Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Nr.4

Det hadde nå gått et par dager siden jeg var hos Emilie første gang. Jeg var spent på hvordan det gikk da hun fortsatt skulle trene på å tisse i buksa så lenge hun var hjemme alene. Det var også det første jeg spurte om du hun igjen hadde vært så snill å lage middag til meg etter jobben. Middagen var forresten av det litt enklere slaget denne gangen, nemlig taco i god gammel hybelstil, og den var også tilsvarende bedre enn fisken hun hadde prøvd seg på sist gang. «Jeg klarte det nesten i går!» fortalte hun meg med stor iver mens hun gjorde klar en tortilla med masse kjøtt. «Men vi kan jo kanskje snakke om det etter maten?» sa hun etter å ha tenkt seg om hva det var hun egentlig skulle til å si. Vi satte oss i sofaen igjen etter at alt etter middagen var plassert i oppvaskmaskinen. «Joda!» sa hun, med et stort smil mot meg. «Jeg klarte nesten å la det komme i buksa, jeg kjente at det var like før, men så måtte jeg så utrolig, eh, ja du vet, de andre greiene.» Hun var veldig oppglødd og engasjert da hun fortalte dette, men ble litt flau da hun kom til det med bæsjen. «Løp du på do da?» spurte jeg. «Jeg ville jo ikke drite på meg heller da!» Lo hun.

Jeg så at hun hadde forberedt seg i dag, hun hadde allerede kastet innpå flere store glass med vann. «Tacoen var så sterk, så jeg tror jeg må ha et glass til jeg!» Sa hun, og blunket til meg idet hun gikk ut på kjøkkenet. Jeg undret meg på hva Emilie egentlig syntes om dette, akkurat nå virket det jo som om hun (også) ble litt kåt av tanken på at hun skulle tisse i buksa, men kanskje det bare var for å prøve å tulle bort alvoret i situasjonen. Jeg kjente i alle fall at det skjedde noe i buksa mi, jeg blir alt for fort kåt når jeg ser på jenter som med vilje drikker mye vann nettopp for å bli tissetrengt. Spesielt når jeg selv kjente at jeg måtte tisse, og tenkte det var best å gå på do med det samme så jeg var klar til det tidspunktet Emilie igjen skulle prøve å la det renne i buksa. Jeg kunne selvsagt tisset på meg, kanskje gjort det sammen med Emilie for å motivere henne eller noe. Men jeg var ikke sikker på hvordan hun ville ta det, ettersom hun ikke lot til å forstå enda at det kan være deilig å tisse i buksa med vilje.

Jeg tok meg god tid, etter min forrige erfaring med Emilie skjønte jeg at det kom til å ta litt tid før hun var klar for å prøve. Da jeg kom inn igjen var hun ganske trengt allerede virket det som, hun satt fortsatt i sofaen, men hun krøket seg, og holdt seg mellom beina faktisk. «Ja men, Emilie da hvordan er det du sitter og holder deg?» sa jeg, omtrent som en far ville sagt det til en datter som satt og så på TV med litt for mye brus innabords. «Det er bare å slippe det ut vet du, du kan bare tisse i buksa når du må.» Emilie så på meg med et ‘som om jeg ikke visste det’-blikk. Hun styrtet resten av vannet i glasset og så gjorde hun seg klar ute på gulvet. Denne gangen hadde hun forberedt litt med to store og tykke håndklær utbredt på gulvet. Det styrket troen min på at denne gangen ville hun få det til. Hun satte seg på huk, uten at jeg sa noe som helst, jeg bare satte meg til rette i lenestolen og så på henne. Jeg ville jo ikke gå glipp av første gangen Emilie ville klare å tisse i buksa si. Hun satt der og prøvde forskjellige ting. Jeg så først at hun prøvde å presse det ut, ingenting kom. Så satte hun seg litt tilbake med hendene bak som støtte og pustet godt ut og slappet helt av, ingenting skjedde. Jeg begynte å lure på om lukkemusklene hennes var koblet til hjernen hennes i det hele tatt. Det virket som om de knep sammen uansett helt til hun hadde plassert rumpa si over en do.

«Det er nytteløst!» sa Emilie. «Nei da!» sa jeg, og gikk for å fylle glasset hennes med vann enda en gang. Denne gangen var jeg bestemt, det skulle gå! Emilie hadde satt seg igjen, og jeg nærmest tvang i henne det siste glasset med vann. Nå hadde hun drukket flere liter bare siden jeg kom, hun måtte jo tisse på seg en eller annen gang. Jeg så hvordan hun ble mer og mer trengt, hun gikk rundt på gulvet og kunne liksom ikke stå stille. «Nå begynner det å gjøre vondt igjen!» Klaget hun. Jeg viste til håndklærne igjen og hun satte seg på huk over dem. Jeg knelte ved siden av henne og prøvde å senke skuldrene hennes og overbeviste henne om at dette var ikke farlig, og at hun bare kunne slappe av i hele kroppen. Jeg strøk henne på ryggen og kjente at hun faktisk ble mer og mer avslappet og sank litt sammen. Jeg tenkte at nå kommer det hvert øyeblikk, og jeg kikket ned i skrittet hennes for å se om det ble vått snart, men ingenting skjedde. Jeg lente meg bort til øret hennes og hvisket «Tsssssssssss» i en lang, hvislende hvisking. Nå så hun selv ned i skrittet sitt, og forventet nok hvert øyeblikk å se at buksa ble våt. «Tssssssssss,» hvisket jeg nok en gang inn i øret hennes, plutselig skvatt hun til og holdt seg instinktivt i skrittet. «Kom det noe?» spurte jeg. «Vet ikke, bitte litt kanskje.» Hun kjente på seg selv gjennom buksa, men buksa var helt tørr utvendig i alle fall. «Slapp av igjen du, slapp av i hele kroppen så vil dette ordne seg,» forsikret jeg henne. Da hun igjen satt på huk over håndklærne og slappet av så sa jeg at jeg skulle la henne gjøre det i fred, og så gikk jeg ut i gangen.

Ute i gangen hang det et speil i helfigurstørrelse. Med det kunne jeg stå inntil veggen og se inn i stua gjennom speilet. Jeg så på Emilie som prøvde å slappe av, prøvde å la det komme. Igjen skvatt hun til, og instinktene hennes ba henne ubønnhørlig om å holde seg. ‘Herregud’ tenkte jeg, den jenta må virkelig ha vært skremt fra det å tisse i buksa da hun var lita. Kroppen hennes låste seg helt, og nektet å la det komme i buksa hennes. Jeg hørte at hun snufset, hun var på nippet til å begynne å gråte, men hun tok seg sammen og prøvde igjen å slappe av nok til å la det renne. Jeg skjønte at hun ikke ville klare det nå uten litt hjelp. Jeg listet meg inn, gulvet knirket heldigvis ikke. Jeg listet meg innpå henne bakfra, og så bykset jeg fram og skremte henne ved å ta et hardt grep om hoftene hennes. «Hjelp!» hørte jeg Emilie rope i forskrekkelsen. Men jeg hørte også en annen lyd. Den umiskjennelige visslingen som fortalte at noen tissa seg ut.

Jeg så på Emilie. Hun var målbundet, hun satt der og kikket ned på seg selv mens skrittet og rumpa i jeansen ble så våt, og det rant ned i håndklærne i strie strømmer. Hun slapp ut alt sammen, bare lot det renne mellom de sikkert overanstrengte musklene. Det ble en stor dam rundt henne der hun satt, og hun så opp på meg i det de siste dråpene rant ut. Det jeg så var et eneste stor smil. «Ja! Jeg har klart det!» jublet hun, og bykset frem og gav meg en god klem med den dyvåte buksa fortsatt på. «Takk!» sa hun da hun til slutt slapp taket om meg. «Jøss, så varmt det er!» Hun så ned på buksa som nå snart var våt over det hele, det rant nedover idet hun reiste seg opp. Hun begynte å ta sammen håndklærne og tørke opp det som hadde trukket igjennom og ned på gulvet, det drøp enda fra buksa hennes og den var nå helt gjennomtrukke, så mye hadde Emilie tisset. «Jeg skal ta dette.» sa jeg, og pekte på rotet på gulvet. «Bare gå og skift du.» «Ja men, det er jo alt for snilt av deg? Nei, det her ekle tissesølet får jeg vel ta selv,» sa hun, og så ned på rotet med en nyve i pannen. Det var tydelig at hun gjerne kunne tenke seg å slippe å ordne det. «Slapp av,» sa jeg, «jeg har ryddet opp etter mang en jentes uhell før dette,» sa jeg, og hun lo litt og sa, «ja du har vel det.»

Og så gikk hun på badet og jeg samlet opp de våte håndklærne for å ta dem til vask. Jeg kikket over skulderen etter henne der hun blid og fornøyd gikk ut på badet med olabuksa gjennomtrukket av sitt eget tiss. For endelig hadde hun klart det, endelig hadde Emilie tissa i buksa.

Geiri