Våte historier - wetstories.ueuo.com

-Maiken, du må våkne.

Jeg knurrer lavt og vender meg om på siden. Jeg er sliten og har ingen ønske om å stå opp selv om jeg er i Paris.

-Maiken, hvisker Lone.

-Maiken! Du har bæsja på deg i søvne. Du må våkne nå. Du må skiftes.

Hæ? Bæsja på meg i søvne? Er det i det heletatt mulig?

Lone stryker meg forsiktig over kinnet.

-Du har hatt et uhell... eller kanskje tre. Fint hvis du bare kan stå opp forsiktig, så legger du deg på badet. Det er ganske bløtt.

Jeg reiser meg motvillig opp og kjenner at bleia er stappfull og nesten ubehagelig. Ikke sånn godfølelse som jeg vanligvis får. Og så har jeg bæsja i søvne. Og blæra kjennes tom også, så det er ikke tvil om at jeg har gjort begge deler. Har jeg helt mista funksjonen? Har jeg blitt så tapt at jeg ikke lenger kan holde på noen ting?

Jeg legger meg ned på badegulvet, og Lone skifter raskt på meg.

-Jeg tror magen din er syk, Maiken. Det der var temmelig bløtt. Og du merket ingenting heller, sukket Lone.

-Jeg vet. Det bekymrer meg.

Vi dro ut i Paris, og det er ikke tvil om at magen min ikke var i form. Jeg bæsjet meg ut tre ganger før vi kom frem til riktig stoppested. Lone spurte om jeg ville tilbringe dagen på hotellet, men ettersom jeg ikke følte meg i dårlig form ellers så jeg ingen grunn til det. Det var herlig at Lone opptrådte så omsorgsfullt. Hun tenkte på meg, sørget for at jeg fikk nok drikke. Hovedfokuset var ikke lenger bare på at jeg gjorde på meg, selv om hun gjorde et nummer ut av det også.

Fjerde gangen jeg bæsjet meg ut var mens vi sto i kø for å se Mona Lisa. Jeg hadde aldri forestilt meg at køen kunne bli så lang, eller at bildet var så lite. Jeg skjønner at min lukt ble ubehaglig for noen, og en liten jente på 7-8 år som sto rett ved siden av meg informerte om kilden. Jeg stirret bare likegyldig ut i luften, latet som ingenting. Familien var mest sannsynlig fra London eller noe, for de snakket veldig pent. Lone snakket med foreldrene, og sa hun ikke kunne gjøre noe akkurat nå.

-Kommer ikke ut av køen her, og hun blir hysterisk om jeg tar henne ut, forklarte Lone.

Foreldrene til den lille piken nikket forståelsesfullt, men jeg kunne se at de tydelig mistrivdes.

Den lille jenta var tydelig nysgjerrig, og hun tok borti bleia mi flere ganger. En gang hun holdt foran tisset jeg. Hun stirret nysgjerrig opp på meg, og fortsatte å holde. Plutselig tisset hun selv! Det er den mest utrolige følelsen noen gang. Den rosa tightsen hennes fikk en nesten rød farge, og det dannet seg en liten dam ved de små slippersene hennes. Vi tisset på oss samtidig. Rett foran Mona Lisa. Man vet kanskje ikke hva hun smilte av i utgangspunktet, men den dagen hadde hun i alle fall god grunn til å smile på nytt.

Jenta begynte selvfølgelig å gråte etter at hun var ferdig, men jeg er helt sikker på at jeg så at det glittret lykkelig i øynene hennes også. Moren dyttet på køen, og selvfølgelig ble det lett kaos av andre turister som ikke ville tråkke i uhellet. Hva som skjedde videre med jenta vet jeg ikke, for vi ble delt før køen raskt løste seg opp. Lone fant et toalett og skiftet på meg:

-Jeg så det, sa Lone.

-Jeg så måten hun tok på bleien sin, så tisset hun på seg selv. Jeg burde egentlig bedt om telefonnummeret hennes. Hun kunne blitt en god venn når hun ble større.

Lone tørket meg godt, og pudret. Hun fortalte at jeg var i ferd med å bli sår, og at hun håpet mange ble bedre.

Dagen gikk, og vi storkoste oss med shopping. Jeg hadde hele 6 uhell til, men ingen av de var kjempestore eller på et uegnet sted. Etter middag satte vi oss på metroen hjem. Etter ett stoppested ville Lone allerede av.

-Maiken, jeg må på do. Vi må av her. Nå.

Lone forsøkte å reise seg opp, men satte seg raskt tilbake på plass. Tårene vellet opp i øynene hennes.

-Jeg klarer ikke, gråt Lone.

Det er første gangen jeg har sett Lone gråte. Tårene rant, og hun var helt uttafor.

-Må du tisse, spurte jeg forsiktig

-Jeg har en flaske du kan prøve å bruke.

Lone ristet på hodet.

-Nummer to. Jeg tror du har smittet meg, sa Lone desperat.

-Ta en av bleiene da. Det går lett. Du har jo skjørt på deg.

Lone ristet bestemt på hodet. 3 stoppesteder igjen, og ansiktet hennes var frosset til stein.

-Det går bra, Lone, hvisket jeg.

-Du har jo sett det gå galt for meg mange ganger. Det er ingen andre her. Bare ta bleien under skjørtet, så kan du kvitte deg med den med en gang. Det er jo litt sånn her vi møttes.

Lone rister bestemt på hodet. Jeg holder rundt henne, hun er anspent. Plutselig kjenner jeg at skuldrene til Lone synker sammen.

-Maiken, hikster Lone.

-Jeg har bæsja på meg.

-Hysj, hvisker jeg og åpner veska hennes. Jeg drar frem en ren tights og noen våtservietter.

-Vi har cirka to minutter før neste stoppested. Fort, av med skjørt og truse.

Tårene renner hos Lone, men hun drar fort av seg og skifter. Før neste stoppested ligger skjørt og truse i en søppelkasse.

Det går galt for Lone en gang til, i hotellets heis. Jeg kan se at det renner nedover da hun løper i retning hotellrommet. Lone låser seg inn og okkuperer badet.

-Lone, jeg kan skifte på deg. Gjøre som du gjør for meg.

-Ikke nå, Maiken. Jeg vil være alene.

Lone er inne på badet i nesten en time. Da banker jeg på og spør om hun kan skifte på meg. Motvillig åpner hun døra. Øynene er såre og røde.

Jeg legger meg ned, og Lone skifter systematisk på meg. Så legger hun seg ned selv.

-Jeg er en baby, gråter hun.

-Jeg har prøvd å forlate dosetet 4 ganger, men det tar ikke lang tid før jeg må igjen. Ta på meg en bleie.

Jeg stryker forsiktig over kjønnet til Lone. Jeg vasker og pudrer. Lone lukker øynene skamfullt.

-Dette er min straff. Jeg løy for deg. Jeg planla uhellene i går.

-Jeg vet, nikker jeg.

-Nei, du vet ikke sier Lone.

-Jeg glemte å ta på deg med vilje. Og så sa jeg at jeg spurte kelnerene om vi kunne skifte og spise der. Men jeg spurte egentlig bare om de serverte bakte poteter.

-Men hva med pengene du tilbød?, undrer jeg.

-Jeg spurte om de kunne veksle den i mynt. Unnskyld, Maiken.

-Det går bra, sier jeg og legger ferdig bleien på Lone. Det føles godt å være på den dominerende siden.

Vi tusler ut i soverommet og kaster oss opp på senga. Sammen finner vi en film på tv som ingen av oss har sett før. Sammen, Lone og jeg. Likeverdige i vær vår bleie.

-Dette vil aldri skje igjen, sier Lone.
-Og du må aldri si det til en levende sjel!

Jeg nikker, og stryker henne over bleiebaken.

Den natten og kvelden skiftet jeg på Lone hele 4 ganger. Det skjedde aldri igjen. Hun lo forresten første gangen hun tisset på seg. En herlig, bekymringsløs latter som jeg aldri kommer til å glemme.

SLUTT