Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Anikken visteikke helt hvordan hun skulle takkle det spørsmålet, hun ville jo si det. Men alikevell ikke, så nå sto hun der. Både Kari, Kamilla og lille Ida ventet på ett svar.

"Ehhh.....emmmmmm....syns det så godt?, men har nok på meg det ja!"
Stottret Anikken frem, til sin overaskelse bare smilte Ida og de to andre jentene.
Anikken smilte tilbake og la til,"Siden dere nå vet om bleiene, så kan jeg like godt inrømme at jeg sover med de hver eneste natt også!"
"Derfor sengen din var helt tørr etter natten til tross for all brusen og slikt?!" Konstaterte Kamilla litt lettet etter at hun ikke hadde klart å holde seg over natten og tisset i senga.
Anikken forklarte at hun sov med bleier hver eneste natt og det hadde hun gjort siden hun var født, og hun forklarte at hun hadde lyst til å prøve å ha de på om dagen også. Og at hun lenge hadde hatt lyst til å fortelle både Kari og Kamilla om de, og de var årsaken til at hun ikke hadde sovet over no særlig hos noen utenfor familien.
Kari sa at hun var jo fortsatt den samme jenta om hun brukte bleier eller ei, noe Kamilla også var enig i. Kamilla poengterte også at etter nattens hendelser var det fler som burde hatt bleier på seg mens hun hummret litt og dyttet borti Kari.
Ida sa hun syntes det var bra hun ikke var alene om å ha bleie på seg siden da slapp hun å være den eneste som ikke måtte inn for å gå på do.
Anikken bare smilte til det og satte seg ned på ake brettet og foreslo første mann ned, og alle stilte seg opp for å kjøre om kapp, og de tellte ned og satte av gårde ned bakken. De lå veldig likt alle fire nedover bakken, mot bunnen av bakken var det veldig likt men de hadde det så morro at de så ingen av de hvem som vant. Jentene ville kjøre mer, å satte kursen på ny opp bakken.
Kamilla kjente at hun burde ha vært på do å fortalte dette til de andre.
"Tiss i bukksa bare, det har du jo gjort en gang før alt!" Kom det fra Kari som ikke var så mye mindre trengt selv.
Anikken foreslo at de kunne gå hjem så de fikk gått på do, Kamilla likte den ideen og Kari ble også med på den. Ida og Anikken hadde ikke helt behovet, men ble med de å. Kamilla begynnte å gå fortere og fortere og til slutt stoppet hun helt opp. Nesten fremme ved huset til Kari.
"Hva skjer?!" kom det fra Kari.
Kamilla ble stående helt stille i 8-9sekunder føre hun svarte med ett par små tårer i øyekroken,"jeg rakk det ikke! Jeg har tissa i bukksa igjen!"
Anikken, Ida og Kari så på Kamilla og fortalte at de fikk kjappe seg hjem.
De gikk opp trappa til huset og inn i gangen, først når ikke snøen kråsa under støvlene enn kune høre at det surkla i dem. For hvert skritt hun tok kunne enn høre at det var vått i de.
Moren til Kari kom de i møte og var litt overasket over at de ikke var ute så lenge, men hun merket fort hvorfor.
Hun sukket litt og sa til Kamilla,"Kom nå her så skal jeg hjelpe deg litt med dette!"
Hun tok tak i Kamilla og ledet henne inn på badet og fikk satt henne ned på doen med alle ute klærne på. Nå kjente Kamilla virkelig hvor våte klærne hennes var.
Moren ropte på Kari om at hun fikk finne noen gammle støvler på boden, så kunne de snart gå ut å leke igjen.
Men nå var det Kamilla moren måtte hjelpe litt.
Hun fikk drat av henne støvlene som surklet godt når hun dro de av, så var det å få av sokkene. Hun ga beskjed til Kamilla om at hun måtte reise seg, så hun fikk dratt ned ute bukksa som hadde blitt gjennom våt på innsiden, jogge bukksa var like dan. T-skjorta og opp var knusk tørt, så det lot hun være på. Hun fant frem en klut og fuktet den med lunket vann og ga den til Kamilla og bedde hun vaske av seg all tisset. Moren føk ut av badet, inn på boden og rommsterte litt mer. Så kom hun ut igjen med en "ny" ute bukkse. Denne var akuratt passe til Kamilla tenkte hun. Den hadde seler over skuldrene og strikk under bena. Helt lik som Ida sin omtrent.
Hun forsvant inn på badet igjen. Og begynnte å forklare for Kamilla om at viss om atte dersom atte. Og for å være på den sikkre siden og den biten der. Så fikk hun beskjed om å legge seg ned på håndkledet som hun brettet ut. Kamilla skjønnte godt hva det betydde. Moren til Kari gikk nå bort til ene skapet hvor hun hadde nå organisert det hun tidligere hadde i de svarte posene. Når hun snudde seg til Kamilla igjen, så var det lite tvil. Der sto hun nå med en hvit tube i ene hånden og en stor tykk hvit bleie i den andre. Sånn her må til om vi skal klare oss ut en dag til, siden nå har vi nesten ikke klær og undertøy igjen. Så løft opp ruumpa de litt, så jeg får lagt under denne. Hun brettet den ut og la den pent under Kamilla som ikke turde annet, hun smørte hun inn i skrittet og helt ned og over hele rumpa og forklarte til Kamilla at det var en zink salve som skulle forebygge og hindre sår rumpe om uhellet skulle være ute. Hun brettet opp bleien i front. Tapet igjen systematisk og passe stramt så den satt godt. Det var vell ikke så ille sa hun til Kamilla som rødmet godt og prøvde så godt hun kunne å gjemme ansiktet bak armene sine. Hun kjente at en ny og tørr strømpebukkse ble dratt oppover bena og fikk nok en gang beskjed om å løpte på baken. Å i ren reflex så løftet hun på seg.
Hun ble så etter dette hjulpet opp å fikk beskjed om å ta på resten av klærne og fikk tildelt en jogge bukkse fra skuffen til Kari inne på badet.
Kamilla gjorde så godt hun kunne og kledde på seg, men merket at bleien var der, den syntes like godt som Anikken sin gjorde sist hun så den. Og fikk beskjed om å gå ut til de andre når hun var ferdig.
Moren gikk på gangen å spurte Ida om hun trengte skift, noe hun ikke gjorde å forklarte at hun var helt tørr enda og smilte. Moren så på Anikken som bare ristet på hode og smilte. Moren ba de andre gå ut så lenge, men sa at Kari måtte vente litt.
De andre gikk så ut, både Anikken, Ida og Kamilla som prøvde å late som ingen ting.
Kari derimot som var igjen inne fikk beskjed hun å om gå inn på badet.
Hun lurte på hvorfor og fikk kjapt svar av moren,"Fordi jeg bestemmer her og dere har tisset alt for mye i bukksa sisste dagene til at jeg gidder å vaske så mye klær!"
Kari skjønnte nå hva som ville skje. Hun labbet inn på badet, så håndkledet og smatt av seg jakka å hev den på golvet å la seg ned.
"Så flik jente jeg har, så du husker fortsatt hva som var rutine!" Roset moren henne med mens hun tok av støvlene og kneppet opp selene som hun å hadde dro ned ute bukksa og like ens med jogge bukksa hennes. Til forskjell fra Kamilla var ennå Kari tørr, så moren fikk en lett jobb. Så hun gikk bort i skapet og fant frem samme type bleie Kamilla hadde fått. Hun satte seg ned på huk og i det hun skulle skyve bleien under, så løftet Kari på rumpa som om det var helt normalt, bleien ble lagt pent på plass der den skulle. Kari slappet av og la seg ned på den. Moren smørte så inn på samme måte som hun hadde gjort med Kamilla og sa til Kari at må du på do så er det slik som sist du brukte de. Hun brettet opp og tapet igjen som sist. Og dro opp strømpe bukksa og samme skjedde nå, Kari løftet og fikk den helt opp og fikk hjelp opp fra gulvet. Og moren hjalp på med jogge bukksa og resten av ute klærne. Kari merket godt at denne var tykk, mye tykkere enn det hun husket. Hun fikk på støvlene og ute jakka, så ble hun sendt ut til de andre.

Der sto de nå alle fire. Alle med hver sin tilsynelatende bleie rumpe og ake brett.
"Nå var dere jammen meg søte!" Sa moren og bede de leke pent og være forsiktige.

"Vell, ser ut til att vi alle har på mer enn bare ute klær?!" Sa Anikken som fort la merke til både Kamilla og Kari.
Kamilla tok seg litt til skrittet og kjente over baken og sa det kjentes jo ikke så ille ut og virket jo som en pute på en måte.
"Ja og ikke bare det, må du på do så slipper vi å gå inn!" Sa Kari med en nesten overbegeistret stemme som tydlig sto der å kjente godt på utsiden av bukksen på hvordan bleien var.

Jentene gikk på nytt opp på toppen og satt seg på hvert sitt ake brett og som Kamilla hadde sagt, så kjentes den ut som en pute.
"Du har faktisk helt rett Kamilla, det kjennes ut som en pute!" Sa Kari. Som tydlig koste seg der hun satt.

De telte ned på ny og satte utfor bakken. Halvveis brå stoppet Anikken akebrettet, hun fikk en følelse. Prøvde å presse den bort og satte fart igjen. Når hun kom ned til de andre så kom den tilbake.
"Hvorfor stoppet du?" Lurte Ida på, som var nysjerrig av natur.
Anikken hadde ikke no lyst til å si helt hvorfor og rodde det bort med at hun hadde sklidd på brettet og hang fast med bremsen nede.
Og Ida kjøpte den.
Å de begynnte å gå opp igjen, da Anikken fikk samme følelse på ny. Hun visket til Kari som fikk store øyne av overaskelse og sa det fikk bare skje om det skjedde. Å Anikken ble litt mer stresset.
Hun visket på ny og spurte om hva hun hadde gjort.
Og fikk på ny tilbake,"Vist du vill vite det, så stå her med meg!" Kari sa til Ida og Kamilla at hun og Anikken skulle se de hoppe på vei ned og de ble stående her og vente.
Ida og Kamilla tusslet videre. Det var ett lite stykke helt opp.
Kari så på Anikken og sa,"Gjør som meg nå!"
Anikken ble litt forfjamset, men skjønnte hva hun mente. Kari satte seg litt på huk, Anikken fulgte etter,"Nå må du enten slappe helt av, eller presse alt du kan! Det er opp til deg!" sa Kari som tydlig la mye makt i det. Hun ble tomat rød i fjeset og kreetset litt og Anikken gjorde det samme. Hun merket hvordan den kom ut. Hun kjente at bleien strammet seg litt i det den kom ut. Hun presset mer, kreetsethun å, mens hun presset for å få det til kjente hun det sildret ned i fronten av bleien å,
Slik ble de sittende noen minutter helt til det ikke kom mer. Midt i bakken satt de som to treåringer å bæsjet i bleia si begge to. De var mer optatt av å gjøre sitt i bleia at de fikk ikke med seg Ida og Kamilla som for forbi. Men de to så dem.

Kari og Anikken satt fortsatt på huk da de andre kom opp til de.
Og Ida lurte på om de snart var ferdige, så de kunne bli med på neste tur.
Anikken rødmet der hun satt og reiste seg opp.
Kari reiste seg hun å, men langt mindre flau en Anikken.
"Vell, har en bleie på seg så har en bleie på seg!" Sa Kari bekymringsfritt godt i minne hva hennes mor hadde sagt.
Kamilla derimomt så ut som ett spørsmålsteg der hun stod og spurte,"Hva mener du?!"
Kari fortalte at hun måtte, så hun hadde både bæsjet og tisset på seg i bleia.
"Sånn helt seriøst liksom, du tuller ikke med meg?!" Sa Kamilla smått sjokkert.
Kari forklarte på ny at hun måtte sånn og hun hadde jo bleie, og vist det var no trøst. Hadde Anikken også gjort det.

Kamilla ble veldig betenkt og studerte de to nøye og tenkte for seg selv at hun hadde jo rett,"Så om jeg må, så må jeg det å!"

"Ja det stemmer nok Kamilla!" Sa Kari og satte i vei opp bakken sammen med Anikken.

Ida og Kamilla kom bak de opp bakken og Kamilla lurte nå fælt på hvordan det var.
Så hun spurte Ida om hun ofte brukte å gjøre i bleia når hun var ute å akte.
"Tisser i den hver gang, og må jeg mer så gjør jeg det å!" Sa Ida og begynnte å forklare om hvordan det hadde seg at hun fortsatt brukte de og at Kari omtrent netopp hadde sluttet. Litt over ett år siden, så hun var egentlig vant med de. Avsluttet Ida før de var helt på toppen.

Anikken skulle nå sette seg ned på akebrettet sitt, hun var spent, hun kunne ikke huske sist hun hadde gjort dette. Hun hadde jo ikke bæsjet i bleien på mange mange år. Nå satte hun seg ned og hun satte seg sakte for å kjenne etter. Hun følte det flyttet seg fra en plass i bleien til å spre seg utover både fremmover og bakover. Hun rugget litt når hun hadde fått satt seg helt ned. Hun kjente hvordan det fordelte seg utover og tenkte lite på hvilket griseri hun lagde i bleien. Hun kjente hun måtte tisse mer og slappet av og kjente tisset som banet seg vei igjennom den fylte bleia. Den ble nok en gang varm, hun likte følelsen hun fikk. Nå hadde hun bare lyst til å sette utfor. Hun sa til de andre at de burde snart komme seg inn, føre det for mørkt ute. De satte seg til de andre også, Kari kjente på samme måte som Anikken hadde gjort. Hun satt å smilte der hun nå ventet på att noen skulle telle ned.

"3......2........1..........GÅÅÅÅÅÅÅ!"ropte Ida for full hals.

De akte den siste turen ned, Anikken kjente hvordan alt i bleien bevegde og jobbet seg rundt i bleien. Lite tanke hadde hun gitt at de skulle inn. Hun hadde blitt revet med av lyster og nysjerrighet. Og omsider var de på bånn av bakken. Og veien hjem ventet.
De var nede alle fire og Kari spurte sin søsster om hun hadde gjort mer enn å tisset på seg.
"Ikke enda, men om jeg rekker helt hjem vet jeg ikke!" svarte Ida som gikk saktere og saktere.
"Må du bæsje?" spurte Kari henne om.
Ida trengte ikke si noe for å besvare det spørsmålet.
Fordi der satt hun på huk som ett annet bleie barn å kretset og stønnet, rød som en tomat og presset på. Kamilla tittet nøye på og så hvordan haken hennes vokste fra å være nesten ikke synlig til å få en stor kul på den lille jente rumpa. Ida satt slik en liten stund hun også. Hun reiste seg opp og sa hun var ferdig og smilte bretd.
De gikk siste biten hjem, men så....... helt ut av det blå kunne hun høres, hun var synlig og hun kretset, rød som en tomat! På huk satt hun også nå, Hun kretset på ny, hardt og lenge.
Det gikk i døren og ut kom moren til Kari.
"Gå inn dere jenter, så lar vi Kamilla gjøre seg ferdig i fred!"

Mer kommer i løpet av kort tid.