|
Mail
meg:
| Egen
Bæsj
Jeg var på hytta sammen med familien, det var vinterferie, så
jeg og min eldre bror hadde fri. Dette var før han flyttet hjemmefra,
mens han gikk på vidergående. Jeg gikk vel i fjerde, eller
noe sånt tror jeg. Vi var altså på hytta, ikke den samme
hytta som jeg og Geiri var på i den første Hyttejentahistorien
som han skrev, men min bestefars hytte som ligger ved det samme vannet.
Denne hytta er litt mindre, og den var nå stappa full. Det var jeg,
min bror mamma og stefar, bestemor og bestefar. Min yngre bror som Geiri
har fortalt om, var ikke født enda, når jeg tenker meg om
må mamma ha vært gravid med han. I alle fall koste vi oss
og hadde det trivelig. Vår familie var ikke så ofte på
hytta, og jeg var ofte misunnerli på Geiri som var ganske ofte på
den andre hytta, med sine besteforeldre. Jeg og broren min lekte en del
i snøen, tror han likte å ha meg som unskyldning for å
være litt barnslig og leke. Men straks han så pappa (kaller
han det selv om han er stefaren min), bråskiftet han mening, og
var plutselig for voksen til sånt.
Jeg hadde bobledress på meg, jeg husker den var varm og god, og
den var glatt i rumpa slik at man kunne ake på den rett på
snøen. Jeg likte å gå rundt for meg selv, det var jeg
vant til, det var ikke så mange andre å leke med rundt gården
vår. Ofte kjente jeg at jeg måtte tisse, og tenkte vel også
at det hadde vært gått å tisse litt i dressen. Men jeg
visst jeg ville få mye kjeft, spesielt av mor, og turte aldri å
prøve. Det var en gang jeg måtte skikkelig, og broren min
syntes nok det hadde vært moro om jeg hadde tissa meg ut, så
han holdt meg igjen. Jeg prøvde å løpe mot utedoen,
men han holdt meg fast, og sa at jeg kunne vel holde meg litt. Pappa kom
ut og så det, han ble skikkelig sint på broren min, og sa
at hvis jeg tissa på meg fikk han vaske klærne og dressen
som straff! Et øyeblikk var det neste som om jeg heller ville det,
og jeg var nær for å gi etter for tissetrangen. Men da presset
kom, kom fyrkten og kroppen stengte automatisk igjen, så jeg kom
meg på utedoen.
Jeg likte å sitte der på utedoen, midt ute i skogen, og gjøre
mitt. Jeg tisset lenge, og jeg likte å leke litt med tissen min
og sånn, det var spennende. Det var ofte jeg tok på meg selv,
og syntes det var godt. Den gangen trodde jeg vel på en måte
at dette var forbudt, og at det var derfor det føltes så
spennede. Når jeg måtte bæsje, satt jeg ofte lenge,
mye lengre enn jeg pleide å gjøre hjemme. Det var godt å
egentlig bare sitte der til det kom av seg selv, og så presse ut
litt etter litt og kjenne den gode luften og brisen mot rumpa som kom
inn mellom plankesprekkene. Jeg lekte med tissen mens jeg bæsjet,
og det kom tiss. Jeg skvatt til, og trakk til meg hånden, noen av
fingrene var våte av tiss. Jeg lurte på hva det smakte, om
jeg skulle tørre å putte fingrene i munnen. Men jeg turte
ikke, og mamma ropte om jeg var ferdig, så da tørket jeg
dem bare med papir og lot som ingenting.
Foreldrene mine og broren min pakket sakene. De hadde ikke fri like lenge
som meg, og skulle dra hjem neste morgen. Vi la oss, jeg og brodern sov
på samme rom. Det var noe jeg egentlig ikke var vant til, men siden
det var så liten plass på hytta, måtte vi jo. Jeg lå
i senga under hans, og jeg tenkte på tidligere da jeg hadde sittet
på utedoen. Jeg lot hånden gli ned og innenfor trusa. Kan
ikke huske at jeg hadde gjort det før. Jeg kikket nervøst
opp på hans seng, men han snorket. Og madrassen jeg stirret opp
i, rørte seg ikke. Et halvt sekund tenkte jeg på om jeg ville
prøve å tisse. Bare litt, bittelitt på fingrene mine,
sånn at jeg kunne putte dem i munnen og smake. Vet ikke hvorfor
jeg gjorde det egentlig, men husker det godt. Men tenk om jeg tisset for
mye, og hele senga ble våt. Jeg ville bli mobbet for livet av brodern.
Likevel var tanken spennende, og jeg tror jeg prøvde å gjøre
det, men jeg fikk det ikke til å komme. Jeg husket også nattpotta
som sto under senga, den hadde jeg tisset i mange ganger, og det var ikke
så lenge siden heller. Men jeg turte ikke, siden han kunne våkne
og se meg, naken, og at jeg tisset. Det ville jeg i alle fall ikke!
Så kom morgenen, og alle var oppe for å se dem vel av sted.
Jeg og bestemor og bestefra skulle altså bli igjen på hytta.
Likevel var jeg nå blitt ganske flink til å gå på
ski, jeg avskydde det da jeg var (enda)mindre. Så jeg ville bli
med dem et stykke, og så gå tilbake til hytta alene. Jeg fikk
lov til det, og hoppet kjapt inn i dressen rett etter frokosten. Det var
litt mildere i dag, nesten påsketempratur, så
jeg gikk i bare truse og skorte under den likevel så varme dressen.
Vi gikk over vannet, jeg gikk sist, og det var så moro å gå
på ski at jeg ble med dem helt i andre enden av vannet. Da sa de
at nå måtte jeg gå tilbake, sån at jeg kunne finne
veien. Jeg nektet, trassig var jeg nok mange ganger mot mor og far i den
alderen. Så jeg ble med et stykke til, slik at jeg fikk noen bakker
å renne i på tur tilbake. Da vi kom til turens høyeste
punkt, slik at vi så vidt kunne skimte hytta i det fjerne, så
mor at nå måtte jeg gå. Tenk om jeg ikke fant veien!
Jeg sa at det var jo bar å følge sporet! Det hadde ikke mamma
noe svar på, så det ble til at jeg fikk renne ned bakkene
ved siden av dem, før jeg endelig gikk med på å snu,
og gå tilbake. Jeg tok farvel med dem, og begynte å traske
opp bakken igjen.
Uff så mye lengre det var denne veien, motbakker og ikke lenger
noe selskap. Jeg trodde ikke jeg skulle savne å ha dem rundt meg,
men skogen og dalsidene virket så underlig tomme nå som jeg
var alene. Da jeg nesten var kommet på toppen av bakken, kom jeg
på at jeg ikke hadde gått på do etter frokosten, slik
jeg pleide. Vi hadde hatt det så travelt før vi dro. Da jeg
våknet, var jeg mega tissetrengt, og jeg sprang og tissa med en
gang. Men etter den rike frokosten, som vi tross alt hadde brukt litt
tid på, hadde jeg rett og slett glemt å gå på
do før jeg tok på meg utedressen. Nå, kjente jeg at
jeg burde ha gjort det, det presset litt mot rumpa mi, jeg måtte
bæsje. Jeg gikk fiskeben opp de bratte bakkene og kjente bæsjen
der inne som ville ut. Det var egentlig ganske godt, å gå
slik med bare truse innenfor dressen. Men jeg begynte å bli litt
redd for at jeg ikke hadde husket å gå på do.
Da jeg endelig sto på toppen av bakken igjen, og kunne se hytta
i det fjerne, gikk det opp for meg. Jeg kom kanskje ikke til å rekke
det. Jeg begynte å bli veldig bæsjetrengt nå, og jeg
ble redd for at jeg kanskje ikke skulle klare å holde meg. Det var
nok lenge siden sist jeg hadde hatt et bæsjeuhell, jeg tror ikke
jeg kunne huske sist. Jeg begynte å bli litt på gråten
da jeg satte utfor bakken, og det var ikke så moro mer. Da bakken
igjen ble slak, ned mot vannet, lurte jeg på om jeg skulle sette
meg innimellom noen trær eller noe, og gjøre det der. I hodet
mitt kretset tankene, og jeg lurte på om ikke bestefar og bestemor
bille lure veldig når vi skulle hjem igjen, hvor jeg hadde gått
hvis de fikk øye på sporene mine som forlot stien? Kanskje
de til og med ville følge det et stykke for å se hvor jeg
hadde gått, og oppdage hva jeg hadde gjort innimellom trærne?
Denne tanken skremte meg fra å ta denne avstikkeren, og jeg tenkte
at jeg måtte bare klare å holde meg til jeg kom til hytta.
Jeg var jo stor jente nå, snart ti! Kunne da vel holde inne litt
bæsj!
Men etter den siste bakken ned til vannet, var jeg ikke lenger så
sikker. Jeg kjente det presset veldig hart mot rumpa, og jeg presset imot.
Jeg var sikkert rød i trynet nå, men det gjorde ingenting.
Ingen så meg, bare jeg kunne nå fram til utedoen i tide, skulle
alt bli så bra. Det ble vanskelig å gå på ski
nå, måtte presse imot hele tiden, og jeg gikk med små
steg over det islagte vannet. For hver gang bena skled ifra hverandre,
ble det vanskeligere å holde imot. Grepet mitt holdt på å
løsne. Jeg kjente trusa var klam mellom beina mine, inne i den
glovarme dressen. Jeg presset fortsatt imot, men nå var jeg sikker
på at det ikke kom til å gå. Jeg, ei jente på
snart ti år, kom ikke til å rekke doen sin, og kom til å
bæsje i trusa si! Det var så flaut! Jeg kjente en tåre
på kinnet, den sved mot huden i den kalde vinden som lå over
den store flaten som var dekt av is og snø. Det var en underlig
følelse. Et øyeblikk var jeg ikke sikker på om det
hadde begynt å komme noe i trusa, eller ikke. Jeg prøvde
alt jeg kunne, men så at det enda var langt igjen til hytta. Så,
var det ikke tvil lenger. Den presset seg vei ut mellom beina mine. Og
noe havnet i trusa mellom beina mine, inne i dressen.
Nå gråt jeg. Jeg visste det ikke nyttet å stå
imot lenger, så jeg lot musklene slappe av. Jeg bæsjet på
meg! Det kom stadig mer, jeg kjente hvordan trusa ble tyngre. Jeg ble
redd for at det skulle komme i dressen. Da ville de nok bli ordntli sinte
på meg. Jeg knep igjen, og fikk med en kraftanstrengelse tilbake
kontrollen over det som skjedde med meg. Jeg kjente hvordan bæsjen
i trusa mi gned mellom beina mens jeg labbet videre i snøen. Nå
var gode råd dyre. Jeg trodde ikke bestemor og bestefar ville bli
virkelig sinte, men det var mer at jeg ville bli utrolig flau hvis jeg
måtte innrømme at jeg hadde gjort i buksa! Jeg vurderte hva
jeg skulle gjøre. Jeg kunne gå på utedoen, der kunne
jeg få av trusa og tørke bort den fæle bæsjen
fra rumpa. Men hva skulle jeg gjøre med trusa? Nei, jeg fikk
heller satse på å komme seg inn på soverommet. Der
kunne jeg være alene, og finne en måte å hjemme trusa
på. Jeg gikk opp den lille bakken opp fra vannet. Trusa var varm
og……, varm og……, god? Nei….., nei, det kunne
den da ikke være!? Jeg var utrolig flau for at jeg måtte bæsje
i trusa mi, dette var felt, ikke godt! Jeg kjente de stive kinnene, på
strimene av tårer som hadde frosset i den kalde trekken. Jeg hold
ansiktet i hendene en stund, stoppet å gå. De måtte
ikke se at jeg hadde grått.
Jeg tørket tårene vekk så gått jeg kunne, og
så gikk jeg mot hytta og satte kursen rett mot døra, og så
var det å komme seg inn på rommet før de begynte å
kjenne lukta. Da jeg kom til hytta, var bestemor og bestefar på
verandaen. De satt og nøt sola som varmet godt, og som fikk det
hele til å minne sånn om påske. Det var så vidt
de merket meg. De var vant til at jeg av og til ville gjøre ting
på egenhånd, og de fulgte ikke etter meg da jeg tok av meg
skiene og gikk inn i hytta. Jeg kjente den godt da jeg tok av meg skiene,
og end bedre da jeg gikk inn på rommet og begynte med å få
av meg dressen. Jeg passet på sånn at dressen hadde mins mulig
kontakt med trusa mens jeg kledde av meg. Da jeg åpnet glidelåsen,
kjente jeg stanken. Den var forferdelig! I hvert fall med det samme. Når
man ble litt mer vant til den, var den jo egentlig til å leve med.
Jeg fikk av meg dressen, og ble lettet da jeg så at det ikke var
kommet noe i den. Jeg så ned på den hvite trusa. Den var ikke
så hvit som den pleide. Jeg trodde den skulle være stappfull,
og bule sikkelig, men egentlig var det ikke så mye jeg hadde bæsjet
i den. Jeg ble lettet, og tok den av meg. Jeg dro fram nattpotta fra under
senga, og la trusa i den. Jo da, det var en del bæsj allikevel.
Jeg tok tak i trusa, og ristet bæsjen ned i potta. Den var ganske
så fast, så jeg fikk ut det meste. Heldigvis sto det dopapir
der også, men først ville jeg gjøre meg helt ferdig.
Når det nå allikevel var noe i potta, satte jeg meg over den.
Nå presset jeg virkelig, det var godt å bæsje når
man faktisk ville det.
Bæsjen slapp ut av meg, det var ikke så mye igjen. Litt tiss
sildret også ut av meg og la seg over bæsjen nede i potta.
Igrunn var det ganske moro å gjøre i potta. Man kunne se
det etterpå, det man hadde gjort. Jeg tørket meg, og åpnet
vinduet for å kaste papiret ut. Det var noe vi vanligvis gjorde
når vi brukte nattpotta. Jeg tok trusa og tulla den inn i papir,
og La den under senga, et stykke fra der jeg satte potta jeg akkurat hadde
brukt. Jeg fant ny truse i sekken som jeg tok på meg, og tenkte
at det hadde gått bra, tross alt. Etter middag gikk bestefar inn
på rommet hvor jeg og brodern hadde sovet for å ta av sehgeklærne
hans. Selvfølgelig måtte han kjenne lukta, og han tømte
potta i snøen utenfor vinduet. Jeg tenkte ikke noe mere over det,
og fortsatte å leke ute i det fine været. Det var deilig å
leke i snøen med dressen på, og fortsatt bare truse og skjorte
under. Det var ganske mye snø, og jeg var vant til å leke
alene og bruke fantasien. Snøen ble liksom en stor by hvor ei jente
som meg fant alt hun kunne ønske seg! Rart å tenke på
hvor fordomsfri og fantastisk en barnehjerne er!
Da kvelden kom, gikk jeg inn og tok av meg dressen. Jeg gikk omkring i
hytta med bare skjorta og trusa på meg. Bestefar tok meg på
fanget, og der satt jeg og koste meg. Fordi vi var på hytta, og
brodern ikke var der lenger, var det helt greit og utrolig godt å
få være litt barnslig, og få sitte på fanget.
Så kom det jeg ikke hadde ventet. Bestefar spurte om jeg hadde hatt
et uhell i trusa mi i dag. Jeg ble totalt forvirret, men måtte jo
med et sukk innrømme det. Jeg tror han så hvor lei meg jeg
var for det, for han sa med en gang at det var greit, “sånt
skjer av og til, men si fra neste gang, er du snill”. Jeg lovet
det, og bestefar smilte. Han tok fram eventyrboka, og fortalte med den
gode, varme stemmen, mens bestemor satt i hjørnet med strikkinga
og smilte til oss. Mine sorger om uhellet var glemt, det var koselig å
bli lest for, slik som det hadde vært hver dag da jeg var lita.
Da natta igjen kom, lå jeg og tenkte på det som hadde skjedd.
Men jeg tror ikke jeg på det tidspunkt direkte tenkte at jeg hadde
likt det at jeg gjorde i buksa. Men noe spenende var det med det. Jeg
ble tissetrengt, og tok fram potta igjen. Jeg tisset ned i den, og av
en eller annen grunn (egentlig mest fordi jeg ikke gadd, tror jeg), tok
jeg på meg trusa uten å tørke meg. Jeg var jo litt
våt i rumpa, og trusa fikk vel en flekk eller to. Dette lå
jeg og kjente på, og tenkte vel mest “uff, så dumt av
meg. Nå har jeg tiss i trusa også”, men det var samtidig
litt spennende også J
Hyttejenta
|
