Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Del 9: Ikke lett å holde seg på kino

-Jeg skal til Rebekka, annonserte jeg over skuldra og var allerede på tur ut.
-Jeg blir med! Strålte Nina og kom løpende.
-Niks! Sa jeg. -Du blir her. Jeg fant bilnøklene på knaggen i gangen.
-Jeg VIL bli med! Sutret hun. -Jeg kjeder meg i hjel her! Seriøst, du er verdens beste hvis du tar meg med!
Lang historie kort; vi durte inn mot sentrum og Nina satt i passasjersetet. Det var en varm sommerdag, vinduene var rullet ned og håret hennes blafret i vinden.

Rebekka møtte meg med en god klem og et kyss, vi gikk inn hånd i hånd. Innenfor traff vi Martin, hennes bror. Jeg stakk fram hånda for å hilse høflig for en gangs skyld, men det var som om han ikke så oss; han gikk rett bort til søstera mi.
-Madame, sa han med fransk klang og kysset henne på hånden på gentlemanvis. Hun strålte og ble aldri så lite rød.
Martin spilte. Han var så langt fra en gentleman en kunne komme. Men det visste jo ikke Nina, som bare hadde sett ham et par ganger før.

Rebekka dro meg inn på rommet sitt. Jeg ble med, men lukket ikke døra.
-Kom da, sa Rebekka som satt på sengekanten.
Jeg sendte et langt blikk ut gjennom døra før jeg satte meg ned. Rebekka ga meg et langt kyss.
-Kanskje du skal lukke døra? Jeg har jo ikke sett deg på lenge! Sa hun, og smilte.
Jeg reiste meg ikke. Rebekka kysset meg igjen, ømt og langsomt, og foreldrene hennes ville neppe like det hvis de så inn nå.
-Lukk døra, sa Rebekka igjen. Jeg måtte vel bare gjøre det, da.

-Vi går ut i bakgården, foreslo jeg etter kun en kort romantisk seanse.
-Men hvorfor det, nå som vi hadde det så koselig her?
Jeg skyldte på varmen. Ute satt foreldrene hennes og drakk saft med isbiter. Jeg søkte med blikket, men fant verken Nina eller Martin.
-Lyst på litt is, små barn? Sang moren hennes, disse vanlige frasene som jeg likte dårlig, men som jeg visste var deres måte å være høflig imøtekommende på.
Vi koste oss med is, jeg riktignok med stadige blikk gjennom døråpningen. Men etter en stund var det helt unødvendig, for Nina kom ut til oss leiende på Martin.
-Vi skal på kino! Annonserte hun muntert.
-Da blir vi med! Sa jeg, momentant.
-Nei! Hveste Rebekka i øret mitt. -Vi får huset for oss selv i kveld! Hvisket hun oppglødd.
-Vi blir med, jeg spanderer trikken. Sa jeg bestemt.
-Jeg hadde ellers tenkt å ta Mercedes-en, sa Martin i en forferdelig snobbete tone.
Jeg måtte tvinge meg til å la være å spy. Og til min store forargelse så jeg Nina som holdt et godt tak oppover armen hans og viftet med noen forlengede øyevipper som jeg ikke hadde sett der før.
Vi kom inn på Saga. Martin spanderte billetter og betalte med store sedler. Men vi hadde god tid til filmen, og vi ble sittende i kiosken hvor han spanderte på søstera mi i øst og vest. Da de endelig åpnet salen klagde Nina over at brusflaska var tom, men Martin løp i kiosken og kjøpte en ny til henne, og fikk betalt med en suss på kinnet fra Nina. Jeg begynte å bli passe kvalm. Salen åpnet. Rebekka, som helst ikke ville vært med i utgangspunktet, spurte sin bror om de hadde husket do før filmen. Hun fikk en geip til svar. Hun så på meg, men jeg slapp ikke Nina og Martin av syne og var alt på vei etter dem. Rebekka ville nok helst ha gått innom do, men hun ble med oss andre inn i salen.

Det var mye folk, en god del pene jenter på min alder, så jeg måtte passe meg for å se for lenge på noen av dem. Vi fant plassene våre og satte oss. Nina og Martin hadde plasser på raden foran oss. Martin gjorde sitt beste for å få søstera mi til å føle seg som en prinsesse, overøste henne med komplimenter og sa at alt godteriet han hadde kjøpt egentlig var til henne. Jeg måtte tvinge meg til ikke å himle med øynene. Det var som om jeg helt hadde glemt at jeg selv hadde kjæresten med, men jeg kom på det da jeg kjente en hånd stryke meg langs siden og finne min hånd på armlenet. Jeg slappet litt av.

Før reklamen var helt ferdig, så jeg to jenter som kom inn i hastverk. De satte seg et par rader nedenfor oss, på andre sida av trappa. Og jeg kunne banne på at jeg skimtet noe mykt og hvit under sommerkjolen til den nærmeste av dem idét hun satte seg. En bleie, nesten helt sikkert. Hun var søt, og fantasien løp løpsk. De kniste, og hadde visst nestet kommet for sent. Jeg lurte fælt. Hvorfor skulle hun ha bleie? Ei jente nesten på min egen alder, så det ut til.

Så satt vi og så film, og hjernen min hadde kommet til at det sikkert bare var ønsketenkning at jenta nede til venstre hadde bleie på. Nå satt jeg bare og fulgte med på at skyggene til hodene til søster og Martin ikke kom for tett. Jeg så på filmen, men det var nokså kjedelig. Jeg hadde følelsen av at jeg hadde sett det samme flere ganger før. Dette gjorde plass til andre ting i konsentrasjonen. For eksempel at jenta i sommerkjolen løftet litt på seg, at kjæresten min hadde hendene mellom beina, men ikke minst at jeg kanskje selv burde hatt det. Det trykket på ganske greit i blæra, og hadde jeg hatt mulighet ville gått på do. Men for det første satt jeg på kino, og voksne karer klarer å holde seg til filmen er ferdig. For det andre så visste jeg at søster ville merke det hvis jeg gikk, og da ville de ha fritt spillerom.

Så jeg prøvde å late som jeg ikke måtte tisse. Jeg tok et godt tak i Rebekkas hånd på armlenet, lente meg tilbake og fulgte med på filmen. Det ble egentlig en ålreit film etter hvert, fortsatt ordinær, men til tider underholdende. Farsfiguren var morsom, og etter en scene i bilen fikk han oss alle til å le. Og det var da jeg kjente det, den første spruten, og jeg kvalte latteren fort. Et fort blikk til begge sider; hadde noe sett? Nei. Tull! Det var jo ikke synlig! Eller var det? En kjapp titt på buksa. Nei, jeg kunne ikke se noe. Jeg kjente etter. Det kjentes varmt og litt vått. Pokker også, jeg måtte knipe, og ikke slappe av og le en gang til. Så voksne karer klarte altså ikke alltid å holde seg likevel?

Jeg var rød som en tomat! Jeg følte alle så på meg, og det verste var at jeg var ikke sikker på om jeg klarte å holde igjen resten til filmen var slutt. Det begynte nemlig å bli vondt. Det bygget seg opp, ble uutholdelig. Jeg måtte slakke litt på grepet: En ny sprut i buksa. Jeg tissa på meg. Jeg pusta dypt inn. Når hadde jeg rukket å bli så trengt? Jeg pustet tungt, sånn at Rebekka så på meg. Hun visste det! Helt sikkert. Eller, kanskje ikke ennå? Nå skjønte jeg litt hvordan hun hadde følt det, i Korketrekkeren, da hun ikke hadde klart å holde seg. Tissa på seg, blant hundrevis av mennesker. Jeg syntes jo det var bare deilig når det var henne. Hvorfor var det så flaut nå som det plutselig var meg? Tankene gikk tilbake til de få spede forsøkene mine i tenåra. Hjemme når ingen kunne se. La litt tiss komme, og så runke etterpå. Det hadde vært deilig. Spennende. Jeg prøvde å hente litt av den deilige spenningen fram, gjøre det beste ut av det.

Alle reiste seg. Var det brann? Men så skjønte jeg det: Filmen var slutt. Rebekka dro meg i armen og så spørrende på meg som fortsatt satt. Ok, jeg fikk komme meg opp. Noen ville se, men det hjalp ikke å bli sittende. Jeg gikk foran Rebekka. Tett inntil, sånn at ingen bak skulle se. Hvor var Nina? (Jeg prøvde intenst å ikke tenke Nina og Martin). Der, litt lengre nede. Rett ved siden av, ja nettopp hun med… Hun reiste seg opp, akkurat idét søster gikk forbi dro hun ned kjolen sin, akkurat for sent. Jeg hadde sett det, og nå var det ingen tvil. Hun hadde sittet der med bleie på seg! Jeg fikk stå. Bulen i buksa mi var våt av tiss. Det var jeg som skulle hatt bleie! Men nå gikk det i hvertfall greit å holde seg.

-Jeg må på do! Sang Rebekka idét vi kom ut i hallen.
Ingen direkte overraskelse siden hun hadde sittet og klemt gjennom store deler av filmen. «Hold et øye med Nina for meg!» Sa jeg, da jeg så henne også på vei mot Damer, Rebekka sendte meg et «kutt ut»-blikk. Men hva skulle jeg selv gjøre? En del av meg hadde lyst til å følge etter kjæresten min sånn at hun kunne trøste meg, og finne en løsning på problemet, slik jeg antakelig vulle gjort for henne. Men jeg kunne jo ikke godt bli med henne inn på damedoen. Jeg trasket i retning Herrer og prøvde å være mest mulig usynlig. Jeg fikk en del blikk, og flekken i buksa føltes større enn noen gang da jeg sto i kø. Jeg måtte få meg en bås, men der var køene lenger enn til pisserenna, og etter hvert begynte jeg å bli trengt igjen siden jeg ikke lenger hadde stå. Til slutt bestemte jeg meg for renna allikevel. Det fine med det var at ingen ser på hverandre mens de står der. Men det var ganske spesielt å stå og holde et lem som alt var vått av tiss…

Utenfor ble jeg stående ved siden av Martin og vente på jentene. Jeg ville ikke stå sammen med ham, men han vinket og hvilket valg hadde jeg? Jeg sto med baken mot veggen og vendt litt fra ham, liksom for å se etter jentene, men mest for å skjule det våte bukseskrittet. Litt etter kom Rebekka.
-For lang kø, sa hun, som forklaring på at hun fortsatt sto og knep forsiktig med lårene.
Hun så mot skrittet mitt et sekund, men jeg tror ikke hun merket noe.
-Der kommer Nina! Sa hun, da det var gått en stund. Hun hinket bort til Martin og holdt ham i begge hender. Det så ut som han ville kysse henne, han kunne bare prøve! Jeg kjente knyttneven stramme seg.

Det ble spørsmål om hva vi skulle gjøre nå. Nina vil mest av alt være med Martin hjem.
-Nei, sier jeg bestemt. -Vi må komme oss hjem til mamma og pappa.
-Du kan ikke bestemme over meg!
-Å nei?
Nina skulle til å svare, da Rebekka tok tak i meg og snudde meg mot henne.
-Kanskje du bare skal droppe det?
-Hæ?
-De passer jo ikke akkurat for hverandre. Hun finner sikkert ut av det når hun slutter å henge med ham bare for å trasse mot den overbeskyttende broren sin!
-Og forresten så har jeg sett buksa di, la hun til før hun snudde seg og gikk med meg på slep etter håndleddet.
-Vi drar hjem! Sa hun til de to andre, som så overrasket på oss idét vi bevegde oss mot trikken.
Jeg passet omhyggelig på å ikke snu den våte baken til dem.

Da vi kom til trikkestoppet ble jeg forundret da Rebekka dro meg inn på en annen trikk enn den Nina og Martin tok.
-Fanken, jeg må tisse! Sa Rebekka da vi hadde satt oss på trikken.
Hun bannet visst bare når hun måtte veldig tisse.
-Du er klar over at denne trikken går helt feil vei? Sa jeg, og fulgte med stoppestedene som nærmet seg sentrum, og ikke Frogner som vanlig.
-Jeg vet det, sa hun med et lurt smil. Og nå tok hun plutselig begge hendene mine.
-Vi drar hjem til Børre! Sa hun og strålte, og nå så hun meg tydelig i skrittet.
-Børre?
-Ja! Han er ikke hjemme, han ga meg nøklene for å vanne blomster. Åh, jeg må så tisse!
Hun knep både med øynene og lårene.
-Han har en deilig skinnsofa! Sa hun og blunket til meg, jeg begynte å bli hard igjen.
-Åh, nå tisser jeg! Hvisket hun, og jeg kunne se skrittet bli vått.