Våte historier - wetstories.ueuo.com | |||
Kristine og Malin - del 41 Malins påske del 3 På kvelden samme dag som både Malin og Nora kom ned fra bakken i våte bukser, så satt de nede ved trappa og pratet. De pratet om alt og ingenting egentlig. Guttene var ute og spilte fotball. Jentene syntes det var litt kaldt å bli med ut og se på. Nå kunne de jo ikke ta på seg vinterbuksene sine heller, for de var fortsatt våte av tiss. Malin satt og tenkte på det, de to jentebuksene som hang til tørk. Var de de eneste som hadde tissa i buksa? Det var jo ikke sikkert, kanskje noen av gutta hadde hatt uhell også? Men, nei. Da hadde de garantert hørt om det. Alle guttene skifta i den store garderoben, så det var ikke til å unngå at noen hadde sett det, og da visste nok alle det i løpet av kort tid. De to jentene var de eneste som hadde gjort det. De eneste som ikke klarte å holde seg. Nora hadde nesten glemt uhellet tidligere på dagen, og hadde helt andre ting i hodet, noe langt mer spennende i hennes øyne. «Er det gøy å være sammen med Tobias?» Spurte hun Malin. Malin la ut i en lang og kjedelig avhandling om hva de pleide å gjøre på skolen, og når de var hjemme. Nora gjespet for å vise at hun kjedet seg. «Jeg tenkte mer på, koser dere mye sammen?» Nora syntes Hans begynte å bli litt kjedelig på det å utforske nye ting. De hadde vært sammen i over et år. Nå begynte Malin å snakke om langt mer spennende ting, syntes Nora. Hun fortalte om kosinga hun og Tobias gjorde i bakken. Omhyggelig klarte hun å unngå det at det faktisk var den tissevåte buksa som hadde gjort henne mest kåt. Nora syntes de var skikkelig tøffe som turte å gjøre noe sånt ute med masse folk rundt. Hun trodde nok aldri Hans hadde turt å være med på det. «Har dere hatt sex?» Spurte Nora. Malin ser på henne, med åpen munn. «Hæ?» Sa Malin, hun kunne ikke tro at Nora hadde spurt om det, hun måtte hørt feil. «Har dere hatt sex?» Gjentok Nora. Hun hadde altså ikke hørt feil. «Eh, sånn på ordentlig?» Spurte Malin. Nora nikket. Malin var litt usikker, hvorfor i all verden spurte hun om det? «Nei,» sa Malin, «vi har ikke akkurat det egentlig.» «Nei,» sa Nora litt tankefullt, «ikke vi heller.» Hun hørtes skuffet ut i stemmen. «Men hallo da!» Sa Malin og så på Nora. «Vi er jo bare 16! Vi har jo masse tid til å gjøre det, det haster da vel ikke så fælt?!» Nora så bare litt skuffet ned. «Men det er jo akkurat det, vi er 16!» Sa Nora. «Det er jo da man liksom skal begynne!» Malin så rart på henne. «Men Hans er ikke så flink til å gjøre nye ting egentlig, han synes det er greit som det er han.» Sa Nora, litt skuffet. «Ja?» Sa Malin, «er det ikke det da?» Nora så på henne. «Er ikke du spent på hvordan det er da?!» Sa hun, og så på henne. «Jeg vet ikke jeg,» sa Malin, helt ærlig. «Jeg er vel det, men, jeg føler liksom ikke at det haster så voldsomt. Det er morsomt med bare vanlig kos også, og jeg får jo orgasme av det òg.» Nora kunne nesten ikke tro at Malin var så kjedelig. Men de snakket ikke noe mere om det, for nå kom de første guttene inn igjen. Senere satt de samlet igjen i peisestua. Nora syntes det var fint at de var to par her, og at hun kunne snakke med Malin om hva hun og Tobias gjorde. Men hun ble litt skuffet over at Malin ikke var like ivrig som hun etter å finne ut hvordan det ville være å faktisk ha sex for første gang. Men Malin hadde andre ting i tankene, og de kom mer og mer fram etter hvert som de ble mer og mer alene i rommet. Hun ville ta igjen litt, overfor Nora. Malin likte ikke helt at hun hadde tvunget henne til å fortelle at hun tissa på seg. Men nå hadde jo Nora også hatt et uhell, og Malin tippet at hun hadde lite lyst til å innrømme det. Det hun hadde fortalt om sist, uhellet på konserten, det var liksom litt annerledes. Hun hadde vært der, selv om hun var for ung, og hadde gjort noe skikkelig kult, liksom. Og på konserter så er det vel ikke så uvanlig at man av og til ikke rekker det. Og spesielt de større jentene, som drikker øl og sprit hele kvelden. Men her, på tur sammen med fotballgutta i slalåmbakken, og hun klarer å tisse på seg som ei lita jente! Nei, tipper hun ikke har lyst til å innrømme det. Når de fleste hadde gått var det bare de fire igjen, pluss Magne, en rolig gutt som var nabo med Tobias. Malin og Tobias var blitt mer og mer kjent med ham etter hvert, og fant ut at han var en grei gutt. «Når var sist dere tissa på dere?» Spurte Malin, høyt nok til at alle hørte. Hun kjente det kriblet litt i kroppen bare ved å si det, sånn rett ut. «Gi deg’a, Malin!» Sa Hans. «Vi snakka jo om det i går jo!» Magne så litt overrasket ut, over at det var noe de faktisk hadde snakket om. «Det kan vel hende det er noen som har vært uheldig etter det!» Sa Malin. Nora sendte henne et stygt blikk. «Og dessuten, har vi jo ikke hørt om Magne har gjort det noen gang,» sa Malin, og kastet ballen over til ham. Usikkert begynte Magne å forklare. Han ville nok egentlig ikke fortelle det, men han var ivrig etter å vise at han var en del av gjengen. Malin skulle ønske hun ikke hadde spurt ham. Det viste seg at siste gangen han hadde tissa på seg, var når de eldre guttene på skolen hadde tvunget ham til det. Malin fikk et dårlig minne i hodet, om den gangen Tobias var involvert i en lignende mobbeepisode. «Det var leit å høre, Magne,» sa Malin, i en trøstende tone. For å gjøre ham litt muntrere fortalte Tobias om siste gangen han hadde hatt et uhell når han og Anniken bygde trehytte. Det så ut som Magne ble litt lettere til sinns når han hørte at flere hadde tissa i buksa. «Og du da Nora,» sa Malin, «noe nytt å fortelle om?» Nora svelget. Det var tydelig at hun ikke syntes dette var gøy. «Jeg fortalte jo det,» prøvde hun, med nervøs og skjelvende stemme. «Det var på den konserten, husker dere ikke?» «Ikke juks!» Sa Malin, «jeg spurte om siste gangen!» Tobias så rart på Malin, han begynte å ane hvordan dette kunne henge sammen. Nora så ned, hun bøyde hodet ned mellom beina og holdt hendene foran for å forgjeves prøve å skjule at hun var sprutrød i ansiktet. «Gi deg a’!» Sa Hans, som skjønte at Malin visste om noe Nora ikke hadde fortalt. Han så på kjæresten sin. «Kom igjen! Alle har sagt sin siste gang, ærlig og redelig. Du vil vel ikke være dårligere enn oss!» Han så på alle, særlig på Magne. Det var tøft av ham å fortelle om den gangen. «Kom igjen Nora!» Sa Tobias, som også begynte å bli nysgjerrig. Men nå fikk Magne plutselig et annet uttrykk. «Jeg tror hun gråter!» Sa han, og pekte på Nora, som snart gikk helt i oppløsning. Hun ville for alt i verden at ingen skulle få vite om det som var skjedd, og nå visste hun ikke hvordan hun skulle komme ut av det. «Hvorfor gråter hun,» spurte Magne. «Kanskje fordi hun tissa på seg!» Sa Malin, i en spydig tone. «Kanskje fordi hun tissa i buksa, og nå tørr hun ikke å innrømme det!» Sakte bøyde hun seg opp. «Idiot Malin!» Sa hun, ildsint, og så på henne gjennom bustehåret. «Jeg trodde du var litt mer av en venn altså!» Hun reiste seg. «Kom, Hans, vi går opp vi.» Hans gikk litt betuttet etter. Magne så lei seg ut, og gikk, han også. «Pokker heller, Malin,» sa Tobias. «Hva var du nødt til å gjøre det for?» Malin sukket, det ble ikke så moro som hun hadde håpet. Hun så ut i luften og lette etter et svar. «Jeg ville bare ta igjen!» sa hun, litt frustrert. «Gjøre det samme som hun gjorde mot meg i går, jeg måtte fortelle til alle!» Tobias sukket. «Kom, vi går.» Sa Han, og dro henne ned fra sofaen. De gikk slapt bortover gangen. «Er det sant?» Spurte Tobias. «Hva da?» Spurte Malin. «Det at hun tissa på seg, Nora?» Malin nikket. «Selvfølgelig er det sant, hvorfor ville jeg ellers si det?» Tobias tenkte. «Nei, kanskje bare ta igjen, få oss til å tro at hun hadde gjort det.» Malin stoppet opp og så vantro på Tobias. At han kunne tro det om henne, såret henne aldri så lite. Hun skjøv åpen døra til jentedoen. Hun gikk bort til tørkestativet, der klærne deres hang. «Se her!» Sa Malin, ivrig etter å bevise at hun i alle fall ikke var en løgner. «Dette er mine, ikke sant?» Hun pekte på sine to stillongser, den ene fortsatt våt av tiss. Tobias nikket, og rynket litt på nesa i den stramme tisselukta fra jentenes klær. «Og her, Nora sin,» sa hun, og pekte på hennes klær. «Ser vel ut som jeg snakket sant eller?» Noras tights, som var i mye lysere stoff en Malins, var veldig tydelig våt, og man kunne faktisk skimte en liten gulfarge i den våte flekken som omkranset baken, og ned mellom lårene. «Jøss, ja,» sa Tobias, og måtte smile litt ved synet av den uttissede jentetightsen. De gikk ut igjen. «Men hvorfor tissa dere i buksa?» Undret Tobias. «Kunne vel ikke være så vanskelig å bare gå å tisse?» «Du aner ikke du!» Sa Malin, «med alle de klærne! Og det er jo ikke bare å slenge den ut, sånn som dere gjør!» Tobias så på henne. «Vi prøvde, men det var ikke noen steder hvor vi kunne skjule oss, og Nora er jo ikke så god på ski, vi kom oss aldri ned i tide.» Tobias så litt i taket, han trodde nå hva han ville om dette. Han var nesten sikker på at Malin hadde gjort det med vilje, i alle fall slik hun nøt å være våt når han koste med skibuksa hennes. Og hva Nora angikk? ‘Spør du meg,’ tenkte Tobias, ‘så var det Malin som lurte henne til det.’ Malin og Tobias snakket ikke så mye mer sammen den dagen. Og Nora og Hans satte seg helt på andre siden av langbordet. Malin var lei seg. Pokker heller, tenkte hun. Nora var jo ei grei jente, tvers igjennom hyggelig og en venninne man kunne stole på. At hun hadde gjort dem til uvenner, det var ikke Malin akkurat stolt av. Hun holdt snart ikke ut den knugende stilheten som fulgte når de var tvunget til å passere hverandre i gangene. Det var ikke det at de så surt på henne eller noe, det var bare det at ingen sa noe lenger, og ingen vennlige smil, sånn som før. Nora kysset Hans, litt lenger fremme i gangen, så gikk hun den andre retningen og nedover trappen mot doen. Malin løp etter, hun ville snakke med Nora. «Skal du på do?» Ropte hun til henne. «Ja.» Sa Nora, likegyldig. Hun stoppet ikke opp, slik at Malin kunne ta henne igjen. «Kan jeg bli med?» Spurte Malin. De gikk jo ofte på do sammen, hadde gjort det under hele turen siden det var bare de to jentene. «Nei.» Sa Nora, kort. Malin stoppet opp et øyeblikk, i gangen, mens Nora var på vei inn til jentedoen. «Nora, jeg vil snakke med deg,» sa Malin. Nora sukket. «La meg bæsje i fred først i alle fall.» Sa Nora. Malin skjønte ikke hvorfor hun ikke bare kunne sagt det med én gang, at hun skulle bæsje. Når hun tenkte over det så måtte egentlig hun også bæsje. Men nå føltes det unaturlig og påtrengende og gå inn etter Nora, og sette seg i en av de andre båsene. Hun lente seg mot veggen, utenfor dodøra, så fikk Nora gjøre seg ferdig i fred. Av en eller annen grunn kunne ikke Malin tenke på annet nå, enn at hun var nødt til å bæsje. Hun så seg rundt, nei, ingen å se i korridoren. Skulle hun? Ja, tenkte hun, og slapp en lang, deilig fis. Den luktet. Hun håpet ingen kom gående. Det var frekt av henne, finkledde jenta med skjørt og alt, å stå her å lukte sånn! Malin smilte litt for seg selv ved tanken. Finkledd og småfrekk. Nora kom ut igjen. Vanligvis når hun og Malin var her alene, ville hun nok ha sagt noe sånt som: «Åh, det var godt!» Eller noe, etter å ha fått tømt seg, men nå var det bare et flatt uttrykk i ansiktet som møtte Malin. Nora gikk i retning de tre stoffstolene som sto rundt et bord i inngangspartiet. De satte seg. «Ok, Malin,» sa Nora, «hva var det du ville snakke om?» Malin kjente at hun egentlig burde gått inn på doen etter Nora, og fått tømt seg hun også. Men dette var viktigere nå, hun knep igjen. Hun tenkte på sånn som det ble inne i peisestua, hvordan Nora hadde vært på gråten, og det var hennes feil. «Unnskyld!» Sa Malin, og så trist opp på Nora. «Jeg mente ikke at det skulle bli sånn!» Sa hun, Nora sukket. «Jeg bare,» begynte Malin, men måtte ta en pause. «Jeg ville ta igjen. Jeg syntes ikke det var så moro jeg heller å snakke om at jeg hadde tissa på meg, første dagen. Det skjedde helt uten at jeg ville det, og jeg var ikke så stolt av det, det bare skjedde. Jeg ville at du også skulle kjenne hvordan det var å fortelle det til gutta, at du hadde tissa på deg. Og ikke for lenge siden når du var liten, eller på en kul konsert. Nei, bare for noen timer siden! Bare ikke klart å komme deg på do i tide, enda vi er store nå, og skal jo ikke gjøre sånt. Å si det foran alle. Det var faktisk veldig flaut!» Sa Malin. Nora så ned. «Ja,» sa hun. «Jeg turte ikke.» Sa Nora, og så ned i gulvet. «Jeg kunne bare ikke fortelle det! Hva ville de tro om meg?» Malin følte med henne, men det var Nora som fortsatte. «Unnskyld, Malin.» Malin så litt uventet opp på henne. «Sorry for at jeg fikk deg til å si det, første dagen. Du turte å fortelle det, jeg var for feig.» Nora snufset svakt. Malin kom over til henne, tok henne i armkroken, og ga henne en god klem. «Hei,» sa Malin, «vi gjorde det begge to,» sa hun. «Vi tissa i buksa, det er sånt som skjer.» «Og så gjorde vi noe dumt etterpå, fordi det er flaut å innrømme det, og jeg ville se deg svette, jeg angrer på det, Nora.» «Ja, jeg også.» Svarte Nora. «Venner igjen?» Spurte Malin. «Mhm,» sa Nora, og nikket. Sakte begynte hun og smile forsiktig, og de klemte hverandre igjen. Nå var alt ok. Malin kjente at hun holdt på å bæsje på seg, men ellers var alt ok. «God natt!» Sa Tobias, og kysset Malin godt og lenge. De lå begge på madrassene sine, som lå så tett som det var mulig. «God natt!» Sa Malin tilbake. «Jeg elsker deg!» Sa Tobias. «Mhm,» sa Malin og smilte. Så la de seg til og sove, og lukket øynene. Men Tobias smilte ikke, og Malin hadde sett det. ‘Pokker også’, tenkte Malin. Hun visste jo hvorfor Tobias ikke smilte. Selvsagt ville han også høre det, fra henne, de tre magiske ordene som klinger så godt, og som sier alt som er å si mellom to mennesker. Malin hadde hatt dette problemet i lang tid. Helt siden den gangen hun lå på sykehuset etter bilulykken. Hun kunne ikke si ‘jeg elsker deg’, det var tabu for henne. Og det var fordi at hver gang hun sa det, ja, det var nesten nok å bare tenke at hun sa det, så fikk hun alle minnene tilbake, som en revy i hodet. Men hun måtte komme over det. En eller annen gang var hun nødt til å si det til gutten hun elsket. For det gjorde hun. Hun elsket Tobias over alt på jord. Og det var ikke noe hun heller ville, enn å fortelle ham det, si det mens hun så han dypt inn i de vakre øynene. Men hun visste hva som kom til å skje. Sist hun hadde hatt de tre ordene på leppene sine hadde hun fått en reaksjon så sterk at hun lå på gulvet og gråt etterpå, og måtte krype opp i pappas fang og bli trøstet. Men Tobias ville høre det, han trengte å høre det. Hver kveld sa han de tre ordene til sin elskede, og hver gang så han henne inn i øyene, og håpet at hun skulle si det samme tilbake. Men det skjedde aldri. Elsket hun ham ikke? Var det bare han, som var glad i henne? Hadde hun sluttet å være glad i han? Malin lå og tenkte og tenkte på hvordan det måtte føles for Tobias at hun aldri sa at hun elsket han. Malin sto opp. Hun hadde nesten ikke sovet i natt. Hun så rundt seg, Tobias var visst gått ned alt. Han pleide å stå opp tidlig, for å gå ned å ta av seg bleien, enten den nå var våt eller ikke. Malin gikk ned hun også, hun måtte tisse. Hun kjente hvordan det presset nede i blæren, deilig tissetrengt. Bare i pysjen gikk hun nedover trappa. Der sto Tobias nede ved inngangspartiet. Han så på Malin, og tenkte på det samme som hun hadde tenkt på i hele natt. Han trengte å høre det fra henne. Hun kom mot ham, smilende. Han tok imot henne og holdt henne i hendene. Forhåpningsfullt så han henne dypt inn i de mørkeblå øynene og sa: «Jeg elsker deg!» Malins smil falmet, hun var skuffet. Ikke over Tobias, men over seg selv. Tobias så fortsatt forventningsfullt på henne. Og det var ikke tvil om hva han ville høre, måtte få høre, trengte å høre. Et skrekkslagent øyeblikk tenkte Malin at forholdet kunne stå på spill. «Ok,» sa Malin, «jeg skal si det.» Tobias så på henne, litt bekymret. «Jeg kommer til å begynne å gråte, bare sånn at du er forberedt,» sa Malin. Tobias følte seg forvirret. Han hadde jo skjønt at det lå noe der, at Malin av en eller annen grunn ikke ville si det. Men nå skulle hun si det. De så på hverandre. Malin stålsatte seg, hun så ham dypt inn i øynene og sa: «Tobias, jeg elsker deg!» Malin får sitt største flashback noen sinne. Hun ser bilen, den står der og blinker gult så det skjærer i øynene. Fronten er helt knust, og Malin kan ikke kjenne føttene sine. Hun ser den hvite sykesenga, og faren som kneler ved siden av henne. Hun er redd, dødsredd, og hun ser den store, skumle, sakslignende greia som sykesøsteren holdt opp foran henne. Og for første gang ser hun moren sin. Å nei! Hun sitter fastklemt i bilen og hyler av smerte! Malin banker mot bilvinduet og vil ut, ut for å redde henne! Tobias holder Malin hardt til seg. Hun sto ikke ved egen hjelp lenger. Skrekkslagen ser Tobias hva som skjer med henne. Hun kaldsvetter, og hun begynner å skrike på mamma, høyt! Alle hører det, og kommer løpende til for å se hva som foregår. De gisper ved synet av Malin, skrekkslagen i blikket, i armene til Tobias. Når alt endelig har roet seg, puster Tobias ut, og ser på henne. «Jeg skal aldri få deg til å si det igjen!» Malin ser takknemlig på ham. Den ene treneren kommer bort. «Hva er det som skjer, Tobias?» Tobias ser fra Malin, og til ham. Hva skal han si? Et anfall? Jo, det var vel det, men det kom ikke til å skje igjen. Og Malin var ikke syk! Hun var helt normal, og hun elsket ham! «Bare et lite uhell,» sa Tobias, «jeg tar meg av det,» sa han, og løftet Malin og tok henne med inn på jentedoen. Malin sjanglet litt før hun fikk balansen tilbake, inne på toalettet. «Hvorfor tok du meg hit?» Spurte hun, litt desorientert. «Kjære deg, jenta mi,» sa han, og kikket sørgmodig på henne. «Du har tissa på deg.» Malin så nedover seg. Og gispet ved synet av den dyvåte pysjamasbuksa. «Å, herregud!» Sa hun. «Så alle det?» Tobias nikket. «Jeg gjorde det ikke med vilje altså, æresord!» Sa Malin, redd for at kjæresten skulle tro det. «Herregud, Malin, jeg så da det,» sa Tobias. «Det var ikke din skyld.» Tobias hadde fortsatt ikke helt kommet seg over sjokket. Det som hadde skjedd hadde han aldri ventet. Og hvis Malin visste at dette var det hun gikk igjennom ved å si de tre ordene, og hun valgte å si det likevel, ja da måtte hun virkelig elske ham. Geiri
|