Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Kristine og Malin - del 16

Om saftglass og en gammel venninne, del 1
Historie nr.16 i serien om Kristine og Malin
Kristine sov lenge den morgenen, nesten like lenge som den dagen hun tisset seg ut. I dag klarte hun å holde seg. Det var stille i huset, pappa måtte ha dratt på jobben allerede. Hun kikket bak gardina, ja, bilen var borte. Hun hoppet ut av senga, hun sov bare i en si nattskjorte. Den hang lett på henne og danset rundt de smale hoftene når hun tok en piruett på gulvet. Hun husket at hun hadde drømt om å bli ballerina da hun var mindre, plutselig kjentes det underlig lenge siden. Hun kjente den kjølige luften mot kroppen mens hun snurret rundt, brisen kilte mot tissen under skjorten som var nesten som en kjole for henne. Hun tok den av, hun hadde hørt på TV at det var sundt å av og til gå uten klær «slik Gud hadde skapt oss», eller hva det het. Hun lo litt for seg selv mens hun danset ut av rommet og følte seg fri og glad. Bekymringer som om noen så henne, eller at pappa kom tilbake for å hente noe, nei de eksisterte ikke i dag, det var som hun var vokst fra dem. Enda tenkte hun på kvelden før du hun fikk sitte oppe med de voksne til sent på kveld. Og det enda hun hadde tissa på seg tidligere på dagen! Tissa ja, hun måtte vist litt nå også. Når hun kjente etter så hadde hun faktisk litt vondt i magen. Kanskje hun måtte bæsje? Det hendte at hun fikk ganske vondt i magen når hun måtte bæsje, det var alltid en ubehagelig følelse når denne følelsen kom og hun enda var på skolen. Hun husket hun ofte satt og kjente at hun skulle vært på do. Kristine, som mange andre jenter i klassen, likte ikke å bæsje når hun var på skolen. Doen der var liksom ikke som hjemme. Dessuten var det mange båser med tynne vegger, og alle kunne vel høre at nettopp hun bæsja. Men nå var hun jo hjemme, så hun kunne bare gå på do. Og fortsatt strålende som en sol danset hun inn på badet og satte seg.

Det var nesten rart å sette seg på do slik, uten å ta av seg noe. Hun måtte nesten se ned for å forsikre seg om at hun ikke hadde truse på seg. Men nei da, det var ikke annet enn blank og myk hud som gikk ned mellom bena. Hun kjente følelsen i magen, og hun presset litt. Det kom en fis, og hun ble automatisk flau og kikket rundt seg. Men hun var jo hjemme alene, og kunne gjøre akkurat som hun ville, hun var fri. Så hun presset på, og slapp en enda større fis, hun nesten lo der hun satt. Men noe bæsj kom det ikke, samme hvor hardt hun presset. Hun tok litt papir og tørket en gang der bak, bare for å være sikker, å tisse hadde hun helt glemt. Hun åpnet skapet for å finne seg en truse, da hun plutselig oppdaget bleiepakken som sto like ved. Hun brukte ikke lang tid på å bestemme seg. Hun kjente fortsatt den lille knipen i magen, og tenkte at det ville nok ikke være lenge før hun måtte bæsje, og da kunne det jo være greit å ha bleie så hun ikke bæsja i buksa. Hun lo litt av seg selv mens hun tok på bleien. Hun så på seg selv i speilet, den store nattbleien gjorde rumpa hennes mye større. Hun tenkte at det kunne være lett å få øye på den drivhvite bleia gjennom de store vinduene i stua, så hun tok på seg en god joggebukse og en T-skjorte. Så spiste hun frokost. Hun og pappa hadde «jukset», som han alltid sa, og stekt seg ferdigpizza i går da de kom hjem. De var sultne da de kom hjem, og enda det var nesten midt på natta fant de ut at de måtte ha litt god mat før de la seg. Nå varmet hun opp de to stykkene som hadde blitt igjen etter nattmaten. Hun fylte seg et stort glass med vann og satte seg i sofaen og spiste.

Etter hele det glasset med vann kjente hun igjen at hun måtte tisse, mageknipet var også ganske merkbart nå og Kristine lurte på om hun skulle gå på do igjen. Hun kjente på bleien gjennom klærne, nei da, den var stor nok og kunne holde et skikkelig uhell fra den store jenta hun nå følte seg som. Men det var kanskje ikke så bra å ligge her i sofaen, i tilfelle bleien ville lekke. Hun satte fra seg tallerken og glass på kjøkkenbenken og satte seg på stuegulvet. Hun syntes hun var en ordentlig slem liten jente som gjorde sånn, men nå måtte hun gjøre det. Hun var ikke en gang sikker på om hun hadde rukket å få av seg bleia om hun hadde løpt på do. Hun satte seg på kne, og uten at hun gjorde noe som helst begynte det å sildre nede i bleia. Når hun satt slik hørte hun det nesten like godt som hun kjente det. Hun skiftet stilling og sto på alle fire på gulvet, for nå skulle hun presse ut den bæsjen som gjorde magen så vond. Hun stilte seg med rumpa i været og presset alt hun hadde. Det eneste som skjedde var ut hun tisset enda kraftigere. Hun presset på nytt, men kjente ingen bæsj. Tisset sprutet i bleia og plutselig kjente hun en underlig våt følelse over navlen. «Hjelp!» tenkte hun og satte seg opp igjen. Siden hun lå slik hadde magen hennes vært det laveste punktet, og innholdet i bleien hadde begynt å renne ut og nedover magen hennes. Skjorta var våt helt opp til de små brystene hennes. Hun så på seg selv i speilbildet av TV’n. Da hun kom seg av forskrekkelsen brøt hun ut i latter for seg selv. Hun hadde tissa på seg igjen!

Det så ut som hun hadde begynt å tisse gjennom navlen, i stede for der tisset vanligvis kom fra. Buksa hennes var helt tørr, men den var en bred, mørk stripe i skjorta hennes fra navlen og opp. Hun tok av seg skjorta og brukte den tørre delen av den til å tørke magen sin med. Ok, så var hun en erfaring rikere; ikke stå på alle fire mens du tisser i bleia. Å bæsje hadde hun ikke fått til, enda magen kjentes vondere enn noen gang. Hun begynte nå å bli bekymret for at det kunne være noe annet. Kanskje hun var blitt syk? Hun hadde jo spist frokost, så sulten var hun ikke. Hun hadde prøvd å bæsje to ganger, men det kom ingen ting. Hun ble litt redd når hun kjente på magen så var begynt å gjøre skikkelig vondt. Hun fikk lyst til å ringe til pappa, han visste alltid råd. Hun ringte, pappa var på jobben, han måtte være rask i telefonen. Men han trøstet henne og sa at det går sikkert over. «Ta en Paracet og legg deg og slapp av,» sa han, før han måtte legge på. Kristine gjorde som han sa. Med litt vaggende gange grunnet den tunge bleien gikk hun på kjøkkenet og tok en Paracet. Så la hun seg på sofaen og kikket TV. Hun brydde seg ikke med å ta på noen ny skjorte, den våte hadde hun hengt til tørk på badet. Nå tullet hun et pledd rundt seg og koste seg foran TV’n.

Det var et program med hester, Kristine hadde alltid ønsket seg en, men nå hadde hun vel skjønt at det ikke gikk. Hun kikket på hestene, spesielt en stor en, brun med helt lys man. Den ble ridd av ei nydelig jente som ikke kunne være stort eldre enn hun selv. Ved siden av red to voksne jenter, men deres hester var ikke så pene. Kristine syntes jenta så skikkelig kjekk ut oppe på hesten, med den sorte hjelmen med stroppen under haka, det lyse håret og de stramme ridebuksene. Kristine hadde alltid ønsket seg slikt utstyr, det så så utrolig stilig ut. Men der de bodde var det ikke en hest i mils omkrets. De kom fram til en gård, og jenta skled elegant ned av hesten. Kristine fikk et glimt av skrittet hennes i det hun hoppet ned, og tenkte at det hadde vært utrolig deilig å se en liten våt tisseflekk mellom de nydelige bena. Jenta tok av seg hjelmen og gikk med hesten bort til stallen. Og så kjente Kristine at det kom en sprut i bleia. Hva var dette? Tissa hun på seg, sånn uten videre? Jaja, hun hadde jo bleie på så ingen skade var skjedd. Magen begynte forresten å bli bedre, Paracet’en hadde vel begynt å virke. Hun fulgte jenta med blikket mens hun lot hesten skritte inn i båsen sin, og så ble den stelt. Den beige ridebuksa var utrolig fin syntes Kristine, den satt så stramt på henne når jenta strakk seg så langt hun kunne nå for å børste den store hesten.

Da programmet var ferdig tenkte Kristine at hun fikk gå på badet. Bleia var våt og måtte av, det var ikke så lenge før pappa kom hjem og de skulle ha middag. Selv om pappa hadde gitt henne lov til å bruke bleiene ville hun nødig la han finne henne i en dyvåt bleie rett før middag. Dessuten hadde han vel ment at hun skulle bruke den når hun hadde vanskelige klær og sånn, og på en vanlig fridag så var det vel vanskelig å finne en unnskyldning til hvorfor hun skulle ha den på. Hun la seg like godt ned på badegulvet med et stort håndkle klart. Hun løsnet tapene i siden og dro bleien unna. Så tørket hun hele rumpa og skrittet med håndkledet. Hun kikket ned på bleia, den hadde ikke vært så full siden 17.mai den gangen. Bare at denne gangen var det fra midten og framover bleien var våt. Det var fordi hun hadde vært så dum å tisse mens hun sto på alle fire. Hele den bakre delen av bleia var tørr, det vil si bortsett fra noe hun la merke til først nå. Akkurat der skillet var mellom den våte og den tørre delen av bleia var det en valnøttstor, brun flekk. Hadde hun fått løs mage? Kanskje hun hadde klart å bæsje litt allikevel? Hun så ned på håndkledet hun hadde tørket seg med, og hun gispet. Foruten alt tisset som håndkledet var vått av, var det en stor flekk av noe helt annet. Denne var ikke brun, men derimot rød. Kristine var ganske sikker på at dette ikke kom fra noe sår. Hun kjente på magen sin og så på seg selv i speilet. Og sakte mumlet hun for seg selv: «Jeg har fått mensen!»