Våte historier - wetstories.ueuo.com | |||
| Hyttejenta
Nr.46 "Jeg tror jenter tenker for mye"
Nå har det vært skikkelig mye bra her på forumet i
det siste! Da skal jeg smette inn med en historie i Hyttejenta-serien, denne gangen har jeg skrevet hele selv happy.gif Gi meg noen komentarer da, jeg venter spent! Nr. 46 «Jeg tror jenter tenker for mye» Jeg sto i stallen og gredde hestene, solen tittet akkurat inn gjennom den åpne porten. Det var kaldt, og bare varmen fra hestene gjorde at jeg kunne så der uten jakke. Selv om jeg ikke skulle ut å ri, hadde jeg tatt på meg fullt rideutstyr. Ridevesten, lekre ridestøvler i lær, og nei, de var ikke nypusset, men slitt og litt møkkete slik som ordentlige ridestøvler skal være. Også var det buksa da, den gamle beige ridebuksa som strammet litt mellom lårene og som Geiri likte så godt. Jeg tenkte tilbake på fjellturen som jeg og han hadde sammen, det var blitt et år siden nå. På en måte føltes det så nært, på en annen møte så uendelig lenge siden. Jeg lot børsten gli sakte gjennom manen til Freia, den var egentlig ganske fin fra før, og hadde få floker. Jeg mumlet litt med henne, fortalte henne de dypeste innerste følelsene i hjertet mitt. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mumlet, jeg bare tømte meg for alt jeg tenkte på, og noe som jeg ikke helt fikk til å sette ord på. Det var det fine med å snakke med dyr, du trenger ikke å vite akkurat hvordan du skal stokke ordene. Kanskje vet jeg nesten ikke hva jeg tenker og føler heller, men bare tømmer meg for alt jeg har på hjertet. Jeg føler ofte at de gir noe tilbake. Jeg koser med Freia, ser henne inn i øynene, hun ser tilbake. (Ste)Faren min kommer inn fra fjøset og går rolig mot meg. Uten at jeg sier noe som helst omfavner jeg ham og gir han en god klem fullt av blondt hår. Han tar tak rundt meg og løfter meg så vidt fra gulvet, gode pappan min, alltid så snill og god mot meg. Jeg kjente at beina fikk feste mot plankegulvet igjen, og han slapp taket. Jeg vet ikke helt hvorfor, men en tåre slapp fri og rant langsomt nedover kinnet mitt. «Hva er det, jenta mi» sa pappa med sin rolige, varme stemme. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hva var egentlig dette? Jeg kjente jeg ikke hadde en topp dag, at jeg kanskje var litt trist, men jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle ha det såpass dårlig at jeg begynte å gråte stille der jeg sto sammen med pappa. Pappa løftet meg forsiktig opp og la meg i høyet, selv satte han seg på en melkekrakk og bare så på meg en stund. «Kjære jenta mi,» ba han, «fortell meg hva det er du tenker på.» Jeg følte en sånn varme for pappa, så godt og trygt at han satt der, rett ved siden av meg og ville prate med meg. Den gode, varme stemmen hans fikk meg til å føle meg så trygg at ingen verdens farer kunne ramme meg akkurat nå. Jeg ville så gjerne fortelle ham alt jeg følte, alt som tynget i meg. Det var ikke lett. Jeg visste jo ikke engang hva jeg følte! Pappa satt å så bekymringsfullt på meg, lenge. Jeg vridde og vred tankene for å prøve å finne noe, et eller annet som fikk meg til å reagere slik som jeg gjorde nå. «Du vet du kan dele alt med meg, lille venn, det vet du.» prøvde pappa. «Jeg vet det.» sa jeg, uten å se på ham, men jeg mente det virkelig. «Jeg bare vet ikke helt hva det er egentlig.» Pappa nikket rolig med hodet. Nå kom tårene for alvor og jeg la meg ned i høyet og skjønte ikke hva som gikk av meg i det hele tatt. Pappa strøk meg i håret, den store, myke hånden hans var god mot meg. Den luktet fjøs, slik som også jeg luktet fjøs, og høyet jeg lå i. Geiri pleide å lukte fjøs, av og til. Jeg husker hvordan vi klemte hverandre og begge luktet herlig fjøslukt. Jeg husket Lise på hesten, hun hadde bæsja på seg. Søte Lise. Pappa sluttet å stryke meg over håret og satt nå bare å så på meg og ventet på at jeg skulle begynne å snakke, han skjønte jeg trengte tid. «Geiri.» begynte jeg. Det var det eneste jeg fikk fram. «Hva med Geiri?» spurte pappa, «Han er hjemme denne helgen, er han ikke?» Jeg nikket. «Har han ikke ringt?» spurte pappa. «Jeg ristet på hodet.» Det ble en liten pause. «Men du skjønner vel at han ikke alltid kan ringe deg vennen, han har jo masse andre venner også ikke sant, familie også. Jeg har jo skjønt at dere har et spesielt vennskap, men du kan jo ikke forvente at han kommer innom hver gang, han er jo veldig sjeldent hjemme nå som han studerer langt hjemmefra.» «Jeg jeg skjønner det pappa, det er ikke det heller.» Nå var jeg på nippet til å bli frustrert, hvis ikke hjernen min klarte å finne ut hvorfor jeg følte meg så nedfor snart trodde jeg jeg kunne fly på veggen! Jeg prøvde å tenke igjen. «Det er Lise» fikk jeg stotret fram etter en stund. «Ja,» sa pappa «Hadde dere det ikke fint på hytta sammen?» spurte han. «Jo da! Da var det kjempefint!» sa jeg. «Vi ble godt kjent med hverandre der oppe.» sa jeg, etter enda en lang tenkepause. Pappa så på meg med et forstående blikk. «Ja,» sa han, «du var i alle fall passe blid da du kom tilbake.» Det hadde han jo rett i, jeg hadde strålt som en sol hele den uka. «Å, pappa, jeg trodde nesten» Jeg brast i gråt igjen, jeg la hodet i hendene og bare og bare gråt. Jeg kjente høyet rundt meg, samtidig som jeg fikk en varm og god følelse mellom beina. Pappa tok hånden min og satte seg nærmere med hodet rett ved siden av mitt. «Å, pappa, jeg tror jeg tisser meg ut!» hvisket jeg. Pappa knuget hånden min. «Så, så.» sa han lavt mot øret mitt, «det er ikke første gangen, er det vel?» Jeg så på ham med våte øyne, han bare så tilbake med det rolige blikket og fortsatte å holde meg i hånda. Etter en lang pause kjente jeg at jeg ikke lenger tisset, jeg så opp på pappa igjen. Han tok den ledige hånda og tørket tårene fra kinnet mitt. «Jeg og Lise hadde det så godt sammen, jeg trodde nesten hun ville bli sammen med meg etter hvert. Jeg var skikkelig forelsket i henne.» Det hele plumpet ut av meg akkurat som tisset som akkurat hadde kommet i buksa uten at jeg merket at det begynte. «Åå, jenta mi» sa pappa, og nå så han også trist ned på meg. «Men hva skjedde? Er dere ikke venner fremdeles?» «Joda,» sa jeg, «men alt er annerledes nå.» Og for første gang klarte jeg å holde tårene tilbake. «Lise er blitt sammen med Geiri, hun sa hun elsket han!» Pappa så på meg, skikkelig trist i øynene. «Men, vennen min, da var vel bare Lise på et litt annet sted enn du trodde, ikke sant?» «Joda,» svarte jeg, «men vi hadde jo kysset og alt!» «Du og Lise, eller du og Geiri?» spurte pappa. Jeg smårødmet litt «Begge deler.» sa jeg. Pappa måtte smile litt, jeg kjente jeg dro litt på smilebåndet jeg også. «Men kysset ikke Geiri og Lise hverandre da?» «Jo,» svarte jeg, «men det gjorde jo Geiri og Brunett også, men Brunett var jo sammen med meg! Jeg trodde det var meg Lise var interessert i.» Igjen måtte jeg stoppe og tenke «Men jeg burde vel ha skjønt det, det var jo han og Lise som var mest sammen, de delte jo seng til og med.» Det siste kom over leppene mine sakte og trist, som om jeg egentlig ikke ville si det i det hele tatt. «Men er du ikke glad for dem da?» spurte pappa, «Synes du ikke det er fint at to av dine beste venner er blitt sammen?» Nok en pause. Jeg tenkte på hva jeg følte. Geiri og Lise, de var altså kjærester nå. Lise sa hun elsket Geiri, virkelig var forelsket i ham. Hadde jeg vært forelsket i Geiri? Jeg vet ikke. Jo, kanskje en gang eller to, han var virkelig en spesiell del av meg. Men nei, det hadde alltid vært klart, vi kunne ikke bli sammen, uansett. Lise var jeg forelsket i. Å ja, så forelsket jeg var i henne. Så på henne i smug på skolen, drømte om henne om natten. Jo, jeg var nok kommet mye lenger i vårt vennskap enn hun var. Og jeg som trodde hun lekte med Geiri bare for moro skyld! Da hun kysset meg første gang, og i bilen til Geiri på vei til toget, da trodde jeg vi var i ferd med å bli skikkelig jentekjærester. Pappa så på meg, rett inn i øynene. Jeg hadde nesten glemt at han var der. Hvor mye av dette hadde jeg egentlig sagt høyt? I alle fall så han på meg som om han forsto alt nå. «Det ordner seg nok,» sa han, og smilte mot meg. «Kanskje vil dere tre ha det like moro sammen selv om det ikke er du som er sammen med Lise. Kanskje blir det akkurat like koselig som da Brunett var her.» Han strøk meg over kneet før han reiste seg. «Du burde gå opp å skifte sa han, og så ned på den våte buksa mi. Jeg nikket og reiste meg og gikk etter han, litt lettere til sinns. Jeg plukket opp mobilen på veien og så på den. Jeg hadde fått melding. Det var fra Geiri; «Jeg kommer innom i morgen hvis det er ok, jeg tar med meg Lise. Kanskje vi kan finne på noe gøy wink.gif» Jeg kjente at smilet formet seg om munnen. Så hadde han ikke glemt Hyttejenta si allikevel, jeg trykket fram et «OK!» og sendte. Jeg gledet meg til i morgen! Jeg gikk opp for å skifte, utenfor badedøra ble jeg stående. Så byttet jeg retning og gikk inn på rommet mitt i stedet, jeg fant ut at jeg måtte ha litt tid for meg selv og tisserumpa mi Hyttejenta |