Våte historier - wetstories.ueuo.com

 
(<Forige)
(Tilbake)
(Neste>)
Hovedmeny
Historier


Eddie
Fantasy Story Writer
Geiri

Maiken

Miztyia

RiniB

Runtor86

Tisseelsker
Vannmannen


Våte vitser

Linkside

Mail meg:

Alles mareritt del 01 - av Maiken

Jeg sto lenge på doen i etasjen under kontoret og lurte på om jeg skulle bruke toalettet før jeg gikk hjem. Trangen var stor, men det var i dag jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Jeg hadde akkurat dratt på meg en bleie jeg hadde kjøpt på ferie i Irland, ettersom jeg var redd for å kjøpe slike i Norge. Redd for at noen skulle kjenne meg igjen. Det tok meg ca. en halv time å komme hjem med trikk og den korte gårturen hjem. Jeg hadde regnet ut at med trangen jeg hadde nå ville det gå galt omtrent i det jeg skulle låse meg inn hjemme. Kanskje litt før, kanskje litt senere. Om det ble senere kunne jeg bare ta en ekstra gårunde i nabolaget. Det skulle skje ute. Jeg skulle ha et planlagt uhell for første gang.

Jeg trakk pusten, rettet på den svarte penbuksa og stirret på rompa mi i speilet. Den syntes ikke. Jeg strøk hånden over bleien en gang, og forlot toalettet. Med forventningsfulle steg gikk jeg ned den siste trappa mot gaten utenfor. Trikkestoppet var bare 200 meter lenger bort.

Hei, Maiken, vent på meg. Jeg snudde meg og fikk se Una komme i fullt firsprang ned trappen. Vi pleier jo å ta trikken sammen, gjør vi ikke? Una og jeg hadde begynt å jobbe for samme regnskapsfører omtrent samtidig. Det var tre år siden nå. Vi tok trikken i samme retning, men bodde noen trikkestopp fra hverandre. Eh, jeg trodde du hadde gått, stotret jeg. Neida, Una smilte,Jeg hadde en telefonsamtale jeg måtte ta først.
Blodet pumpet inne i meg. Jeg hadde regnet med at Una hadde gått for lenge siden. Jeg hadde tatt meg god tid på toalettet med justering av bleien. Skulle jeg stikke opp igjen og gå på toalettet? Glemme hele planen? Kom!, sa Una og dro meg i jakkearmen, Vi kan fortsatt rekke den første trikken.

Kveldsmørket hadde kommet, og vi småløp mot trikkestoppet. Jeg merket at det presset på i underlivet. Måtte jeg også bæsje? Den trangen pleide ikke å komme før senere på kvelden, men nå kunne jeg tydelig kjenne presset.
Trikken stanset, og den var stappfull. Jeg var redd for at noen skulle kjenne bleien om jeg måtte presse meg opp mot noen. Mest redd for at Una skulle kjenne det. Redd for å bli freaken på kontoret. Den er full, sa jeg, Jeg venter på neste. Una så rart på meg ettersom en full trikk aldri hadde stanset oss før, men nikket. Vi ventet. Jeg var grisetissatrengt og det presset på bak. Jeg tror kombinasjonen av disse to ble ekstra sterk.

Rett før en ny trikk suste inn foran oss, tok jeg frem telefonen og latet som om jeg leste en melding. Oi, sa jeg høyt, en liten forandring i planene for meg. Jeg skal ikke hjem nå. Jeg smilte og ga Una en klem. Hun ønsket meg et god helg og steg inn på trikken.

Lettet så jeg at trikken med Una suste av gårde. Presset var helt sinnsykt, og jeg var for første gang usikker på om jeg ville klare å holde meg helt til innlåsing hjemme. Skulle jeg ta en taxi? La den stoppe et par hus før leiligheten min? En ny trikk kom, og jeg gikk på uten å tenke særlig nøye gjennom tanken. Det var omtrent 20 minutter trikketid. Trikken var langt fra full, det verste etter-jobb rushet var tydligvis over. Likevel valgte jeg å stå. Det å sitte, som på et toalett, ville være dommen.

To trikkestopp hjemmefra gikk det ikke lenger. Tisset sildret, og jeg hadde ingen kontroll. Det var så deilig herlig, samtidig som jeg var skamfull. Jeg kunne kjenne at den våte bleie fylte seg opp, og det kjentes så fantastisk mot kjønnet. Mens jeg sto der og nøyt den ukontrollerte tissinga, mistet jeg tankene og kontrollen bak. Rompa ga etter, og jeg bæsjet på meg. Jeg bæsjet på meg!! Det hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg at kunne skje. Her sto jeg, en godt utdannet jente på 24 år og bæsjet meg ut på trikken. At flere hadde tisseuhell på byen visste jeg jo, og et tisseuhell hadde jeg jo planlagt. Men det å bæsje. Rompa ga etter nok en gang, og en ny dose slapp ut. Jeg kneip igjen. Jeg skjønte at det ville lukte, men ikke snakk om at jeg skulle slippe alt løst. Jeg hadde lyst til å gråte, og så meg forsiktig rundt.

Endelig var det mitt trikkestopp. To andre gikk av likt som meg og hastet av sted i mørket. Jeg forsøkte å gå så normalt som mulig, og støttet meg til en lyktestolpe. Jeg pustet inn tre ganger, og plutselig kjente jeg en hånd på skulderen. Jeg bråsnudde meg, redd for at bæsjerompa ville syntes i lyset fra gatelykten. Jeg hadde ingen kontroll på hvordan det så ut nå. Bak meg står det ei jente på omtrent samme alder som meg. Hun hadde brunt, skulderlangt hår og var omtrent fem centimeter høyere enn meg. Jeg husker henne så vidt fra trikken.

Hei, sa hun freidig, Har du bæsja deg ut? Øynene mine må ha blitt store som tallerkener. Hva var det hun sa? Jeg svarte ikke, stirret ned i bakken. Har du bæsja på deg? Jeg rister på hodet og snur meg vekk fra henne. Hun tar tak i skulderen min, og snur meg rundt. Før jeg vet ordet av det kjenner jeg at den ene hånden hennes trykker mot bleia og bæsjen. Hah, sier hun triumferende, Jeg visste det. Tårene presser på. Hvem er denne jenta, og hvorfor er hun slik med en fremmede? De fleste bryr seg ikke om andres problemer.

Har du en sykdom, ettersom du bruker bleie, spør hun. Jeg rister på hodet. Alt er tapt. En amatør som meg burde latt fantasien ligge. Jeg hadde lyst, svarer jeg. Det er første gang jeg prøver noe slikt, jeg tok på bleien med vilje. Ordene fosser ut av meg, om bleiekjøp i Dublin og om planen at jeg nesten skulle rekke hjem. At det å bæsje meg ut aldri hadde vært planen. At jeg har normal avføring 1-2 ganger om dagen. At det er om morgenen, og gjerne om kvelden. Aldri så tidlig som klokka halv seks.

Jenta smiler og rekker meg hånden: Jeg bør vel presentere meg. Jeg heter Lone, og studerte deg på trikken. Jeg syntes du var så søt. Plutselig endret blikket ditt seg, og jeg begynte å stirre ned. Jeg syntes jeg kunne se en liten antydning til ting, men var ikke sikkert. Det ble jeg da du gikk av. Jeg kunne se bulen bak. Men slapp av, jeg tror ikke noen andre merket noe.

Jeg stirret forundret på jenta som ikke gir slipp på hånden min. Hun fletter fingrende inn i mine. Din fantasi gikk kanskje ikke som du planla, men DU er min fantasi. Jeg vil du skal være med meg hjem. Jeg vil stelle deg. Skifte på deg. Klemme deg. Jeg får ikke frem et ord. Jeg skulle gått av på neste trikkestopp, men det tar kanskje bare ti minutter å gå. Er du klar?. Jeg nikker stumt. Blodet pumper fort gjennom kroppen. Hva er det jeg gjør? Jeg har aldri vært med en annen jente hjem før. Gå foran meg, sier Lone, jeg elsker å studere rompa de.

Jeg vandrer foran Lone i stillhet. Vi kommer til et apotek, og Lone springer inn. Jeg stiller meg i utkanten, vekk fra mennesker som haster forbi. De kjenner ikke hemmeligheten min. Mens jeg står der skjønner jeg at jeg ikke kan holde inne den siste resten av bæsj, og lar alt gå i bleien. Stoltheten min er likevel borte for lengst.


 

 

Free Web Hosting