Mail
meg:
| Kristine
og Malin - del 49
Hverdag igjen – del 3
Adventskalender 2015, luke 1
«Hørte du om det med Kristine?» Spurte Knut, da Malin
endelig hadde kommet ut fra rommet sitt, trøtt og utslitt. «Hva
da?» Spurte hun. «Det at hun tissa på seg på skolen,
på grunn av at hun er redd for jentene inne på doen.»
Malin nikket. «Jeg traff henne på tur hjem,» sa hun,
«shortsen hennes var våt.» Knut nikket. «Hele
buksa var våt da jeg dro kom dit,» sa han, og nikket mot nabohuset
som så vidt kunne skimtes i mørket gjennom sprosserutene.
«Uff da,» sa Malin, og så sørgelig ut. Knut nikket.
«Jeg tror at det bør tas opp med skolen,» sa Knut,
Malin så på ham. «Hun har begynt å tisse i senga
igjen,» Malin skiftet blikk, «uten kontroll også,»
sa han, og møtte datterens blikk. Hun forsto ikke helt. «Malin,
det er noe jeg må fortelle deg, men jeg vil helst at du holder det
for deg selv, ok?» Malin nikket, og var litt spent på hva
han skulle fortelle. «Jeg tror Kristine av og til tisser på
seg fordi hun har lyst,» sa han, «fordi hun liker det, følelsen
eller noe,» sa han. Malin så overrasket ut. Ikke for den grunnen
Knut trodde, men fordi hun undret seg over at han hadde funnet ut av det.
Kunne Kristine rett og slett ha fortalt ham det? Han hadde jo oppdaget
henne, fullstendig våt. Malin ble litt flau. Hun likte jo dette
selv også! Og her satt plutselig pappa og snakket om at Kristine
likte å tisse i buksa. Hun prøvde så fort som mulig
å pense temaet tilbake til Kristines problem på skolen. «Du
må snakke med Ola, pappa,» sa Malin. «Dere må
ta kontakt med skolen, Kristine kan ikke ha det sånn!» Hvis
det var sant at hun hadde begynt sengevætingen igjen, uten å
mene det, da var dette i ferd med å bli virkelig alvorlig.
luke 2:
Kristine pakket baggen og gikk. Hun vinket til pappa fra vinduet. Han
ville egentlig være med henne, men Kristine hadde sagt nei. Hun
var så spent, for hun skulle nemlig spille sin første kamp
etter at hun begynte på fotballen. Hun var glad for å få
noe annet å tenke på en stund, for pappa hadde akkurat snakket
med henne om problemene på skolen. Knut hadde snakket med ham, ja,
med Kristine også forresten, for han ville forsikre seg om at det
var greit for henne. Men han hadde ikke sagt noe til Ola om at hun hadde
tisset seg ut, bare holdt seg til problemet med jentene på skolen,
og at Kristine ikke turte å gå på jentedoen lenger.
Ola hadde blitt litt fortørnet over alt dette, og han fikk med
seg kompisen Knut til å være med på skolen og snakke
med ledelsen, de skulle gjøre det i morgen. Kristine var veldig
spent på hva som kom til å skje da, kanskje ble alt bare mye
verre. Men de måtte gjøre noe, for hun merket at det ble
mer og mer vanskelig å gå på skolen. I senga hadde hun
begynt å lekke. Hun ville ikke helt innrømme for seg selv
at det ikke var med vilje. Derfor slapp hun ofte ut en liten skvett før
hun sovnet bare for å vise for seg selv at ‘jeg tisser i senga
når jeg vil!’ Men mange ganger så kom det mer i løpet
av natta, og det var nok ikke helt med vilje.
luke 3:
Men nå skulle Kristine tenke på noe helt annet enn akkurat
det! Nå skulle hun spille kamp, og de skulle vinne. Alle på
laget var veldig optimistiske, dette skulle de klare. De andre jentene
på laget var greie. Det var J13, for de hadde latt henne begynne
der, siden hun aldri hadde gått på fotball før. Alle
jentene var derfor yngre enn Kristine, og hun slapp å treffe noen
fra sin egen klasse. Alle jentene var snille mot henne, og glad for å
ha med seg ei stor jente på laget. Kristine hadde vokst nesten ferdig,
og var mye høyere enn de minste på laget. Derfor ble hun
plukket ut som spiss, for å være en styrke i hodeduellene
der framme. Dette hadde hjulpet bra på selvtilliten hennes, og hun
følte seg voksen og vellykket når hun spilte. Dessuten var
det utrolig gøy, mye mer enn hun hadde sett for seg faktisk. I
dag skulle hun spille fra start. Hun ble både overrasket og glad
for det, for hun hadde jo nettopp startet. Hun knyttet på seg skoene
og løp ut på banen for å varme opp. Kampen startet
og jentene løp som de aldri hadde gjort før. Kristine pustet
tungt allerede, hun merket at hun ikke hadde så mye trening enda.
Men det som var verre var at hun kjente at hun hadde glemt å gå
og tisse før kampstart.
luke 4:
Kristine lot som om hun ikke måtte på do. Et kvarter ut i
kampen kjente hun at trangen var ganske stor. Men ikke snakk om at hun
lot seg bytte inn bare for en sånn fillesak, de hadde en kamp å
vinne, HUN hadde en kamp å vinne. Tenk om hun kunne klare det, allerede
i første kamp, da ville hun få være med fra start i
alle kampene resten av sesongen. Nå var det angrep, Kristine løp
alt hun kunne. Det kom innlegg fra høyre, og det var så vidt
hun ikke rakk den før den gikk ut over dørlinja, og til
utspill fra keeper. Kristine bannet. Sånne sjanser kunne hun ikke
misse igjen, da ville hun bli byttet ut. ‘Da kan jeg gå og
tisse,’ tenkte hun et lite øyeblikk, før hun tenke
seg om en gang til. ‘Ikke faen’, sa hun til seg selv, ‘her
skal det spilles!’ Men hun var redd for at det kunne gå galt
i shortsen, og det foran alle de yngre jentene. Hun stålsatte seg,
og blæra si.
luke 5:
Det var viktig å drikke mye når de spilte, det hadde trenerne
sagt helt fra starten. En av spillerne fra det andre laget lå nede
etter en duell. Det ble spilt ganske hardt, syntes Kristine, selv på
dette nivået. Alle på laget fikk drikkeflasker, og da det
ble kastet en til henne så drakk Kristine også. Hun visste
hvor viktig det var, og kjente at hun var veldig tørst etter all
løpinga. Men hun kjente også hva det gjorde med blæra.
Men nå var det bare et kvarter igjen til pause, og da skulle de
jo gå i garderoben, det skulle nok gå bra. Hun fikk ros fra
flere av medspillerne, de sa hun spilte bra. ‘Sikkert bare fordi
jeg er ny,’ tenkte Kristine. Men hun kunne ikke unngå å
smile litt da de sa det. Da de startet igjen ble ballen spilt over til
deres lag, og de benyttet anledningen til et angrep med én gang.
Motstanderlaget var tydeligvis litt distrahert av hun som ble felt enda,
så Kristines lag kom lett fram. På Kristines side var det
faktisk ingen som hadde rukket å plassert seg enda, og hun så
bare masser av plass foran seg. Hun kjente adrenalinet pumpe idet hun
løp, og nå ropte hun på ballen. Ballen kom fra en lagvenninne.
Kristine kunne nesten ikke tro det, hun hadde klar bane fram til mål,
bare noen løpemeter nå, så var det bare keeperen og
henne, hun kom til å score! Det neste hun kjente var et stikk av
smerte og kunstgresset som skrapte mot knærne. Kristine hadde ikke
sett jenta som kom bak fra høyre. Da hun fikk synet i fokus igjen
lå hun nede, og nå merket hun at shortsen var våt. Tisset
rant ustoppelig ut av henne, og hun kikket seg rundt for å se om
noen oppdaget henne. Hun prøvde å knipe igjen, men det gikk
ikke, det eneste som skjedde var at hun presset mer tiss ut i shortsen.
Hun ble flau. Det gjorde litt vondt i den ene leggen, men det ga hun blaffen
i, bare ingen merket at hun faktisk satt her og tisset seg ut.
luke 6:
Hun holdt opp hånda for å stoppe dommeren, som kom løpende
mot henne. Hun reiste seg, for hun tenkte at da ville de skjønne
at det gikk bra med henne, og da kom de nok ikke nærmere. Kanskje
hun kunne komme unna med uhellet, uten at noen merket det. I hvert fall
foreløpig. Hun så nedover seg, shortsen var dyvåt.
Heldigvis var den svart. Draktene deres var gule skjorter, og svart shorts.
Iblant ble de kalt «biene», eller «vepsene». Kristine
så at shortsen var våt, men det var kanskje ikke så
synlig på avstand. Bare ingen kom nær henne, og kjente at
den var våt. Det ble dømt frispark for taklingen, og Kristine
gikk for å ta det. «Jeg tar det, løp inn i feltet du!»
Sa Karoline, kaptein på laget. Hvilket valg hadde hun? Hun løp
inn i sekstenmeteren, hun måtte være klar før ballen
kom. Men det som bekymret henne, var at her inne sto alle tett i tett.
Noen kunne se, ja kanskje til og med kjenne, at hun hadde tissa i shortsen.
Dommeren blåste, og alle tanker om våt shorts ble glemt. Blikket
var festet mot frisparket, og så kom ballen susende. Kristine var
høyest av alle jentene inne i feltet, hun hoppet opp. MÅL!
Alle jentene hylte av glede, publikum klappet og ropte, og alle jentene
kastet seg over Kristine som nå ble hyllet som en helt. Kristine
smilte bredt, hun kunne ikke tro at hun hadde klart det. Nå kjente
nok alle på laget at Kristines shorts var våt, men ingen sa
noe, de var alt for opptatt av at det faktisk ble mål, og at de
ledet i Kristines første kamp.
luke 7:
Nå gikk det ikke lenge før dommeren blåste til pause.
Kristine gikk mot garderoben. Normalt ville hun vært utslitt, men
seiersrusen bruste deilig i årene og eliminerte alt annet. Alle
jentene roste henne og ga henne high five. De kom i garderoben. Nå
kunne hun gå på do. Men hva var vitsen, egentlig, hun måtte
jo ikke tisse lenger. Hun burde jo skifte shorts, men de hadde jo bare
én hver. Visst kunne hun be om en ny av treneren, men da måtte
hun jo innrømme hva som var skjedd foran alle. Hun trodde nok mange
hadde merket det allerede, men det var faktisk ingen som hadde sagt noe
enda. Hun fikk bare late som ingenting, og det var lett nok, for alle
snakket så mye om det fine målet hun hadde scora. Kristine
var overlykkelig, selv om shortsen var full av tiss. Hun skjønte
fortsatt ikke hvordan hun hadde greid å score. Ballen hadde bare
kommet mot henne, hun hadde hoppa opp, og så plutselig var bare
ballen i mål. Treneren så fornøyd mot henne da de var
på vei ut til neste omgang. «Klarer du en omgang til?»
Spurte hun. Hun så nok at Kristine ikke hadde like bra kondis som
noen av de andre, hun ble usikker på hva hun skulle svare. «Du
spiller knallbra!» Sa treneren, og smilte til henne. «Vi vil
gjerne bruke deg! Vi bytter deg ut mot slutten, hvis du blir sliten, ok?»
Kristine nikket og løp ut på banen, fortsatt med tissevåt
truse mot skrittet.
luke 8:
«Gikk det bra?» Spurte pappa da hun kom hjem. Kristine var
usikker på hva hun skulle svare, men siden hun hadde fått
så mye skryt smilte hun fortsatt bredt. Hun nikket, og det var godt
nok for pappa. Kristine ble opptatt med å smette seg så fort
som mulig ut på badet før pappa oppdaget at shortsen hennes
var våt. Vel inne fikk hun av seg klærne, og så på
trusa som var våt over det hele. Hun skammet seg, og priset seg
lykkelig over at det var så hyggelige jenter på laget. Hun
var fortsatt overbevist om at mange av dem måtte ha merka det, selv
om ingen sa noe. Shortsen hadde begynt å tørke litt i kantene,
men skjorta var ganske våt bare av svette. Hun skylte klærne
i badekaret. Fra shortsen rant det gult mot sluket, og hun smilte litt
for seg selv.
luke 9:
Da hun lå i senga var Kristine bare blid. Seierskampen hadde vært
så utrolig gøy. Hun tok kaninen Alfred til seg, og fortalte
ham om alt som hadde hendt i dag. Men hun hadde helt glemt at det hadde
gått galt i shortsen, så det fikk han ikke høre. Hun
bare fortalte om alle de fantastiske pasningene, og om og om igjen om
målet hun hadde scoret. Til slutt sovnet hun, mest fordi hun tross
alt var sliten etter kampen. Hun våknet igjen, midt på natta.
Hun så rundt seg, alt var bekmørkt. Hun kjente etter i senga,
det var blitt en vane, men til en forandring var alt tørt. Kristine
var glad for det, hun likte ikke at hun ikke hadde kontroll i senga. Det
minnet henne på den tiden noen år tilbake hvor hun måtte
bruke bleier for ikke å bli våt hver natt. Det hadde vært
en flau periode, spesielt i den alderen. Men nå kom hun plutselig
på hva som var årsaken til at hun hadde begynt å væte
senga igjen nylig; Jentene på skolen. Og i morgen skulle pappa snakke
med skolen. Kristine var redd for konsekvensene. Kanskje jentene ville
kalle henne sladdrehank, og begynte å mobbe henne på ordentlig.
Da ville hun nok ikke tørre å gå på jentedoen
uansett. Der var jentene alltid ekstra stygge i blikkene de sendte, for
der visste de at det aldri kom lærere inn. Kanskje hun kom til å
ha flere uhell, det var jo ikke så lett å gå og holde
seg hele skoledagen. Kristine tenkte med gru på å bli oppdaget
på skolen med våt bukse, da kunne hun nok aldri vise seg der
mer. Hun prøvde å sove igjen. I halvsøvne, med disse
dystre tankene i hodet og all fortvilelsen i kroppen kunne Kristine så
vidt merke at det ble vått mellom beina. Hun knuget Alfred og trøstet
seg med den trygge, gode og varme følelsen under dyna.
luke 10:
Da Malin skulle gå fra skolen neste dag fant hun ikke Tobias. Malin
var ikke den blide og smilende jenta folk var vant til. Alt skolearbeidet
tæret på kreftene, og Tobias var ikke akkurat støttende
for tida. Visst hadde de sittet sammen i noen av timene, men Tobias nektet
å samarbeide om skolearbeidet lenger. Nå hadde de begge hatt
matte, og Malin sto på det vanlige møtestedet, for å
gå hjem sammen med Tobias. Men han var ikke å se noe sted.
Snart var det ingen elever igjen i foajeen, Malin begynte å bli
engstelig. Hun sendte en melding, og heldigvis fikk hun raskt svar. «Er
hos Magne.» Malin så skuffet ned på skjermen. Dette
var andre gang denne uka at Tobias bare forsvant, enda de hadde avtalt
å gå hjem sammen. Malin begynte å traske hjemover, tankene
svirret. Hun følte at kjæresten gled mer og mer fra henne,
de gjorde nesten aldri noe sammen lenger. Fra starten på skoleåret
hadde de vært sammen hele tiden, men nå var han plutselig
vekk. Og han sa nesten ingenting lenger. Malin kjente at det kom en tåre
på kinnet idet hun runnet svingen og så huset hvor pappa sikkert
ventet med middag klar til dem begge.
luke 11:
Kristine satt i skolegården og ventet. Det var storefri. Hun visste
at det var nå det skjedde. Læreren hadde tatt med seg Thea
etter maten for å snakke med henne. Han hadde spurt om Kristine
ville være med, men det turte ikke Kristine. Hun satt på en
av de lave plankene som omkranset skolebygningen og plenen, og kjente
at hun var tissetrengt etter lunsjen. Hun visste at hun måtte holde
seg til skoleslutt. Ikke snakk om å gå på doen, der
sto jentene sikkert klare til å spørre henne hvorfor Thea
hadde blitt tatt med til møte med læreren, de visste nok
at det var Kristine som sto bak. Storefri virket uendelig langt, nå
som det eneste hun gjorde var å sitte her og se ned i grusen, og
vente på at jentene kom til å utestenge henne enda mer. Hadde
hun enda kunnet la tisse komme i buksa. Det hadde vært deilig, bare
la det flomme, la det bli varmt og godt. Hun husket følelsen fra
i natt. Hun visste ikke helt om det var flaut eller deilig. Men hun hadde
begynt å sove naken nå, sånn at hun slapp å vaske
klær hver morgen. Kristine sparket i grusen og så opp på
klokka. Fortsatt ti minutter igjen. Mina var ikke på skolen i dag,
hun hadde ingen å prate med.
luke 12:
Plutselig hørte hun noen skritt som kom nærmere. Hun så
opp, og ble redd da det var Thea som kom mot henne. Hun reiste seg fort
for å si «gå vekk!» Men hun sa det ikke, for Thea
smilte faktisk mot henne. «Jeg vil snakke litt med deg,» sa
hun, vennlig, og satte seg ned på planken. Kristine, veldig overrasket
over denne plutselig blide Thea, satte seg også. Så nær
Thea hadde hun ikke vært siden den dagen hun hadde invitert henne
med seg hjem. Invitert henne, for å si hva hun følte for
henne. Thea samlet tankene og fikk et litt mer alvorlig uttrykk. «Jeg
vil be om unnskyldning,» sa hun, og så Kristine rett inn i
øynene. Dette hadde Kristine aldri ventet. «Jeg skjønner
at du føler deg utestengt, og det var urettferdig av meg og venninnene
mine å gjøre det mot deg.» Blikket deres møttes.
Kristine ble nesten rørt av denne plutselige medmenneskeligheten
fra den nydelige Thea. «Du er ei god jente, Kristine,» sa
Thea. Hun sukket. «Men jeg klarer ikke å glemme det du gjorde
med trusa mi,» sa hun, etter å ha forsikret seg om at ingen
var innen hørevidde. Kristine skjønte det, og nikket. «Jeg
skal be venninnene mine slutte å erte deg, Kristine, de har sikkert
ikke tenkt noe særlig over at de gjør det en gang, det bare
ble sånn,» sa hun, og sukket igjen. «Og jeg lot det
bli sånn,» sa Thea. «Unnskyld,» sa hun igjen.
Kristine kjente en utrolig varme for Thea nå som hun hadde sagt
alt dette, hun hadde klart å gjøre en utrolig snuoperasjon.
«Takk,» sa Kristine, det var alt hun fikk fram. De reiste
seg, og Kristine lente seg fram for å ta Thea i en god klem. «Kutt
ut!» Sa Thea plutselig. «Jeg tør ikke tenke på
hvor de hendene har vært i det siste!» Og så snudde
hun og gikk. ‘Ok, Thea er fortsatt Thea,’ tenkte Kristine,
og begynte å gå inn mot klasserommet.
luke 13:
Malin kom inn i gangen, hun kjente duften av mat som hun slettes ikke
hadde lyst på. Knut så på henne mens de satt og spiste.
Det var så vidt hun pirket i maten, og når han så nærmere
på henne, så han at noe hadde skjedd med sminken, rett under
øynene. Hun hadde grått. Han lot det ligge litt, før
han spurte rolig: «Vil du snakke om det?» Hun møtte
ikke blikket hans, bare så ned i tallerkenen med spagetti. Hun var
skrubbsulten, men fikk så vidt i seg noe som helst. Det vendte seg
i magen, ville nesten opp igjen, føltes det som. «Takk for
mat,» sa hun, skjøv tallerkenen lenger inn på bordet
og gikk og satte seg i sofaen. Det var ikke ofte Malin var sånn,
tenkte Knut. Selv om hun var i tenårene, var det overraskende sjeldent
at datteren oppførte seg på denne måten. Det må
være noe galt, tenkte han. Hvorfor har hun grått? Han lot
henne få litt tid for seg selv. Han spiste opp hennes porsjon også,
og satte restene i kjøleskapet. Han tok seg god tid med å
rydde av bordet, og merket at hun hadde satt på TV-en. Det var ikke
så ofte hun gjorde det nå for tiden. Som regel var det rett
ut på rommet til leksebøkene. Til slutt kunne ikke Knut drøye
det lenger på kjøkkenet, alt var ryddet av bordet, og han
hadde til og med fått vasket av hele kjøkkenbenken fra ende
til annen. Sakte gikk han ut i stua, der Malin lå nedsunket i sofaen.
Hun gløttet bort på TV-en av og til, fulgte ikke egentlig
med. Knut sa ikke noe, bare gikk rolig bort til henne, og satte seg ved
siden av henne. Han skjønte at hun var lei seg for noe, og begynte
å gre fingrene gjennom håret hennes. Dette syntes Malin var
godt, det virket trøstende. Hun lukket øynene og kjente
pappas fingertupper massere mot hodebunnen. Han slo av TV-en, Malin la
ikke merke til det engang. Hun sovnet nesten ved siden av ham. «Hva
er det som plager deg, jenta mi?» Hun lå like urørlig.
Så tok Knut hånda vekk fra hodet hennes. Malin åpnet
øynene og så skuffet på ham, men hun skjønte
jo at han ville prate. Egentlig hadde det nok gjort godt å få
snakke litt om det, tenkte Malin, så hun reiste seg sakte opp i
sittende stilling. Knut smilte litt ned mot henne. Han hadde vært
litt bekymret for henne i det siste, det kunne ikke være bra for
en sekstenåring å jobbe så mye som hun gjorde.
luke 14:
Knut tenkte at han ville la Malin starte. Han bare satt rolig, og så
på henne. Plutselig rant det en tåre ned på kinnet hennes.
Han tok opp en hånd, og tørket den vekk. «Det er Tobias,»
sa hun rolig, og snufset litt. «Han skulle vært med meg hjem
i dag,» sa hun, og så trist ut. Knut hadde så klart
lagt merke til dette, det var nesten uvant at Malin kom hjem alene nå,
og de gangene hun gjorde det så så hun ikke like fornøyd
ut som ellers. «Men Malin,» begynte Knut. «Du kan da
vel ikke forvente at han er med deg hjem hver dag?» Malin tenkte
litt over dette, egentlig kunne hun godt tenke seg å forvente det.
«Men han sa ikke noe, bare plutselig var han vekk, han gikk hjem
sammen med Magne.» Malin var fortvilet i stemmen da hun sa dette.
Knut lot det bli en pause. Han tenkte seg om før han fortsatte.
«Malin, jeg skjønner at du er skuffet over dette, men jeg
tror jeg skjønner Tobias faktisk.» Stemmen hans var rolig,
men nå fikk han et blikk fra datteren som tydelig sa at hun skjønte
i alle fall ingenting av det Tobias gjorde.
luke 15:
«Malin, jenta mi,» sa Knut. «Tobias er ikke sånn
som deg, det har vi snakket om før. Han er ikke like flink på
skolen, og han er ikke like ivrig med leksene.» Malin skjønte
ikke helt hvorfor dette skulle ha noe med saken å gjøre.
«Malin, jeg tror faktisk han begynte å bli ordentlig lei av
at du tvang ham til å gjøre lekser hele tida, han ble mer
og mer sliten for hver dag. Jeg er faktisk imponert over at han holdt
ut så lenge som han gjorde!» Malin var sjokkert nå,
over det pappa sa til henne. «Men han MÅ jo gjøre lekser!»
Sa Malin fortvilet, og så på ham. «Så klart må
han det, men han må få lov til å gjøre det i
sitt eget tempo.» Malin himlet med øynene; «hvis han
skal gjøre det i sitt eget tempo kommer han til å stryke
allerede til jul!» Sa hun. Knut nikket. «Kanskje,» sa
han. «Men hvis han ikke er god for noe mer enn det, så er
det bare sånn det er,» sa han rolig. Malin satt med åpen
munn. «Men jeg må jo hjelpe han!» Utbrøt hun,
og så på faren sin med store øyne. «Nei, Malin,»
sa Knut rolig, «du må faktisk ikke det.» Malins øyne
ble enda større. «Kjære deg,» sa Knut. Malin
hatet det når han sa det til henne. «Du kan ikke hjelpe han
til å klare noe som for han er umulig!» De vekslet blikk.
«Du er kjæresten hans, dere elsker hverandre, det har jeg
sett. Og da må du ikke ødelegge det ved å tyrannisere
ham med leksearbeid. Det er ikke din oppgave, jenta mi. Hvis han ikke
klarer å henge med på studiespesialisering, så må
han bare finne seg noe annet som han kan klare, du kan ikke løpe
etter ham hele tida og si at han skal jobbe. Han blir helt utslitt, og
han synes ikke at du er snill med ham lenger. Du må være kjæresten
hans, ikke læreren hans.» Endelig tok Knut en liten pause,
og far og datter så på hverandre. «Du ble vel ikke sammen
med Tobias fordi han var den flinkeste i klassen, eller?» Malin
ristet forsiktig på hodet. «Nettopp,» sa Knut. «Du
må elske ham for den han er, ikke for den du vil at han skal være.»
luke 16:
Malin så på pappa. Han hadde rett, som alltid. Hun var sint
på seg selv for at hun ikke hadde skjønt dette selv. Det
var klart Tobias måtte være sint på henne, hun hadde
kjeftet på ham for å få ham til å gjøre
lekser hele tiden, og de hadde ikke fått gjort noe romantisk sammen
siden de begynte på skolen. Malin reiste seg fra sofaen, dette måtte
hun gjøre noe med umiddelbart! Men hun ble usikker. «Tror
du han vil være sammen med meg mer?» Spurte hun, og så
på pappa. «Be om unnskyldning,» sa han. «Si det
som det er, si at han må ta skolen i sitt eget tempo, og at du elsker
ham uansett hvor bra eller dårlig han gjør det, ikke sant?»
Hun nikket. «Og hvis du bare stoler på ham, kan det jo hende
at han gjør det bedre enn du venter.» Malin tenkte over dette.
«Takk pappa!» Sa hun, og ga ham en god klem. Så gikk
hun ut på badet for å fikse på sminken og det bustete
håret.
Malin ringte på og gikk rett inn som alltid. Hun var utrolig spent
på hva som ventet henne, hun visste ikke helt hvor Tobias sto i
denne situasjonen. Var han virkelig sint på henne, eller var det
bare at han trengte å være uten henne en dag eller to? I alle
fall ble hun veldig godt mottatt da hun kom inn i Tobias’ hus. «Hei!»
Sa Anniken, og tok rundt Malin og klemte henne. «Jøss, så
flott du ser ut i kveld!» Sa Tore, og fikk en klem han også.
Malin hadde tatt på seg de beste hverdagsklærne sine, og hadde
brukt litt tid på håret også. Nå kunne hun vært
tatt ut fra hvilket som helst motemagasin, bortsett fra at smilet hennes
var mye mer ekte. «Vil du ha litt mat? Vi begynte akkurat å
spise,» sa Tore. Nå som Malin kjente etter, merket hun at
hun egentlig var veldig sulten, og takket ja med det samme. Mens Tore
fant mat til henne, begynte hun å snakke med Anniken. Hun skjønte
fort at Tobias ikke var hjemme. «Så hvorfor denne stilige
drakten, Malin?» Spurte Anniken. «Jo, jeg tenkte at, det har
jo vært bare lekser og mas for meg og Tobias i det siste, vi har
jo ikke fått gjort noe romantisk sammen. For å være
helt ærlig så tror jeg han ha gått litt lei av all masinga
mi.» Anniken skjønte fort hva hun mente. «Du klarer
nok fort å gjøre det godt igjen!» Sa hun, idet Tore
kom med en tallerken med deilig mat til Malin.
luke 17:
De tre rakk både å spise, og rydde av bordet før Tobias
viste noe tegn til liv. Og da han kom hjem gløttet han bare så
vidt opp på de tre som satt i sofaen, før han luffet opp
trappa til rommet sitt. Malin så skuffet i hans retning. Han hadde
ikke engang latt seg merke med at hun var der. Tore visste ikke helt hva
han skulle gjøre, han bare så på Anniken med en stille
bønn om at hun kunne komme på noe for å snu situasjonen.
Han skjønte at ting ikke var helt riktig mellom Malin og Tobias.
Anniken tenkte seg om, og snudde seg mot Malin. «Kom, jeg skal hjelpe
deg litt!» Sa hun, og dro henne opp av sofaen. Som de trodde hadde
Tobias gått og lagt seg allerede, det kom ikke engang lys fra under
døra hans. Anniken dro Malin med seg inn på sitt rom. Nå
skulle vel den eldre og klokere Anniken fortelle henne akkurat hva hun
skulle si til Tobias for å varme ham opp igjen. Lange, gjennomtenkte
setninger med velformulerte unnskyldninger og gode lovnader om en ny vri
i forholdet tenkte Malin, og satte seg. Men merkelig nok begynte Anniken
og rote i klesskapet sitt i stedet. Malin skjønte ingenting, hun
trodde hun skulle hjelpe henne, ikke finne fram pysjen. Anniken brukte
lang tid, hun lette aller lengst inn i de nederste skuffene. «Her
ja!» Sa hun, da hun endelig hadde funnet det hun lette etter. Hun
snudde seg, og holdt opp det aller mest sexy undertøyet Malin noen
gang hadde sett! «Håret er allerede tipp topp!» Sa Anniken,
og løftet på Malins nysatte krøller. «Kle av
deg!» Kommanderte hun, «men gå ned og hent kåpa
di først, den kan du bruke!»
luke 18:
Malin løp kjapt ned og hentet kåpen som hang ute i entréen.
Tore så rart på henne, og begynte å lure på om
han måtte slå på varmeovnene for høsten. Men
Malin hadde ikke tid til å forklare, hun var så spent på
om Annikens idé kom til å funke. Da hun kom innenfor døra
vrengte hun av seg alle klærne så fort hun kunne. Nå
sto hun helt naken, og tok på seg Annikens undertøy, slengte
på seg kåpen og så på seg selv i speilet. Anniken
dukket opp ved siden av henne. «Tror du dette vil virke?»
Spurte Malin litt skeptisk, men spent. Anniken så på henne
fra topp til tå; «Garantert!» Sa hun. «Gutter
er enkle vesener!» Hun blunket til Malin. «Gjør deg
litt deilig i dørkarmen når du slår på lyset,
så smelter han som smør!» Sa hun, idet Malin takket
henne og gikk bortover gangen til Tobias’ rom.
luke 19:
Malin åpnet døra forsiktig, rommet var bekmørkt. Så
trådte hun innenfor, helt yr i kroppen. Nå fikk det briste
eller bære. Hun skrudde på lyset og tok et par skritt inn
så han skulle se henne godt. Han løftet på seg nede
i senga, og fikk opp øynene. «Malin?» Sa han, og kikket
forvirret opp på henne. Hun, mer tent enn noen gang på å
få ting på gli, lot hetta falle og viste fram et nydelig hår,
med krøller i sidene. «Malin!» Kom det fra senga, nå
langt mer interessert. Han så på henne, hun satte det ene,
nakne beinet foran og utenfor kåpesplitten. «Så du meg
ikke nede?» Spurte Malin, litt snurt, og i en stemme Tobias aldri
hadde hørt før. Tobias’ stemme var liten og redd,
og han stresset for å få forklart seg: «Eh, jeg ble
så revet med hos Magne, fikk ikke gjort leksene, vi spilte TV-spill,
trodde du ville mase med leksene med én gang hvis…»
«Glem leksene!» Avbrøt Malin, og med et rykk i begge
sidene av kåpen lot hun ham se rett på henne, der hun sto
i det lekreste undertøyet Tobias noen gang hadde sett. Han måpte.
Undertøyet var rødt, fargen hun kledde aller best. Trusa
var nesten bare blonder, og viste mye hud, og huden hennes var myk og
lekker. BH’en fikk henne til å se ut som hun var 20, og hun
virket i det hele tatt utrolig stilig. Tobias fikk ikke fram en lyd, alt
Malin kunne gjøre var bare å smile. Hun dimmet lyset ned
på minste styrke, så gikk hun med lydløse skritt over
gulvet bort til der han lå i senga og kikket på henne som
aldri før. Hun satte seg på sengekanten, og så ned
på gutten sin. «Får jeg ligge sammen med deg i natt?»
Spurte hun, med sin aller mest uskyldige stemme. «Å ja!»
Sa Tobias, og strålte idet han tok imot Malin som la seg inntil
ham, og kysset ham godt og lenge.
luke 20:
Malin lå i halvsøvne, helt inntil Tobias, og med armen over
ham. Det var så godt og varmt i senga, det var begynt å komme
litt lys inn fra vinduet. Malin våknet mer og mer, og skjønte
hvorfor. En liten ømhet under magen fortalte henne at hun måtte
tisse. For én gangs skyld lå hun innerst mot veggen. Skulle
hun komme seg ut av senga, måtte hun klatre over Tobias. Hun ville
ikke vekke ham. Blæra begynte å gjøre vondt, deiligvondt,
tenkte Malin med et lite smil. Hun tok hånda ned fra kjæresten
og strøk seg litt over Annikens deiligste truse. Den var ikke så
god å ha på, ikke nå lenger, den var blitt stiv etter
kosen med Tobias. Hun dro den av seg, med rolige bevegelser sånn
at ikke Tobias skulle våkne. Hun sparket den helt ned til enden
av senga, ute av veien, for nå måtte hun tisse. Tobias snorket
lavt, små søte snork. Malin la seg litt ifra ham, men så
på ham hele tiden. Så sørget hun for at dyna ikke lå
i veien, og så tisset hun. Det ble varmt og godt mellom beina. Malin
lukket øynene og riktig nøt den deilige følelsen.
Det var så godt å få tømt seg, og til og med
før det var helt tomt gled hun inn i drømmeland igjen.
luke 21:
Etter en lang stund i den varme og deilige senga, våknet Malin omsider
igjen. Det måtte være langt utpå formiddagen, men det
gjorde ingenting, for nå var det lørdag. Tobias lå
ikke i senga lenger. Hun ble litt skuffet. Hun hadde håpet at han
også syntes det var litt deilig med den våte flekken i senga.
Nå som hun tenkte over det, var det ikke sikkert han hadde merket
det, for det hadde ikke blitt den helt store dammen, sånn som det
ofte ble. Hun hadde nok ikke tisset så mye som det kjentes ut som,
tenkte hun, idet hun hørte skritt i gangen, og Tobias kom inn fullt
påkledd. «Har du sovet godt?» Spurte han vennlig, og
så på henne. Han lot døra gli i lås og kom nærmere.
Han satte seg på senga og ga Malin et godt morgenkyss. Han støttet
seg med hånden mot madrassen, og da han lente seg fram skled den
innunder den varme dyna. «Malin?!» Utbrøt Tobias, da
han kjente noe han visste så alt for godt hva var. «Har du?!»
Han så på henne. Malin prøvde å gjøre
seg liten og uskyldig. «Ja, du vet,» sa hun, med søt,
liten stemme. «Er ikke så lett å holde seg alltid!»
Malin håpet å få Tobias tent av dette, kanskje de kunne
få til litt morgenkos. Men Tobias så bare sjokkert på
henne, som om det var katastrofe at hun hadde tisset i senga. Malin trodde
først at han spilte, for å gi en dramatisk effekt på
det hele. Men etter hvert skjønte hun at noe ikke var riktig. «Hva
er det, Tobias?» Sa hun, og så bekymret opp på ham.
«Er det noe galt?» Tobias så rådvill ut, han så
fra hånden sin, som var blitt fuktig av Malins tiss, og til Malins
ansikt. «Men, Malin,» sa Tobias i en oppgitt tone. «Jeg
har ikke tisselaken i senga!»
luke 22:
Nå ble det et salig styr. Malin måpte da hun skjønte
at hun hadde tissa i ei ubeskyttet seng. Hun dro dyna til side, og så
hvordan hun hadde tisset rett ned i madrassen. Ikke rart det ikke hadde
blitt noe stor dam i senga. Hun så opp på Tobias; «Å,
jeg er så lei meg for dette!» Tobias sa ingenting. «Jeg
ante ikke at du ikke hadde,» Malin fant ikke ordene. Hun var så
vant til at det alltid var tisselaken i denne senga, at hun tok det for
gitt. «Dette er krise!» Sa Tobias stille. «Jeg har akkurat
fått ny madrass, jeg fikk det fordi jeg endelig har blitt tørr
i senga, jeg har ikke tissa i senga på to uker!» Malin kjente
at tårene var nær. Nå hadde hun ødelagt alt!
Hun var så vant til at Tobias ofte tissa i senga, og det var nærmest
blitt en vane at hun også gjorde det av og til når hun lå
over her. Hun skammet seg over hvor lat hun hadde vært, ingenting
føltes deilig med det lenger, hun kunne jo bare gått på
do! Her sto hun, seksten år, ved siden av kjæresten sin, og
hun hadde akkurat ødelagt den nye madrassen bare fordi hun hadde
vært lat. Hun gikk ut av senga, fortsatt med rumpa bar. Tobias måtte
smile litt, da han så at rumpa hennes fortsatt glinset av det våte.
Han lo. «Dette er ikke morsomt, Tobias!» Sa Malin, som prøvde
å tørke av seg det verste før hun tok på seg
morgenkåpen.
luke 23:
Tore banket på døra, og kom inn. Han hadde skjønt
at noe sto på. Han så rett bort på senga, hvor dyna
ikke lenger skulte den gule og våte flekken i lakenet. «Nei,
men, gutten min?» Sa han, og så på Tobias. Tobias strevde
for ikke å le; «Nei, dette skal ikke jeg ha skylden for!»
Tore så overrasket på ham, før blikket gled over mot
Malin, som sto der i morgenkåpen. Uttrykket var tomt og kinnene
var sprutrøde. Malin ante ikke hva hun skulle gjøre, eller
hva hun skulle si, hun hadde mest lyst til å bare forsvinne. «Unnskyld!»
Sa hun, og så på Tobias’ far. Han gikk bort til henne.
«Det er greit,» sa han, og la en hånd på skulderen
hennes, «du har sikkert bare hatt et uhell.» Tobias brøt
ut i latter, han klarte åpenbart ikke å holde seg. «Nei,
men, Tobias da, skal du le av det? Du, som har tisset i senga oftere enn
noen her i huset?!» Han så strengt på sønnen.
Tobias svelget i seg latteren, faren hadde nok rett, han burde ikke le,
men samtidig hadde han veldig lyst til å bryte ut med at dette slett
ikke hadde vært noe uhell! Malin tok sakte et skritt frem. Hun kremtet.
«Unnskyld,» sa hun igjen til Tore. «Jeg gjorde det med
vilje.» Tore så spørrende på henne. Malin var
så flau, hun klarte nesten ikke å si det, men hun følte
hun måtte. Hun så ned i gulvet hele tiden. «Jeg har
blitt vant til at Tobias ofte har tissa i senga, så jeg har av og
til droppet å gå på do selv på morgenen, det ble
liksom så…» Hun hørte nå hvor utrolig dumt
og barnslig dette hørtes ut, og strevde med å fullføre
setningen. «Lettvint,» sa hun matt, og turte ikke se på
noen. Hun kunne ikke tro at hun, som så på seg selv som ei
ganske voksen jente, faktisk hadde gjort dette. Tore hadde problemer med
å tro på det selv. Han så vanligvis opp til Malin som
ei voksen og velstelt jente. Hadde han ikke sett hvordan hun sto foran
ham og så sjenert ned i gulvet, ville han trodd at de spøkte
med ham. Han sukket. «Vel, du skal ha for at du er ærlig,»
sa han, i en tone som tydelig sa at han var veldig skuffet. «Du
får gå tilbake til den gamle madrassen,» sa han, og
så på Tobias før han gikk. Malin hadde lyst til å
gå gjennom gulvet og hjemme seg på et sted ingen kunne se
henne. Det var så urettferdig, at Tobias måtte gå tilbake
til den gamle og utslitte skumgummimadrassen, for noe hun hadde gjort!
Nå måtte han jo virkelig være sint på henne! Men
da Tore hadde gått, tok Tobias henne i en god og lang klem. Og det
var tydelig at han var glad for at han selv ikke var synderen, for én
gangs skyld. «Jeg kunne jo ha sagt fra da,» sa Tobias, og
så henne inn i øynene. Malin tenkte over det, og det var
sant. Han hadde ikke advart henne om at senga var ubeskyttet, enda han
visste at hun av og til lot det komme i senga, at hun likte det. «Skal
vi gå og ta litt frokost?» Spurte han, og strøk kjærlig
over hånden hennes. Hun nikket, og klarte og få fram et smil.
«Men jeg tror jeg må dusje først,» sa hun, og
begge lo litt. «Kom, så skal vi vaske tisserumpa di!»
Sa Tobias, og tok henne i et fast grep om hånden og leide henne
ut til badet.
Geiri
|