jeg i en fase der jeg filosoferte rundt temaet, Hva er normalt? Det kan vel ikke være normalt å gå rundt og bli kåt av å tisse i buksa? Herregud, jeg har hatt mange rare tanker. Nå gir jeg beng i alle slike tanker, det fører ingen steds hen, en blir bare dum av det. Av og til tenker jeg at det hadde vært lettere uten denne fetisjen. For en stund siden var jeg vitne til en situasjon der et forholdsvis stort barn tissa på seg i gummibuksa. Mammaen måtte ta gummibuksa av og jentungen var dyvåt. Det tente meg fordi det vakte minner, minner som er så sterke og som sitter helt fastlåst inne i hodet mitt.
Men samtidig, merk mine ord. På alle andre områder her i livet er jeg helt normal, jeg jobber mye, er nokså flink, har undervist og sensurert hovedfagsstudenter på universitetet i en årrekke, elsker fotball og øl, men også opera og annen klassisk musikk.

Jeg har ennå ikke pratet face to face med andre som har samme fetisj. Jeg mailer med mange som er inne på forumet ABDL Scandinavia, og det gir meg mye glede. De jeg mailer med er helt vanlige personer ser det ut til. Noen har ytret ønske om å treffe meg, eller snakke med meg på telefonen. På mange måter ville det vært interessant, men jeg vet ikke helt om jeg tør. Jeg beundrer særlig de som tør stå fram med bilde på ABDL Scandinavia. Jeg er ikke tøff nok til det.

For et par år siden hadde jeg en interessant opplevelse. Jeg var i et middagsselskap. Samtalen begynte fordi jentungen på 5 år tissa i buksa. Foreldrene fortalte at hun hadde begynt å tisse på seg igjen, særlig i barnehagen. Visstnok var det slik at mange av ungene der var inne i en fase hvor de ikke gadd gå på do (pga. mye klær). Mannen til ei dame sa da til kona si at du som drev med seiling tissa jo på deg til langt opp i tenårene. Hun fortale da at hun og mange med henne tissa på seg når de var ute og seilte. Det var helt umulig å holde seg. Det hadde utbredt seg en slags tissekultur i gjengen deres, og normalen var å bli våt i buksa. Hun sa at mange også foretrakk å bruke bleier, men jeg er usikker på om det gjaldt henne. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å avsløre min enorme interesse for dette ved å spørre. Den aktuelle alderen tror jeg var 14-18 år. I den anledning fortalte hun også at både hun og flere av de andre ofte tissa i buksa i skibakken. Hun mente at særlig jenter måtte få lov til det fordi det er litt vanskeligere for jenter enn for gutter å gå på do. Hun sa at moren aldri ble sint. Moren hadde heller nærmest oppfordret henne til å tisse på seg fremfor å holde seg når det var ubehagelig. Jeg tror ikke denne damen hadde noen fetisj knyttet til dette. Hadde hun det hatt, ville hun trolig vært mer blyg. I løpet av denne samtalen var det flere som kommenterte tisseulykker eller tissing i buksa med vilje fra barndommen og ungdomsårene. De fleste som sa noe i sakens anledning, fortalte om tissing i buksa under lek og i skibakken, opp til nokså høy alder. Jeg sa ikke så mye, det var først og fremst jentene som pratet. Jeg fortalte imidlertid at mor en gang hadde sagt at jeg og mine venner ofte tissa i buksa med vilje når vi var ute med gummibukse, men at jeg nå ikke husket så mye av det (hvilket var blank løgn og en understatement). Etter hvert skiftet vi samtaleemne, men naturlig nok merket jeg meg alt som ble sagt.

Ha det fint alle sammen