Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Historie nr.74 Julekalender - Kristine og Malin

1

Kristine lå i senga si og så opp i taket. Hun hadde akkurat tisset bleien sin god og våt. Det kjente hun med den ene hånda som lå over den myke og varme bleien. Den andre hånda klemte en myk og varm liten hånd, kjærestens. Trine lå og så i taket, hun også. Pusten gikk veldig rolig, det hadde vært en rolig dag og de slappet av, nesten mediterte. «Jeg må tisse.» Annonserte Trine. «Ikke ligg og hold deg, jenta mi, slipp det bare ut.» Sa Kristine og klemte hånda hennes. Kristine så på henne mens hun slappet av, og den hissende lyden røpet hva som skjedde. Kristine lå bare og smilte, og ga kjæresten et kyss da hun var ferdig. Hun så ned mellom Trines lår, dongeribuksa var blitt mørk og våt. «Fin du er når du tisser på deg!» Sa hun. «Du da?!» Lo Trine. Så kysset de tre ganger og fniste.

2

«Vil du ta på meg?» Spurte Kristine bedende. Trines hånd banet seg vei ned til en varm bleie, som selv utenpå føltes litt fuktig. Trine gned mot den, og Kristines øyne lukket seg i nytelse. «Ta nedi!» Ba hun. Trine var for kåt til å lure på om hun egentlig ville, hun bare smøg hånda under kanten på bleien og kjente seg vei ned til kjærestens kjønn. Noe sånt hadde hun aldri kjent før. Så utrolig vått som det var! Og varmt og deilig. Hun strøk en finger over tissen hennes, der var det også godt og varmt. Hun fant tappen, og begynte å gni den litt forsiktig. Hun så på kjæresten, som fortsatt hadde lukkede øyne og tydelig nøt det. Kristine hadde ikke helt turt å håpe på at Trine ville gjøre det nedi bleia. Hun dro ned glidelåsen i Trines bukse og fant en veldig våt truse. «Tror du har vært uheldig, kjære!» Sa hun ertende. «Du også!» Sa Trine. «Nei!» Sa Kristine. «Jeg har bleie, da er det lov!» «Er det ikke, det! Jenter på din alder bruker ikke bleie!» «Jo, jeg så!» Og så lo de masse. Trine masserte nå tappen til Kristine intenst, og hun kjente kjærestens fingre gni den våte trusa mot sin egen. «Åh, jeg kommer snart!» Sa Kristine, og Trine satte krona på verket med å ta fingeren to ganger rett inn i den glatte og våte musa til Kristine mens hun klemte lårene sammen om Kristines hånd og tisset en lang sprut i ren refleks idét de begge kom.

3

Det var det herligste Kristine hadde opplevd! Trine trakk ut hånda si og tørket den av på lakenet, så puttet hun fingrene i munnen én etter én for å slikke av dem. Kristine smilte til henne og dro opp glidelåsen til Trine. Buksa hennes var fullstendig gjennomtrukket av tiss. «Jeg får gå ned og skifte, det blir snart kaldt, dette her,» sa Trine. Hun listet seg ned trappa, dette hadde hun gjort før. Hun hørte TV’n, og tenkte at bare hun var stille nok ville ingen legge merke til en slank kropp i våt bukse på vei til badet. Så hørte hun døra fra kjøkkenet gå knirkende opp.

4

«Neimen, hei sann!» Det var Ola på vei ut av kjøkkenet. Trine stivnet. Egentlig burde hun vel bare løpt resten av veien til badet, men hun klarte ikke å gjøre noe som helst, bare sto og glante rett i veggen mens Ola kom nærmere. «Har du hatt et lite uhell?» Spurte han. Trine ble stående stiv som en stokk og hun rødmet dypt. Hun ante ikke hva hun skulle gjøre. Hun åpnet munnen for å si noe, men kom ikke på noe. «Du får gå ut på badet og få av deg det våte. Har du noen rene klær? Trine skulle til å si jaja idét det gikk opp for henne at hun faktisk ikke hadde noen klær på badet. Nå var hun virkelig flau! Hun sto der foran faren til kjæresten sin, buksa var dyvåt og ansiktet knallrødt så det sto i skrikende kontrast til det lange, blonde håret. «Eh…» Sa hun, blikket var festet på gulvmatta. «Ingen fare, jeg går opp til Kristine og ber henne låne deg noe. Bare gå inn og vask deg, du.» Trine ventet ikke på å bli bedt to ganger. Hun skyndte seg inn på badet. Hun så på det knallrøde fjeset i speilet og utbrøt: «Herregud så flaut!»

5

Kristine lå på senga og leste da det banket på døra. Jøss, hadde Trine begynt å banke på også, nå da? «Kom inn kjære!» Ropte hun med en liten latter, døra gikk opp og hun skjønte straks at det ikke var Trine. Hun skyndte seg å slenge dyna over seg, øyeblikket før var både bleien hennes og tisseflekken til Trine godt synlig. Pappa så ikke ut til å ha lagt merke til det i farten. «Eh, Trine har visst tissa på seg. Har du noen klær hun kan låne?» Kristine var totalt fortumlet. Det hadde aldri skjedd før at noen av dem var blitt tatt på fersken sånn. Jaja, hvis pappa hadde sett Trine så kunne hun jo ikke bortforklare det. Pappa bare satt og så på henne og ventet på et svar. «Eh…» Sa Kristine, «har hun ikke noen klær på badet?» «Nei, det virket ikke sånn.» Sa Ola. «Har du noe hun kan bruke så lenge?» «Eh, pappa, hun har jo egne klær her, da.» Sa Kristine oppgitt og så på skapet. «Ja, finn fram noe da,» sa pappa, litt utålmodig. Hva skulle hun gjøre nå? Alt hun hadde på seg under dyna var en topp og en tydelig våt bleie. Hun kunne ikke bare valse ut på gulvet og finne klær rett foran pappa nå. «Bare se i skapet,» sa Kristine. Ola gikk bort til den borterste av fire skapdører og tok tak i knotten. «NEI, IKKE DEN!» skrek Kristine. Hun skjønte med det samme at hun hadde gjort noe dumt. Hun burde jo ikke skreket sånn.

6

«Så kom og finn noe du da, det kan da vel ikke være så vanskelig!» Ropte han. Han ville bli ferdig med dette. Kristines puls steg, hun lurte på om hun kunne klare å finne klær med dyna drapert rundt seg. «Bare se der!» Sa Kristine og pekte. Pappa gikk til neste dør og tok den opp. Der hang de to kjolene Kristine eide, samt masse klær som Ola ikke skjønte bæret av, og langt mindre hva som var hvem sitt. «Kristine, du må komme hit og vise meg hva som er hennes.» Bak pappas rygg jobbet Kristine med å forsøke å nå buksa si som lå på gulvet, og samtidig holde kroppen under dyna. Hun bannet inni seg da hun kjente noe vått, hun hadde krabbet rett opp i Trines dam av tiss. Nå var hele toppen hennes våt også. Plutselig så hun baggen med Kristines treningstøy og ønsket redningen velkommen. «Bare ta med baggen til henne,» sa hun, og hun hørte lettelsen i sin egen stemme. Hun pekte, og pappa tok baggen med seg og gikk ut.

7

Femten minutter senere kom Trine inn på rommet, ikledd full fotballdrakt. «Du fant ikke noe annet til meg, altså?» Sa Trine litt irritert, og slo ut med armene. Kristine lo. «Jeg kunne vel ikke gå å finne klær jeg, sånn som jeg ser ut!» Hun løftet dyna og Trine så den gule bleien og den våte toppen. Hun begynte å le, hun også. «Jeg trodde jeg skulle dø da pappa kom inn her og sa at du hadde tissa deg ut!» Begge lo. «Kom hit da, fotballhelten min!» Sa Kristine, og inviterte Trine ned i senga ved siden av seg. Hun jumpet over Kristine og la seg innerst, der det ikke var vått av tiss. Kristine la seg midt i dammen etter kjæresten, og likte følelsen det ga henne. «Tenk at alt dette kom fra deg!» Sa Kristine og så på henne. Ingenting var trukket ned i senga, for det var tisselaken under det vanlige lakenet. Trine bare smilte. «Ser ut som du har tissa en del òg!» Sa Trine og pekte på den gule bleia. Kristine trakk på skuldrene. «Hvordan gikk det egentlig der nede?» Spurte Kristine. «Hva sa han da han så at du hadde tissa på deg?» «Ikke så mye, egentlig. Men det ble skikkelig kleint!» Kristine begynte å le, hun kunne ikke dy seg. «Jaja, det måtte vel skje, før eller siden. Hva skal vi gjøre nå? Se på film?» «Se på film.»

8

«Hei Malin!» Det var Tore som hadde kommet, Malin inviterte ham inn. Hun fikk en klem, hun kjente at magen ble like mye klemt som kinnet. «Oi sann, den begynner å bli større!» Sa han, og kjente på Malins mage som nå begynte å bli synlig, i alle fall hvis man visste om det. «Hei!» Sa Knut fra kjøkkenåpningen, han hadde en skje i hånden som nesten dryppet med kjøttsaus. «Lyst på middag?» «Ja, takk som byr!» Sa Tore begeistret før han rettet seg mot Malin igjen. «Hør her, det er noe jeg har lyst til å snakke med dere om, eh, deg og Tobias altså.» «Å?» Sa Malin, undrende og hjalp ham av med den store frakken. «Ja. Er han inne på ditt rom, eller? Kanskje vi skulle gå inn dit?» «Eh, nei, han er ikke hjemme faktisk.» Sa Malin, litt unnskyldende. «Men bli med meg inn allikevel,» sa hun og dro ham med seg inn på soverommet før pappa rakk å se det. Malin hadde nemlig en anelse.

9

Malin hadde en anelse. En forhåpning måtte det vel kalles. Hun og Tobias hadde snakket om det flere ganger, og samtalen utviklet seg alltid på samme måte. Det startet med at de trengte et sted å bo, et eget sted for de to og barnet. Den fortsatte gjennom stadig mer ambisiøse løsninger, fra at Knut lot dem sette i stand en leilighet i sokkelen til at de på rekordtid fikk spart opp nok penger til å kjøpe noe selv, eller vant i Lotto. Men alltid måtte de innom det de begge visste at det var en fjern mulighet for, nemlig at Tobias’ far Tore, som hadde en sterk inntekt, bestemte seg for å gi dem den største gaven de kunne tenke seg. Dette endte alltid på samme måte. Tobias som nesten brøt sammen, og Malin som ble irritert. Tobias var sta, og ville klare seg selv. Han hadde begynt i jobb og var en sterk kar som klarte mer enn de fleste. Men, som Malin sa, uansett hvor sterk han var kunne han ikke bygge et hus til dem helt alene og på under et halvt år. For ikke å snakke om at de ikke hadde noe sted å bygge. Nei, dette trengte de hjelp til, og det var Malin mer enn villig til å ta imot, dersom den kom. Hun prøvde, om og om igjen, å overbevise Tobias om at det var det eneste fornuftige, men han sto på sitt. Han nektet å ta imot så mye fra sin far. Han var lei av å få alt lagt i hendene, han trengte å bevise at han kunne stå på egne ben. Det var en annen bakdel også med å få det han trengte av ting og penger: Det lå en sterk forventning til hvordan det skulle bli brukt. De siste månedene hadde gitt ham en smak på hvor utrolig mye friere man sto med penger man hadde tjent selv. Ingen som sto over skulderen med pekefingeren og sa at man ikke brukte ressursene fornuftig. Malin skjønte det, men de hadde jo ikke råd til å tenke på den måten! Og tiden rant snart ut. Hun kjente på magen.

10

«Gå først, du.» Sa Malin, og viste Tore inn på rommet. Tore måtte nesten bøye seg ned for å komme seg inn gjennom døra. Det var uvant å ha en stor, velvoksen mann her inne. Vanligvis så var det bare hun og Tobias, kanskje Kristine eller Trine. Hun ble plutselig veldig glad for at hun hadde vært flink og rydda med én gang i dag morges. Både hun og Tobias hadde tissa i senga i natt, og ingen hadde bleie på. «Vel,» sa Tore og kremtet. «Jeg har tenkt litt, og kommet fram til at dere to trenger vel et sted for dere selv snart.» Nå kommer det, tenkte Malin, i en blanding av fryd og bekymring. Tore la ut, og snakket om de helt nybygde leilighetene som de drev og bygde i sentrum. Malin sukket, og drømte for seg selv. Det hadde vært så utrolig fint! Men, ingen vits i å spille, hun visste hva reaksjonen fra Tobias ville bli. «Han kommer nok hjem til middag, du kan jo si det da.» Sa Malin og smilte til ham. Men Tore virket litt skeptisk. «Eh, jeg ville ikke. Hm.. Knut vil kanskje ikke…» Han nølte, og virket skeptisk. Malin så opp på ham med et nysgjerrig blikk. Tore så ut som han bestemte seg for noe. «Ok da,» sa han og bøyde seg ned mot henne. «Jeg har ordnet med leilighet til dere.» Malin ble kjempeglad. «Har du?!» Hun hoppet opp og omfavnet ham, så glad ble hun. Hun kjente at det ikke var så lurt, for nå presset magen mot ham igjen, og hun kjente at hun tissa i trusa.

11

Hun slapp taket i Tore og gjenvant kontrollen og prøvde å late som om ingenting var skjedd. «Så utrolig snilt av deg!» Tore så smigret ut. «Vel, det er jo den eneste sønnen min, jeg må jo hjelpe dere litt på vei, unge som dere er.» Sa han, og så takknemlig ned på Malin. «Men vær så snill og ikke bus ut med det, det er ikke sikkert…» Men resten av det han skulle si ble borte da Guro kom inn og ga Tore en velkomstklem. «Det var en sjelden kar!» Sa hun. «Kom inn i stua! Sett deg i sofaen så lenge mens vi venter på maten.» Hun inviterte ham pent ned og satte seg selv i stolen. Hun så på Malin, og viste til at hun også skulle sette seg i sofaen. «Må på do!» Sa Malin og løp ut. Hun kjente at hun var våt under skjørtet, det var litt flaut også, hun hadde tissa seg ut rett foran Tore. Hun måtte skifte truse, men strømpebuksa var ikke så veldig våt, så den beholdt hun. Hun kunne nesten ikke vente med å fortelle det til Tobias. Leilighet! Egen leilighet! Hun hadde jo håpet, men allikevel. Det var jo en veldig stor og dyr gave.

12

Men før Tobias kom var middagen servert. Malin hadde forstått at Tore ikke ville ha noe snakk om det rundt middagsbordet, så hun prøvde så godt hun kunne å finne andre ting å si. Det var ikke lett, spesielt ikke etter at Tobias dukket opp og satte seg ned med dem. Tobias lurte fælt på hvorfor Malin smilte sånn hele tiden. Han så på pappa etter tegn til hva dette kunne dreie seg om, men han bare så en helt annen vei og snakket høylytt med Knut. Etter middagen flyttet de seg inn i stua. Malin og Tore så på hverandre, og begge prøvde å komme på en god unnskyldning for at Tore og de to unge skulle gå et annet sted og få litt tid for seg selv. Tore lurte på om han kunne invitere de to til en spasertur. Men for det første kjente han sin sønn for godt; å bare gå en tur uten annet mål og med var nok noe han bare ville fnyse av. For det andre så ville sikkert Guro og Knut bli med, og det var ikke akkurat det Tore ville når han skulle fortelle sin store nyhet. Gudskjelov at han hadde rukket å snakke med Malin først, den smarte jenta som satt overfor ham i sofaen kom nok på noe lurt, tenkte han.

13

Tobias unnskyldte seg og gikk på do. Da reiste Knut seg og sa at han fikk vel ta oppvasken, Guro ble med inn på kjøkkenet. Tore og Malin vekslet blikk og smilte. De gikk bort i gangen og håpet at Tobias snart ville være ferdig. Dessverre så det ut til å ta litt tid. Det var ikke så bra, for oppvasken var tross alt ikke så veldig stor. Malin brydde seg ikke med å banke, hun bare gikk rett inn på badet hvor Tobias satt på toalettet. Han rettet seg opp nokså overrasket over å få besøk i en sådan stund. «Kom!» Sa Malin. «Men…!» Sa Tobias. «Kom!» Gjentok Malin. «Men jeg må drite, Malin.» «Drit i det!» Sa hun. «Kom!» Hun tok tak i armen hans og halte ham med seg. «Men!» Stotret Tobias med et blikk på dorullen. «Dette haster!» Sa Malin bare, og så måtte Tobias prøve å få dratt på seg buksa samtidig som Malin dro ham med seg ut i gangen og til soverommet for å snakke med Tore. Men allerede i gangen ble det bråstopp. «Skal vi ta et slag kort?» Spurte Knut smilende mens han tørket hendene på et kjøkkenhåndkle.

14

Kristine gjespet etter at Hjemme alene 2 var ferdig. «Skal vi se treer’n også?!» Spurte Trine ivrig.» «Blir du aldri lei?» Sa Kristine. Hun så trøtt ut. «Jeg vil legge meg,» sa hun og gjespet igjen Trine syntes hun kunne høre snev av den barnslige tonen hennes. Kristine strakte seg skikkelig og kjente at hun tisset samtidig. Hun reiste seg uten å bry seg med å knipe igjen, og lot seg skli ned i senga. Trine slo motvillig av TV’n. Hun gikk bort til senga og så på kjæresten som hadde kollapset oppi den. «Men kjære vene, du er jo dyvåt i bleia di, du!» Hun så ned på bleia hennes som var mørkegul og tung av væte. «Skal du ikke skifte før du legger deg?» «Du skifte.» Sa hun. Nå helt definitivt i sin barnsligste tone, og understreket det ved å putte tommelen i munnen. Hun hadde begynt å vise denne siden av seg selv innimellom. Og Trine hadde godtatt det, så lenge det ikke ble for ofte, så lenge hun fikk lov til å være en vanlig kjæreste for henne og så lenge hun slapp å skifte bæsjebleier. Hun bøyde seg ned og åpnet bleia til kjæresten. Noen dråper havnet nok i lakenet, det hadde ikke rukket å trekke helt inn. Tissen var vokset, og like glatt som hos en toåring. Trine tørket med kjærlige bevegelser og pudret før hun la på henne en ny, tykk bleie for natta.

15

Selv dro Trine ned buksa, huket seg ned og dro fram nattpotta til Kristine fra under senga. Hun slappet av og kjente at det kilte litt deilig der nede akkurat idét det kom ut. Hun så ned på strømmen som samlet seg til en gul dam i bunnen av potta og som vokste seg større mens hun tissa. Hun sukket av nytelse og hevet blikket. Kristine hadde akt seg nærmere og tittet på henne over kanten av dyna. Trine måtte le. «Enda ikke lei av å se meg tisse?» «Aldri!» Sa Kristine og gliste. Trine hoppet opp i senga uten å dra på seg buksa. Hun tok en av Kristines våtservietter og tørket seg mens hun bet seg i leppa og gned litt ekstra der det kjentes aller best. Kristine himlet med øynene og la seg tilbake under dyna. Trine tok av dem begge klærne, hun tok på seg en nattkjole mens Kristine ville sove i bare bleia. «Natta, kjæresten min!» Sa Trine. Men Kristine rista på hodet. «Natta’storie!» Insisterte hun, og dro fram eventyrboka. Trine sukket og tok imot boka.

16

Malin hørte at Tobias kom hjem og romsterte i gangen. «Jeg går i dusjen!» Sa hun til ham idét hun passerte. Tobias rynket brynene, kunne hun ikke vente litt? Han hadde ikke en gang fått et kyss etter en lang arbeidsdag. Han kunne tenke seg en varmere velkomst, kanskje stryke litt over den voksende magen. Han var halvveis inn til soverommet da han hørte et lite «oi!» fra badet, døra sto på gløtt og Malin hadde alt fått av strømpebuksa. «Et lite uhell, igjen!» Formet hun med leppene, og så løftet hun skjørtet opp foran og viste ham en rød truse med tydelig tisseflekk som nesten dryppet. Tobias snøftet og snudde seg, fortsatt litt snurt. «Kommer du eller?» Tobias bråsnudde. Malin var tent. Hun fikk låst døra bak dem og begynte å dra av ham klær. «Jeg må så utrolig fort tisse nå som magen er større,» sa hun, nå var det bare skjorta til Tobias igjen. «Ofte så kjenner jeg ikke noe før det plutselig bare…» «Vaff!» Utstøtte Tobias idét han kjente han ble våt på låret. Malin sto og tisset på ham under skjørtet sitt. Hun dro ham med inn i dusjen mens han dro av seg skjorta og hun toppen. Hun kjente hun ble klissvåt i trusa og det deilige varme rant overalt nedover de nakne beina. Hun tok tak i Tobias og klemte han inntil seg og tisset rett ned på tissen hans, hans stønnet og hjalp henne å dra opp skjørtet mens hun holdt armene i været. Nå så han den våte trusa hvor spruten fortsatt sto ned på føttene til dem begge. Knoppene var harde under BH’en, som forsvant den også. Malin satte på vannet. «Skal du ikke ta av trusa?» Spurte Tobias. «Hva er vitsen?» Spurte Malin, og så kysset hun ham heftig mens hun kjente den siste spruten kile deilig mot kjønnet.

17

Malin og Tobias snek seg inn på soverommet med bare håndklær rundt seg. De datt ned i senga og begynte en høyst ineffektiv prosess med å kle på seg. Oppgaven ble stadig forsinket fordi de strøk og koste med hverandre, og da de endelig hadde fått på seg undertøyet ble Tobias sittende å stryke over magen til kjæresten. «Den har blitt stor, ikke sant?» Sa Malin spent. Tobias nikket og smilte til henne. De kysset. «Se! Det snør ute! Nå blir nok Kristine fornøyd!» Sa Malin. «Kristine, ja.» Sa Tobias ettertenksomt. «Har du vært noe hos henne i det siste?» Malin ristet på hodet. Hun hadde tenkt på det, flere ganger. Men så husket hun den «nye» Kristine. Den som ville ha henne som mamma, og skifte på henne og hente smukken til henne. «Så du har ikke fortalt henne om babyen heller?» Malin sukket, og ristet på hodet.

18

Malin kom inn i stua et par dager senere. Guro satt på kne i sofaen og så utover bygda. Det snødde, og pappa var ute og måkte oppkjørselen. Mamma var veldig pen, syntes Malin. Slik som hun satt nå med litt svai i ryggen og det mørke håret løst over skuldrene. Hun nærmet seg henne og strøk en hånd over skulderen hennes. Guro rykket til med det samme, hun hadde ikke lagt merke til at noen kom, men hun slappet fort av igjen da Malin satte seg på kne ved siden av henne. Malin så på henne. Magen hennes var stor nå. Større enn hennes. Guro hadde fått termin ikke så langt over nyttår, selv hadde hun noen måneder igjen. «Er du spent?» Spurte Malin. Mamma nikket. «Første gangen, vet du.» «Det går så bra. Du kommer til å få verdens fineste lille,» sa Malin. «Du er nå søt,» sa Guro og klemte henne. «Det blir spennende å se,» sa hun, og strøk over Malins litt mindre mage. «Kanskje det blir en liten Tobias?» Ingen av dem visste om det ble gutt eller jente, de ville ha overraskelsen. Malin tenkte plutselig på om Guro fikk ei jente. Tenk om hun fikk en søster som var helt lik seg selv! Men så kom hun på at hun selv var prikk lik sin egen mor. Og med ett ble hun trist, og så ned. Guro la hånden over henne. Malin kjente varmen fra henne. Nei, tenkte Malin. Det var dette som var mamma nå.

19

«Hva var det Tore ville?» Spurte Guro. Malin ble litt skremt. «Den dagen han var her på middag. Han snakket med deg inne på rommet?» Malin hadde fryktet spørsmålet. Hadde det ikke vært for at Tore var så besluttsom på å holde det hemmelig for pappa, i hvert fall en stund til. Hun så ned på gårdsplassen. Pappa hadde enda en god del måking igjen. «Kan du holde på en hemmelighet?» Spurte hun, og så mamma inn i øynene. Guro rynket brynene, men nikket betryggende. «Tore har kjøpt leilighet til oss!» Guro hylte og måtte bare omfavne Malin og gratulerte på nytt og på nytt. «Men hvorfor sa han ingenting ved middagen?» «Eh, vel,» begynte Malin, og kjente at hun ble varm. «Det skulle altså være en hemmelighet.» Hun ble litt nervøs. «Men hvorfor?» Lurte Guro. «Jo, du skjønner. Tobias vil helst klare allting selv, og pappa…» Hun fant ikke ordene. Igjen så hun ned på ham gjennom vinduet. «Husker du slalåmturen i fjor vinter?» Spurte Mallin. Guro nikket, «men jeg var jo ikke med.» «Nei, stemmer. Men siste dagen så ble pappa veldig lei seg. Han trodde de skulle spleise på leie av hytta, men så viste det seg at Tore hadde kjøpt hele greia. Det så ut som noe begynte å demre for Guro. «Ah, så han er redd for det samme nå? At Knut blir sur fordi han har råd til å gi dere leilighet?» Malin nikket. «Det har alltid vært litt sårt for pappa. Du vet alle årene alene, og med én ganske dårlig lønn.» Guro nikket. «Jeg skal snakke litt med ham, jeg.» Malin så med ett bekymret ut. «Bare sånn at han ikke blir helt satt ut.» Malin smilte til mamma.

20

«Jeg inviterer Tore i selskapet, syns du ikke det?» Guro så på Knut over en liste med navn. «Han er jo faren til Tobias. Han kan jo komme alene, det gjør ikke noe det?» «Bare hyggelig, det.» Sa Knut, bare halvveis interessert mens han bladde i avisa. «Men hva med Anniken?» Spurte hun, og så opp på Tobias som akkurat kom gående inn i stua. «Hun er til sjøss.» Sa Tobas enkelt. «Hva?» Sa Knut, og så endelig opp fra avisa. «Hun var lei av å gå og drive, så hun mønstret på som kokk.» Jaja, tenkte Knut. Guro var bare glad for at hun hadde fått ført opp Tore på gjestelista. På den måten fikk han en anledning til å fortelle hemmeligheten sin. Den måtte ut snart uansett, og med masse folk samlet var det bare for Knut å akseptere det og være glad. Malin kom inn fra badet, fant Tobias og kysset ham. «Kan ikke du ordne en brødskive til meg, kjære?» Spurte hun ham, og Tobias ga seg villig ivei til kjøkkenet. Guro himlet med øynene. Kyss fra pene jenter kunne visst betale det meste. «Skal du ikke spare litt på ‘velvilligheten'? Kan jo hende det trengs når dere blir en til.» «Det skal nok gå bra,» smilte Malin, «jeg går ikke tom for kyss med det første!» Tobias kom med et nydelig smørbrød til henne. «Tusen takk, kjære!» Sa Malin og ga ham enda et kyss mens hun blunket til Guro. Knut gløttet over avisa. Guro akte seg bort til ham. «Kjære,» begynte Guro, og tok ned avisa med hånda og ga Knut et kyss. «Jeg er faktisk litt sulten, jeg…» «Ikke prøv deg!» Sa Knut og slo opp avisa igjen.

21

Tradisjonen tro holdt Knut det store middagsselskapet like før jul. Kristine og Ola var også invitert. Kristine kom inn og så Malin, hun vinket. Det var noe med fasongen, begynte hun å legge på seg aldri så lite? Hun måtte le da hun forestilte seg en feit Malin. Hun så rundt på de andre menneskene, de fleste kjente hun ikke ordentlig. Så pent kledd alle var! Hun var visst den eneste jenta som gikk i bukse. Det var dekket langbord og Guro hadde lagd en nydelig middag, alle åt og koste seg. Det vil si, alle bortsett fra Kristine. Hun satt og pirket i det som var igjen på tallerkenen; grønnsakene. Hvorfor var alle så treige? De voksne skravlet og skravlet, Kristine prøvde å høre på og være interessert, men alt sammen gikk henne hus forbi. Det var bare kjedelige greier. Hun satt ved siden av Tobias, og han satt snudd mot Malin som satt på andre sida. Trine var hjemme, så hun kunne ikke være med. Det var kjipt, for da kunne i hvertfall de to finne noe å prate om. «Kommer ikke Ida?» spurte hun Tobias. «Nei, Anne og familien kommer på besøk i romjula en gang.» Kristine pirket med gaffelen i en bit gulrot, plutselig satt den fast og ville ikke løsne igjen. Hun puttet den i munnen og tygde motvillig. Hun kjente at hun måtte på do og vurderte om hun bare skulle tisse seg ut, da kjedet hun seg ikke den stunden i hvertfall.

22

Guro snakket med Tore, som fortalte at han hadde langfri, 14 dager. Han sa at det var kjekt, så fikk han tid til å ordne alt sammen og kunne hjelpe med å flytte… kremt, for en venn, kremt. Han hadde nesten forsnakket seg. Guro så på ham. Åh, dette var så dumt, kunne han ikke bare si det. Han gløttet bort på Malin og Tobias som satt fordypet i samtale med Knut og så veldig alvorlig ut. Kristine satt og stirra i veggen på andre siden, og på klokka. Hun hadde ikke klart å latt være. Hun hadde tissa seg ut og kjente at hun var dyvåt i baken. Hun svelget og så på alle de pent kledde menneskene, og angret. «Mer potet, Kristine?» Det var Tobias som bød henne, men Kristine enset det ikke engang. Nei, nei, tenkte Tobias og himlet med øynene over den totalt fjerne jenta ved siden av. Potetene ble sendt over bordet, og voksenpraten fortsatte. Kristine syntes det var så kjedelig at hun vurderte å kremte og unnskylde seg og si at hun dessverre hadde hatt et lite uhell og måtte få gå fra bordet, men det var for flaut det òg.

23

«Nydelig mat, Guro!» Sa akkurat Tore. «Skål for kokken!» Sa en som Kristine ikke kjente, hun syntes Malin hadde kalt ham for onkel. Skålen ble avløst av prat om regjeringen, som det virket som de fleste var misfornøyd med. Tobias spurte Malin om hun ville være med en tur på do, akkurat høyt nok til at Kristine oppfattet det. Det var en gylden mulighet, kanskje hun kunne snike seg ut sammen med dem uten at noen spurte. Men Malin ristet på hodet og Tobias gikk alene, og Kristine måtte bare sitte. Hun kunne jo ikke bli med bare Tobias på do. Tobias kjente at noe luktet idét han gikk forbi Kristines stol, kanskje hun hadde bleie på? Kristine prøvde seg med nok et triks. Hun bøyde seg over Tobias' nå tomme stol og nappet Malin i albuen så hun fikk kontakt. «Skal vi tisse på oss?» Formet Kristine med leppene. «Er du gal? Kan ikke det her!» Sa Malin og så på alle rundt seg. Så kjedelig Malin hadde blitt, tenkte Kristine. Før ville hun elsket å være så rampete i en kjedelig stund. Og så ville det passet så bra nå, så trengte hun ikke å være den eneste. Aller helst ville Kristine bare lagt seg rett ut på badegulvet og at Malin kunne skifte på henne. Men Malin bare så bort og la ikke engang merke til at Kristine alt var våt.

24

Malin tok ordet og takket pappa og Guro for middagen og selskapet. Kristine møtte blikket til sin far, som tidligere hadde vært gjemt av Tobias, hun slo fort blikket ned for ikke å avsløre noe. Hun så i stedet på Malin og lyttet til det hun sa. Samme hva hun sa så så hun utrolig pen ut. Hvis hun bare hadde vært skeiv, drømte Kristine, men tankene ble avbrutt av at Tobias kom inn igjen. Det var som stikkord for Tore som tenkte at det var nå eller aldri. Han reiste seg og kremtet høyt. «Siden dere nå har spist og drukket godt alle, så skal vi snart få desserten. Men først har jeg noe jeg vil si.» Nå kommer det, tenkte Malin. Hun knuget hånda til Tobias, som lurte på om hun prøvde å stoppe blodomløpet hans. «Jeg har påtatt meg å løse min gode venns utfordring.» Han så på Knut og Guro. Malin pustet tungt, og Tobias lurte fælt. «Nå som dere skal ha barn sammen, trenger jo dere all den plassen dere har her, og barnerommet må tømmes.» Han så på Malin. «Det er derfor en glede for meg å stille min nykjøpte leilighet i sentrum til deres disposisjon.» Han så på Malin og Tobias. Flere gispet, og Tobias mer enn alle. Han ville helst rømme, men Malin holdt ham så han var i ferd med å bli blå. Kristine var fra seg; skal Malin flytte?! «…sånn at dere også får god plass når dere skal få babyen.» Avsluttet Tore. Kristine hørte sin egen puls dunke i hodet, hun hadde visst reist seg. Alle så plutselig på henne. Hun kunne ikke tenke. Malin, gravid? «Hvis du skal være så voksen og kjedelig så vil jeg ikke være venn med deg mer!» Hylte hun, og så trampet hun ut mens alle så etter henne og la merke til den dyvåte buksebaken.

Dette var slutten på vennskapet mellom Kristine og Malin, og dermed er det ikke mer for meg å fortelle.