Våte historier - wetstories.ueuo.com | |||
Kristine og Malin - del 35 "En merkelig natt" Knut var den første som sto opp. Han hørte ikke en lyd fra ungdommene mens han stelte seg på badet og fikk på seg klær. Så snart han hadde satt seg ute på kjøkkenet og begynte å lure på om han skulle lage frokost til hele gjengen, så tikket det inn en melding på mobilen. «Vet du hvor Kristine er?» Meldinga var selvsagt fra Ola. Knut tekstet fort «ja», før han så ut gjennom vinduet og så at det var lys på stua hos Ola. Han så også at den lille røde bilen var forsvunnet fra oppkjørselen. Knut tok på seg frakken og smatt inn i et par sko. Så tråkket han rolig over plenen og inn til Ola. Døra var ikke låst engang, og han tok med seg morgenavisen på tur inn. «Her,» sa han, og ga den til Ola. «Takk,» sa han, litt mutt. Det var tydelig at han hadde tanker i hodet. «Kaffe?» Knut nikket. De satte seg i kjøkkenet på hver sin barkrakk og sippet av rykende kaffekrus. «Så Kristine er hos deg, antar jeg?» Knut nikket. «Jeg lot henne sove på gjesterommet, hun hadde ikke lyst til å gå hjem.» Ola bannet lavt. Han kunne jo tenke seg hvorfor, jenta hans var jo ikke vant til å høre slike lyder fra soverommet, det hadde ikke vært en kvinne i huset siden moren hennes døde. «Du må unnskylde,» sa Ola, «det var jo ikke meningen at vi skulle skremme henne bort til deg, hun er jo ikke vant til at det er andre i huset.» Sa Ola. «Åh, det er bare hyggelig at gjesterommet kan komme til nytte av og til,» sa Knut, «så virker det i alle fall ikke helt forgjeves at jeg faktisk støvsuger der en gang i uka.» Ola så på ham, litt lattermild i smilet. «Men fra spøk til alvor kompis, burde du ikke være litt mer forsiktig med hvem du ligger med?» Ola fikk et rart uttrykk og tenkte seg om. «Else mener du? Er ikke hun grei nok? Jeg mener, jeg ville kanskje gått for ei sprekere jente, hadde det ikke vært for at jeg, ja du vet, har jo ikke det helt store damedraget akkurat.» Ola smilte litt, men skjønte raskt på Knuts uttrykk at det ikke var slik han hadde ment det. «Du vet altså ikke hvem Else er, hva slags tilknytning hun har til oss?» Spurte Knut, og pekte mot huset hvor de tre lå og sov enda. Ola fikk et spørrende uttrykk, og begynte å se aldri så lite redd ut. Han hadde jo egentlig aldri spurt Else om familiære forhold og sånt. Kanskje hun var Knuts søster, for alt han visste. Nei, forresten, da ville hun vært penere. Han så på Knut, bedende om en forklaring. Knut sukket dypt, og lurte på hvordan han skulle gå fram, det var tydelig at Ola ikke hadde gjort dette med viten og vilje. Kanskje visste han ikke engang at Else var gift? «Vel,» sa han, «du har kanskje lagt merke til at Malin har en kjæreste nå.» «Å ja, det er klart jeg har.» Sa Ola, og var glad for at det i alle fall var noe han visste svaret på. «Jeg har da sett dem her ute, kjekk ung mann,» sa Ola og smilte. Han ønsket at en like kjekk og grei gutt ville være med Kristine hjem en dag. «Ja,» sa Knut, «Tobias, heter han. Og nå har det seg sånn,” fortsatte Knut, mens han kjente at et aldri så lite sinne kom opp i seg. Han trakk pusten. «Det har seg sånn, at den damen du hadde på besøk her i går kveld er mora til Tobias.» Ja vel, tenkte Ola. Han kunne jo skjønne at Kristine syntes det var litt rart, og kanskje litt ekkelt, han hadde jo helst ville ventet til hun sov, men det var ikke alltid like enkelt det heller. Knut så at Ola ikke enda tok hele poenget her. «Jeg går ut ifra at hun ikke har fortalt deg at hun er gift?» Ola fikk store øyne, han satte fra seg kaffekoppen litt hardere enn han hadde ment. «Mener du?» Knut nikket. «Else er gift meg Tobias’ far. De bor sammen nede i bygda, sammen med Tobias’ søster, og Malin er der på besøk omtrent dagstøtt nå. Mannen jobber på Nordsjøen, og er lite hjemme, sannsynligvis er han på jobb i disse tider…» Ola gispet, om han bare hadde visst det. «For en tosk jeg har vært!» Sa Ola, bøyde seg over kjøkkenbenken og slo knyttneven i benkeplata. «Jeg burde skjønt at den jævla dama var gift. Jeg har ikke engang spurt henne om hun hadde familie.» Knut syntes litt synd på kameraten. Nå hadde han rotet det til, men det meste av skylden lå vel egentlig på Else. «Jeg må snakke med Kristine.» Sa Ola fort, og reiste seg. Det var så vidt Knut hang på mens han løp over plena. Kristine hørte noen komme inn i huset, det var vel bare Knut som hadde hentet avisa, tenkte hun, men plutselig gikk døra opp og rommet ble overfylt med lys. Kristine myste for å se, men alt var bare hvitt. «Er det deg Malin?» Men nei, det var en større skikkelse som hadde kommet inn gjennom døra, og som nå knelte ved senga. «Pappa?» Sa Kristine usikkert. Og visste ikke om hun helt skulle sette pris på dette besøket eller ikke. Hun holdt et godt tak i dyna, hun hadde fortsatt den våte bleien
på seg, og den syntes nok ganske godt under pysjbuksa. Nå
visste jo pappa at hun av og til brukte bleier, men han trodde jo at det
var bare når hun hadde vanskelige klær og sånt. Hun
visste ikke hvordan han ville reagere om han så henne ligge med
bleie her, på overnatting og greier. Men Ola hadde helt andre tanker
i hodet. Han grep om datterens kalde hånd, som fortsatt holdt dyna.
«Jenta mi, jeg er så lei for det.» Kristine hadde aldri
sett faren sin sånn. Stemmen hans sprakk og hun kunne se at han
nesten var på gråten. «Jeg visste det ikke! Jeg visste
ikke at hun var gift!» Kristine måpte. Den jævla hurpa,
tenkte hun. «Du må tro på meg, jenta mi, jeg skal aldri
gjøre det igjen, det bare, jeg visste ik..» «Det er
greit.» Sa Kristine, hun ville ikke høre mer. «Kan
du gå ut nå? Jeg vil kle på meg.» Malin og Tobias hadde nettopp våknet, og nå lå de bare og slappet av. De kysset hverandre, og Malin lot hånden gli nedover magen hans. «Oi!» Sa hun. «Det er visst en som har blitt våt i bleia si her!» Hun kjente på den myke bleia til Tobias, den var tydelig våt foran. «Den er litt ekkel,» sa han. «Du får ta den av da,» sa Malin, og trakk til seg hånda igjen. Tobias trakk av seg bleien under dyna. «Hvor er trusa mi?» Spurte han. Malin ristet på hodet. «Først må vi tørke og vaske!» Hun løftet på bleierumpa si, og dro håndkledet bort under seg. Så tok hun den halvdelen og fikk det inn under dyna til Tobias. «Bare ligg rolig,» sa hun, og så ham inn i øynene. Med håndkledet begynte hun å tørke kjæresten sin. Hun kjente fort hvor tissen hans var, og hun tok rundt den med håndkledet for å tørke ham godt. Minnet kom tilbake fra den gangen på leirhytta, den kjentes akkurat lik som da. Nå kunne hun kjenne at den vokste i hånda hennes. «Åh!» Sa hun og smilte til ham, «liker du dette?» Tobias rødmet, men kunne ikke unngå å kjenne på de gode bevegelsene Malin gjorde der nede. «Åh, litt forsiktig der da!» Sa han, når hun tørket litt lenger nede. Malin bare smilte, og så på hva dette gjorde med kjæresten. «Sånn! Nå tror jeg du begynner å bli tørr.» Tobias så skuffet ut, han kunne gjerne fått denne behandlinga i flere timer. Malin så uttrykket hans, og tok nok en gang rundt tissen hans med håndkledet, nå sto den som en stolpe. «Åh, jeg elsker deg Malin!» Sa han mens han lukket øynene og kjente på hva hun gjorde. Hun bare smilte mens hun masserte håndkledet opp og ned mot kroppen hans. Hun så at han begynte å nærme seg allerede. «Ta på meg!» Ba hun. «Ta på bleien min!» Tobias så på henne. Det var ikke det første han ville tenkt på, men han ville ikke at hun skulle slutte nå, så han famlet seg fram til skrittet hennes og tok henne utenpå den våte bleia. «Åh!» Sa Malin, «der ja!» Hun trengte bare å kjenne det våte bleiestoffet presse litt mot skrittet, kjente hva hun hadde gjort i bleia si. Og så kom de begge to samtidig, og de måtte passe seg så de andre ikke hørte hva som foregikk. Etter å ha fått igjen pusten gikk de to ut av soverommet. De hadde ikke hørt noe som helst av lyder, så det var nok ingen som var oppe enda. De listet seg bortover gangen i bare skjorter og bleier. Det vil si, Tobias holdt sin i hånda, tung og våt, han hadde tatt på seg truse igjen. Malin var forsiktig med å ikke tråkke på de gulvbordene som knirket mest, hun holdt skjorta si litt opp for å kunne gå lettere og når hun så ned så hun forsiden på bleien mellom beina. Så så hun opp for å finne håndtaket til badedøra, i et glimt syntes hun at hun så, nei, hun måtte ha sett feil. Tobias gispet bak henne, og hun så igjen. Jo! Hun hadde sett riktig. Pappa sto og så på dem begge! Malin slapp dørhåndtaket og så opp på Knut, han så på henne. Hun rødmet, fortere enn noen gang han kunne huske. Han så på de to, Tobias ganske tydelig med en bleie i hånda. Malin hadde sluppet skjorta si ned igjen, og ba en stille bønn om at pappa ikke hadde sett den våte bleien hennes. «Tobias, bare gå på badet du,» sa han. Malin kjente det gikk kaldt nedover ryggen da han vinket henne til seg. «Få se hva du har under den skjorta,» sa pappa. Stemmen var kort og kontant, ikke så streng som man kanskje skulle vente, men Knut var sjeldent streng mot jenta si, og bare denne bestemte kommandoen var strengere enn det Malin var vant til å høre fra pappa. Forsiktig dro hun skjorta opp igjen slik at hele bleien syntes. Knut så at den var tissegul over hele fronten. «Du har visst tissa ganske mye i den der.» Stemmen hans var fortsatt mørk og litt streng, og Malin så ned mens han så på henne. «Si meg,» sa Knut, og så Malin rett i øynene. «Hvorfor har du bleie på deg?» Malin så på ham, hun var redd. Hun visste ikke hvorfor, men hun hadde hele tiden sagt til seg selv at dette måtte ikke pappa få vite! Hun kjente at det kom noen dråper i bleien, så redd var hun. Knut så på henne. Skjorta hadde hun sluppet ned igjen, og ute på badet hørte de Tobias skru på vannet i dusjen. Knut husket tilbake til noen år før. Ola snakket med ham, han var fortvilet. De snakket om Kristine, som etter mange år hadde begynt å væte sengen igjen. Det hadde blitt så mange våte netter at Ola hadde begynt å ta på henne bleie på natten. Han husket Kristine hadde kommet opp, noen ganger de hadde sittet oppe og pratet utover kvelden, og Kristine kom ute i gangen, med søkkvåt bleie og gikk på badet for å skifte på seg ny. Knut syntes det var rart, at ei jente på over ti plutselig skulle begynne sånn igjen. Nå sto han her, i sin egen stue. Det var hans egen datter som sto foran ham. Hun var snart 16, og hun sto her med en bleie på seg og den var helt gul av tiss. Han visste ikke hva han skulle si, men han måtte spørre, kunne ikke bli sint på henne før han hadde spurt. «Kjære deg, jenta mi,» sa han, og tok hånden hennes. «Har du begynt å tisse i senga?» Med et lite stikk av en slags redsel husket han hva hun hadde sagt den natten hun kom etter å ha overnattet hos Tobias første gangen; «Jeg tissa i senga,» hadde hun sagt. Nå var han redd for at det som hadde skjedd for Kristine for et par år siden, nå hadde skjedd henne. At hun hadde begynt å væte senga, helt ut av det blå, kanskje hver natt til og med. Han så på henne, han holdt fortsatt hånden hennes. Hun ristet på hodet. Det vakre håret hennes danset rundt skuldrene. «Du trenger ikke være flau hvis det bare er uhell,» sa han. Men Malin ristet på hodet igjen og dro til seg hånden igjen. «Det er ikke uhell!» Sa hun, ganske høyt også. «Det var bare den ene gangen hos Tobias det, jeg tisser ikke i senga, jeg går jo på do sånn som alle andre!» Knut så på datteren sin, tydelig oppøst av forvirrende følelser. De så på hverandre et øyeblikk. Knut reiste seg, han kjente at han ble litt sint. «Hvorfor har du bleie da da?!» Han sa det ganske strengt, han følte hun hadde skremt ham. En stund hadde han trodd at hun hadde et virkelig problem hun kanskje måtte slite med i flere år. «Hvorfor har du bleie på deg, Malin? Hvorfor har du tissa på deg?!» Malin så skremt opp på pappa. Det var lenge siden hun hadde hørt ham så streng. Det verste var at hun fikk ikke riktig til å svare, hun visste ikke hva hun skulle si. «Ehh, men, jo, eh,» fikk hun fram. Hun ble litt nervøs av pappa som sto og så strengt på henne, og den våte bleien hun hadde på seg kjentes ikke lenger deilig ut, bare skamfullt alt sammen. «Eh, du vet jo at Tobias er sengevæter, ikke sant?» Jo, det var riktig, hun hadde jo nevnt det, husket Knut. «Men du heter vel ikke Tobias, gjør du?!» Sa han, og så fortsatt strengt på henne. Han begynte å skjønne litt mer av dette. Tobias hadde problemer om natta, så han tok med seg bleier, og nå hadde han lurt Malin til å begynne med det også! «Du må jo ikke ha bleie du, Malin! Tenk om du glemmer hvordan det er å gå på do! Tenk om du aldri klarer å holde deg tørr på natta igjen!» Han tenkte med skrekk tilbake på hva Ola hadde fortalt, om Kristine som ble mobbet for sengevætingen ved alle overnattinger på skolen og hos venner. Han hadde vært livredd for at det skulle skje med hans datter også, men at hun skulle begynne med dette nå! Nå som hun var nesten voksen! Han bannet høyt. «Gå ned i vaskekjelleren og få av deg den der!» Kommanderte han. Malin gikk sørgmodig mot trappa. Det var ikke sånn hun hadde sett for seg denne morgenen. Ola kom akkurat inn igjen. «Her!» Sa han til Knut, jeg hentet din avis også.» Kristine hadde nå tatt av seg sin egen bleie. Den var ganske våt, hadde hun ikke vært redd for lukta skulle hun bæsjet litt i den også, men nå var det nok vanskeligheter som det var. Hun hadde kommet på at hun ikke hadde med seg noen truse inn hit, hun hadde lagt igjen alle klærne på badet. Hun rullet sammen den brukte bleien og la den i sekken. Faan, ingen våtservietter, dem hadde hun selvfølgelig på rommet sitt hjemme. Jaja, hun måtte bare dra pysjbuksa litt forsiktig over den våte rumpa, så fikk hun håpe at det ikke ble våt flekk i den. Da hun gikk ut av rommet så hun at Tobias var kommet før henne på badet. Hun bannet lavt. Hun kjente at håpet om at hun ikke ville bli synlig våt i buksa var forgjeves. Hun turte ikke å se ned, men hun kjente at hun var såpass våt at det begynte å trekke litt inn i det tynne pysjstoffet. Faan også, at hun hadde sluppet morgentisset i bleia. Det skjedde rett før Ola kom egentlig, hun hadde våknet og var så treng, så trengt. Hun hadde vel ikke rukket do om hun hadde prøvd engang, hun bare lot det komme i bleia som så vidt holdt. Veldig våt hadde hun blitt nede i bleia, og nå kjente hun at buksa ble våt mellom beina. Hva skulle hun gjøre? Noen meter unna kom de to fedrene for å ønske henne god morgen, og Tobias hadde okkupert badet. «Kom!» Sa en stemme bak henne. Det var Malin. Hun grep Kristine i armen og tok henne med seg ned trappa til vaskekjelleren. Kristine hilste så vidt god morgen til Knut før de listet seg ned. «Puh,» sa hun og pustet lettet ut. «Tror du de så det?» Malin ristet på hodet. «Ikke deg, men pappa så bleia mi. Han ble litt sint.» Kristine så medfølende på henne. «Er det mye vått?» Spurte hun. Malin så på henne. «Ganske mye bak ja!» Sa hun. «Har du tissa på deg eller?» Spurte Malin med et geipete smil. Kristine smilte også, nå som det bare var de to så var det ikke så farlig. «Jeg tissa alt i bleia,» sa Kristine, «og så hadde jeg ikke no’ å tørke med!» Jentene kniste litt av den våte pysjbuksa til Kristine. Malin fuktet en klut og vasket Kristine med, hun strøk den over det lodne kjønnet. «Det er så godt når du gjør sånn!» Fniste Kristine, Malin lo litt. «Sånn, nå kan du vaske meg.» Kristine smilte opp, det hadde hun veldig lyst til. Malin trakk av seg bleia og viste fram et helt glattbarbert kjønn som fortsatt luktet litt jentetiss etter å ha vært i våt bleie i hele natt. «Vask meg nå, gjør meg ren,» sa hun, og lot fingrene gli gjennom håret til den yngre jenta foran henne. Kristine prøvde å skjule alle de utrolig deilige følelsene som gikk gjennom kroppen hennes mens hun gjorde dette. Dette var så klart fordi hun likte jenter, Malin følte jo sikkert ikke det samme, så hun måtte bare bite tennene sammen og late som om dette virket helt normalt. Malin så på henne, og smilte for seg selv av den søte lille jenta som gjorde henne ren. Tobias møtte jentene i gangen, håret hans var vått etter dusjen. Malin syntes han så så kjekk ut med det halvbustete håret som luktet så godt og nyvasket. Jentene hadde nå tatt på seg Malins klær fra vaskekjelleren, Kristine hadde fått noen avlagte klær av henne. Nå skulle de endelig spise frokost. Alle var sultne, og ikke er ord mer ble nevnt om hva jentene hadde oppdaget kvelden i forveien. «Hva skal vi bruke fridagen vår på da?» Spurte Tobias. «Ake!» Sa Kristine umiddelbart. Malin så på henne og lo. Geiri
|