Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Hei alle tisseglade venner!

Jeg ser med glede at bare de siste dagene er det kommet mange og gode historier. Er ikke dette fantastisk?
La oss holde dette i gang slik at alle her inne kan kose seg med stadig nye historier. Det er enda to historier jeg ikke har lest og kommentert, dem sparer jeg til i morgen.

I mellomtiden, en liten, men fullstendig sannferdig hverdagshendelse. Denne er selvopplevd, ganske nylig også. Håper dere liker den, mer om Kristine og Malin kommer senere, hvis noen vil høre mer da.

En hverdagshistorie:

Jeg var ferdig med mine gjøremål for dagen, og var på vei til toget. Jeg hadde god tid og gikk rolig ned mot plattformen for å vente på toget. Jeg gikk ganske langt bort på plattformen, det var på slutten av rushtiden, så langt borte på plattformen var det i alle fall litt mindre folk. Etter å ha ventet en stund la jeg merke til ei jente som kom samme vei. Hun stilte seg opp mot en stolpe i nærheten for å vente på toget. Jeg merket med én gang at det var noe spesielt med denne jenta, uten at jeg helt kunne sette fingeren på hva det var. Hun så ganske normal ut, hun hadde en lilla vinterjakke og svart bukse. Hun var rundt 17-18 kanskje, og hadde mørkt brunt hår. Hun var passe slank, og normalt pen å se på. Ingen barbiedukke som var oversminket eller noe, bare naturlig.

Jeg kikket jo på henne en god del, men prøvde jo å se når hun ikke la merke til at jeg så på henne. Men den ene gangen jeg så på henne samtidig som hun så på meg, så slo hun ikke blikket bort slik jeg ville ventet. Vi bare så på hverandre noen sekunder. Jeg kunne se av ansiktet hennes at hun var ikke spesielt glad. Kanskje hun var lei seg for noe? Hun så ikke ut til å føle seg bekvem der hun sto, hun unngikk å stå i nærheten av andre personer. Dette ble vanskeligere og vanskeligere etter som togavgangen nærmet seg og mange skulle på toget. Jeg hadde hele tiden den samme følelsen at det var noe ved henne. Kanskje hun liker å tisse på seg? Tankene mine gikk faktisk i de baner, det var følelsen jeg hadde, at hun var en likesinnet. Hvorfor jeg tenkte dette vet jeg ikke. Det var bare en følelse jeg hadde. Jenta hadde ikke tisset på seg, i det sterke sollyset ville jeg ganske sikkert ha sett det. Det kunne selvsagt hende hvis hun bare hadde tisset litt da, jakken skjulte skrittet hennes. Men jeg trodde egentlig ikke det. Ikke så hun det minste trengt ut heller, hun sto helt rolig og uten å knipe eller vise andre tegn til tissetrang.

Da toget kom var hun en av de siste som gikk på, jeg gikk rett bak henne. Jeg kunne merke at hun ikke var komfortabel med alle folkene rundt henne. Det var ganske fullt på toget, flere måtte stå. Jeg hadde allerede bestemt meg for å holde meg i nærheten av henne, jeg var nysgjerrig. Jeg ville vite hva dette var. For noe var det, det var jeg sikker på. Jeg ble stående sammen med henne og vi var de eneste to som sto og holdt oss fast i den stangen som sto i midten av gangen mellom kupéene. Jeg så på henne igjen, hun så tilbake. Det tok en stund før jeg oppfattet det, den var ikke veldig sterk, men etterhvert som vi ble stående der en stund var jeg sikker på hva det var. Jenta jeg sto sammen med hadde bæsja i buksa. Jeg kunne se ubehaget i ansiktet, hun ville vel ikke at noen skulle vite det. Jeg syntes så utrolig synd på henne, hun måtte føle seg utrolig skamfull. Jeg var sikker på at det hadde vært et uhell. Hadde hun gjort det med vilje, for at hun likte det, ville hun vært mye mer selvsikker. Hun ville gitt blaffen i at folk la merke til det. Men det gjorde hun ikke. Hun var lei seg, og fortvilet over det som hadde skjedd.

Jeg ønsket å vise at jeg syntes synd på henne, men hun var jo en totalt fremmed, og dessuten virket hun ikke videre lysten på å snakke med noen. Jeg så på henne igjen, nå så hun bare ned. Så strøk jeg over fingrene hennes som holdt rundt stanga, og lot min hånd ligge delvis over hennes. Blikkene våre møttes. Jeg prøvde å legge all den omtanke jeg kunne i det blikket. Når jeg sitter her og tenker på det virker det nesten litt rart at vi ikke snakket sammen, men ingen av oss sa et ord. Men hun skjønte at jeg mente det godt, og ville trøste henne. Lukten ble mer intens jo lengre vi sto der inne, jeg kunne nå kjenne den ganske godt. Men ingen av de som sto rundt gjorde tegn til å legge merke til det. Én hadde kanskje lagt merke til det, for han så på oss, og det virket som han rynket litt på nesen, men hun la ikke merke til det. Det var innsatstoget, så jeg skulle av på første stasjon hvor toget stoppet. Når vi kom ditt gikk også hun av toget. Det virket som hun var ivrig etter å komme seg raskt avgårde, før kanskje flere la merke til hva hun hadde gjort. Hun gikk samme vei som jeg skulle, og jeg gikk etter, men jeg holdt meg litt på avstand. Jeg ville ikke at hun skulle tro at jeg skygget henne, det var bare tilfeldig at vi gikk samme vei helt til vi kom til bommen like nedenfor hybelen min. Der gikk hun videre nedover veien rett frem, mens jeg gikk opp til hybelen. Kanskje hun bodde rett i nærheten? Jeg prøvde å se hvor hun gikk, men hun forsvant ut av synet før hun gikk inn mot noe hus. Jeg bare gikk videre og tenkte på hva jeg hadde opplevd. Jeg kunne ikke se noe på buksa hennes, men det var ikke så rart, jakken gikk litt ned bak og ville skjule uhellet ganske godt. Det var veldig spennende syntes jeg. Men jeg syntes utrolig synd på henne når hun sto der på toget blandt alle menneskene og hadde bæsj i trusa.

Dette er over en måned siden nå, og jeg har dessverre ikke sett henne igjen. Jeg hadde jo håpet at hun kanskje bodde i nærheten eller noe, og at jeg ville treffe henne igjen, kanskje få snakket med henne. Hadde vært interessant å vite om hun har noen slags glede/interesse av å bæsje eller tisse på seg, men egentlig tror jeg ikke det. Hun så ut som ei helt vanlig jente som ikke hadde rukket seg på do i tide.

Geiri wink.gif