Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Min dag på camping av Geiri October 10 2015

Response to Jeg og Geiri på camping
Hei alle sammen!

Nå som Miztyia alt har fortalt hva vi gjorde sammen på camping i sommer, skal jeg også legge ut her det jeg skrev dagen etter hendelsen. Jeg er utrolig glad for at vi fikk muligheten til å gjøre noe sånt sammen! Håper dere liker å lese om det :)

"Min dag på camping" Sann historie fra August 2015.

Dagen i dag har vært en av mine aller mest spesielle på lange tider. Når jeg skriver dette sitter jeg komfortabelt hjemme i min egen sofa, iført en tykk og god joggebukse. Mellom beina har jeg en god og varm bleie.

Det begynte i går kveld. Etter en lang dag med reise, møte påfulgt av middag og kino, kom jeg endelig hjem. Mens jeg var på badet fikk jeg en melding: Du har ett tapt anrop fra… Jeg kjente igjen nummeret med det samme, det var Miztyia sitt nummer. Jeg gikk til kjøkkenet, en av få deler av min leilighet som har noenlunde tilfredsstillende mobildekning, og ringte. Klokka var litt over midnatt. At jeg snakket med Miztyia sent på kvelden var ikke noe nytt. Jeg har de to årene jeg har kjent henne adskillige ganger snakket med henne langt utover kveldene. Vanlige samtaleemner var bl.a. om det var noe nytt på forumet, eller andre steder på nettet, om det hadde skjedd noe spennende i det siste, og fremfor alt hva vi hadde planer om å skrive om i historiene våre. Vel, akkurat denne samtalen fortonet seg nok litt annerledes, spesielt siden det var en måned siden vi hadde sett hverandre, og spesielt fordi sist vi møttes avtalte vi å ta en dag sammen hvor vi begge skulle ha bleie på oss, og bruke dem. Og da jeg fikk vite at hun skulle være alene i familiens campingvogn i dag, og jeg hadde dagen fri, så syntes jeg dette begynte å høres lovende ut.

I dag sto jeg opp, tok en kjapp dusj og spiste en solid frokost. Jeg hadde satt en gul lapp på dolokket hvor det sto: «Fy!» Det vil si at jeg ikke hadde gått på do siden kvelden før, og når jeg sto og pakket måtte jeg ta trippende skritt for at det ikke skulle komme i buksa. Jeg tok fram en bag og la fram det jeg ville ta med meg; en pakke Libero Night Comfort, tre store voksenbleier, et tisselaken og et håndkle i fall det skulle bli bruk for det. Så fant jeg en pose og la en mørk bukse og ekstra truse inni som reserveklær. Jeg satte meg i bilen og kjørte. Et par omveier og en knapp time senere var jeg ved campingplassen. Jeg hadde aldri vært der før, men jeg ringte min gode venninne Miztyia og ba om veien. Hun skulle møte meg på halvveien, men innen de to slappe arbeiderne i den lille butikken hadde slåss om å forsinke meg mest mulig, kom Miztyia mot meg da jeg var på vei ut med parkeringsbeviset. Sammen tråkket vi oppover veien på en tett campingplass. Det var mange campingvogner, og nesten alle hadde spikertelt, platting eller i alle fall fortelt. «Dette er jo nesten en hytte!» Sa jeg, da hun viste meg inn i sitt etablissement. Det var fint og trivelig, med store skyvedørsflater med en forholdsvis ny campingvogn. Vi satt en liten stund i sofaen og pratet om alt og ingenting, dette er fast takst. Jeg og hun trenger alltid litt tid å varme oss opp på, før vi begynner å utfolde oss om vår felles interesse for det å tisse på seg.

Jeg spurte om jeg kunne få se litt i vogna, vi har selv hatt flere campingvogner i familien, og det hører til noen av mine beste ferieminner både fra barndom og nyere tid. Den vogna jeg nå fikk se var derimot både finere og større enn den jeg flest ganger har reist på ferie med. Den var romslig, og hadde to salonger, foruten to køyesenger og en dobbeltseng. Jeg visste, etter hva hun hadde fortalt meg, at en av køyesengene var hennes, og at den som oftest hadde tisselaken. Min blære hadde visst vent seg til at den ikke skulle tømmes på en stund, så den holdt relativt greit nå, selv om jeg kjente at det var greiest å sitte. Jeg hadde da passert 14 timer siden mitt siste toalettbesøk. Vi satte oss i salongen inne i vogna og så smått begynte vi å snakke om det vi vel likte best begge to. Vi snakket om nye ting på forumet, og andre steder på nettet, og jeg hentet snart fram laptopen for å se om det var kommet noe nytt. Jeg fant fram min siste historieidé på PC’n, den er om Kristine og Miztyia leste ivrig. Vi snakket om historiene våre, og hva vi skulle finne på videre. Jeg skal ikke røpe noe her, men vi diskuterte videre muligheter både for Malin og Kristine, og Mia og Amalie. Å sitte og snakke om dette gjør i alle fall meg aldri så lite tent, og virker ikke mindre med en stappfull blære. Mens vi satt og kom på stadig nye idéer til eventyr våre karakterer kunne begi seg ut på, begynte Miztyia og hinte til at hun ønsket å gå og skifte. Jeg skjønte at hun mente å ta på seg bleie. «Vi må jo ha litt spenning her!» Som hun sa. Så etter en stund reiste hun seg og fant fram noe fra et skap og bega seg inn på det lille badet for å ta på seg bleien. Hun kom ut igjen og gikk mot meg med et lite smil. Bleien syntes ikke under buksa, så jeg skjønte det måtte være en ganske liten bleie. Hun var stadig redd for at noen skulle stikke innom på besøk i vogna, da hun hadde både familie og venner på campingplassen. «Min tur!» Sa jeg, og gikk mot baggen min. «Liten eller stor en?» Spurte jeg, og så på henne. Jeg kjente at blæra hadde mest lyst på en stor og tykk en. «Vet ikke, velg sjøl» sa hun. Jeg tenkte meg om. Jeg hadde lite lyst til å ha en av de store på hvis noen andre kom inn i vogna, den ville helt sikkert synes. «Jeg tar en liten en jeg,» sa jeg, «de er så mye søtere.» Hun smilte og nikket. «Ja, de store er liksom så..» «Store!» Svarte jeg, og vi lo litt. «Ja, jeg vet ikke, men de er liksom ikke så behagelig», sa Miztyia, og jeg skjønte hva hun mente.

Jeg tok opp en av de små bleiene, ergo Night Comfort, og gikk inn på det knøttlille badet foran i vogna. Jeg kledde av meg, dro bleien opp og tok på meg klærne igjen. Siden jeg ikke hadde noe sted å gjøre av bokseren tok jeg på meg den over bleia. Jeg kneppet den lyse buksa over og gikk ut igjen til henne. Nå ble det fortsatt mye pisspreik, i ordets bokstavelige betydning. Nå fortalte vi hverandre egenopplevde hendelser i barndom og oppvekst. Jeg fortalte om opplevelser sammen med hun jeg har kalt Hyttejenta, og nabojentene mine. Hun hadde opplevelser med klassevenninner og andre som hun fortalte om. Jeg lyttet interessert. Det var tydelig at hun hadde prøvd bleier i en mye tidligere alder enn det jeg hadde. Jeg fikk først anledning til det da jeg flyttet for meg selv. Så vidt jeg husker sluttet jeg også ganske tidlig med bleier som barn. Miztyia fortalte om sin doskrekk, som var særlig ille i ung alder, og som selvsagt gjorde det vanskelig for henne å holde buksa tørr. Hun lå nå på siden i sofaen og bleiestrikken kom til syne. Hun trakk T-skjorta ned sånn at den igjen ble skjult. «Jeg vet jo at du har den på da,» sa jeg. «Jo, men det blir litt kaldt,» unnskylte hun seg med. Jeg fortalte om første gangen jeg virkelig oppdaget at jeg syntes tiss var spennende, den gangen nabojenta Julie tissa på seg mens vi akte, og jeg fikk kjenne etter inni dressen hennes. Det er noe av det som var med på å starte interessen for min del. Jeg kjente jo, mens vi pratet, at blæra sprengte på, men det var ikke lett å slippe ut noe særlig i den stillingen jeg satt, delvis liggende på sofaen. Jeg satte meg derfor opp og kikket på PC’n. I rett sittestilling ville det være mye lettere for meg å slippe tiss i bleien, og også bedre for bleien å ta opp tisset uten å lekke. Jeg snakket om favoritthistorier som jeg hadde funnet her og der på nettet, Miztyia kom også med noen hun likte særlig godt. Og vi leste noen utdrag fra dem. Det var også et par jeg viste til henne, som jeg ikke visste om hun hadde sett før. Da grep jeg sjansen. Mens hun satt og var opptatt med lesingen kunne jeg konsentrere meg om å slippe noen små stråler i bleien. Det var ganske vanskelig, blæra ville helst bare sprenges, og tømme seg fullstendig. Etter hvert greide jeg endelig å slappe av akkurat nok til at bare noen stråler kom støtvis i bleia, og trykket letnet litt.

Etter en stund til, og noen skvetter til i bleia, kjente jeg at nå ble jeg snart nødt til å få tømt meg skikkelig. Jeg spurte litt forsiktig om hvordan det gikk med hennes bleie. «Joda, den sitter da på den!» Fikk jeg til svar. Hun tvang meg altså til å spørre mer spesifikt; «har det kommet noe i den da?» Spurte jeg, litt spent på svaret. Dette var kun andre gangen vi hadde hatt på oss bleier sammen, det er ganske nytt for oss, og jeg syntes det var ganske spennende. «Ja da,» sa hun, «det var ikke akkurat så vanskelig, jeg var nærmest desperat da jeg tok på meg bleia!» Jøss, tenkte jeg, og fortalte hvor lenge jeg hadde holdt meg. «Oi! Hvordan klarer du det?!» Fikk jeg til svar. Jeg trakk på skuldrene og sa at jeg har stor blære. Dessuten hadde hun drukket to flasker vann på de få timene vi hadde vært sammen, så ikke rart at hun var trengt, uansett. Jeg kjente at presset økte og at det snart ville gå fra å være ubehagelig til å bli vondt. Hun hadde selv sagt at det var et stykke å gå til doen. Til slutt måtte jeg spørre forsiktig hvor den var. «Et stykke opp der, eller et stykke ned der, evt. ved kiosken.» Hun fortalte om de forskjellige fasiliteter som var på de forskjellige husene. «Skal vi gå på do?» Spurte jeg henne. Men det virket liksom ikke som om hun hadde så lyst til det. «Hvorfor?» Spurte hun. «Disse her tåler ikke så mye,» sa jeg, og pekte retning skrittet mitt, og bleien. «For så vidt sant,» sa hun, og så litt tankefull ut. Enda en stund gikk det før jeg tok opp det med doen igjen. «Så alternativet nå,» sa jeg, «er å gå på do, eller gå ut å ta på en større bleie.» Hun så på meg. «Evt. at buksa blir våt da,» sa jeg, og smilte litt. Hun lo også. «Ja, det hadde vel ikke vært så bra kanskje, å gå hjem i våt bukse?» «Nei,» sa jeg, «men jeg har faktisk med meg bukseskift da.» Hun mente at det var jo kanskje lurt.

Etter litt fikk jeg endelig ja til at vi skulle gå til doen. Vi reiste oss fra sofaen. «Det hjelper ikke akkurat å reise seg heller,» sa jeg. «Nei,» sa hun, «spesielt ikke når man har sittet lenge.» Hun så litt fjern ut flere ganger, men det gjorde vel jeg også, særlig når jeg konsentrerte meg om å prøve å lure ut en liten skvett til i bleia. «Skal vi gå da?» Spurte jeg. Blikket jeg fikk tilbake lignet mest på et sjokkblandet spørsmålstegn. «Jeg må ut å skifte,» sa hun etter en stund, og pekte på det lille badet igjen. «Hvorfor det?» Spurte jeg. «Du er gal!» Fikk jeg til svar. «Jeg går jo ikke ut der sånn!» «Hvorfor ikke?» Sa jeg, «ingen ser det.» «Jo!» Sa hun. Og vi argumenterte litt fram og tilbake med dette. Hun fleipet med at alle hadde røntgensyn, men da sa jeg at da ville de jo sett oss allerede, og hva vi holdt på med, så det gikk liksom ikke. Men hun ville i alle fall ikke gå ut med bleie, og fant en plastpose for å skifte av seg den våte bleia. «Er det greit å bli kvitt den der borte?» Sa jeg, og pekte på bleien min. «Ja,» sa hun, og forklarte at det var ikke noe problem. «Ok, da gjør jeg det der.» Sa jeg. Endelig gikk hun mot badet for å ta av seg bleien, slik at vi kunne gå sammen til doen. «Det er jo litt moro å se folk pines litt også!» Sa hun, og så bort på meg før hun gikk inn. Jeg holdt på å sprenges, og måtte bare lure ut det bleia tålte før vi gikk. Nå hadde jeg litt mer fred og ro til å gjøre det. Bleia var egentlig ikke så veldig våt på dette tidspunktet, bare noen små doser hadde den fått. Men nå kom det, og det kom fort. Mens jeg sto der og kjente på hvor utrolig godt det bare var å slippe det, tenkte jeg på den tørre og rene buksa i baggen. Det var ikke så farlig om bleien ikke holdt, tenkte jeg, og faktisk begynte jeg å tenke at det hadde vært en artig liten overraskelse for hun som kom ut fra badet å se at buksa mi var blitt våt. Jeg tenkte at jeg fikk slippe såpass at det ble en flekk i buksa, det var jo så deilig også.

Jeg sto og kjente på tisset som flommet i den lille bleia. Jeg så ned på skrittet mitt, og holdt hele tiden øye med om buksa ble våt. Det tok mye lenger tid enn jeg trodde, mye lenger tid enn det vanligvis gjorde. Jeg hadde mange ganger før tissa i disse bleiene, og jeg visste at det kunne variere litt hvor mye den holdt, litt etter hvordan den sitter på og så videre. Men det var godt å la det flomme, og til slutt måtte jeg faktisk presse på litt for at det fortsatt skulle renne. Nå som jeg var kommet så lang var jeg bestemt på å lage flekk i buksa. Miztyia skulle få se meg med tiss i buksa, jeg ville ha et uhell. Så kom det, når blæra nesten føltes tom så jeg at det bredte seg en liten flekk høyt oppe på høyre lår. Jeg knep av for det siste, og ikke mange sekundene etter åpnet hun døra og kom ut. Jeg så ned på meg selv. «Det gikk visst ikke så bra dette,» sa jeg. «Oi!» Sa hun, «nei, ser sånn ut!» Jeg så ned, og flekken ble gradvis litt større. Jeg sto og så ned på det en stund, for første gang på mange, mange år hadde jeg tiss i buksa foran noen andre. Jeg tenkte det var på tide å finne skift, så jeg bøyde meg så forsiktig jeg kunne for å lete i bagen. Jeg romsterte litt der nede helt til jeg skjønte at der var det faktisk ikke noen ren bukse. «Er det mulig?» Sa jeg. Miztyia ble litt nysgjerrig, lurte på hva som var galt. «Nei! Det er faktisk ikke noe bukse her, jeg må ha glemt den!» «Såpass ja,» sa hun, og kikket på meg. Jeg kunne ikke tro det. «Vel, jeg får vel gå å ta av meg den våte her i alle fall,» sa jeg, og pekte på det nå enda våtere bukseskrittet mitt. Jeg prøvde å gå så forsiktig som mulig mot badet, så ikke bleien skulle lekke mer enn nødvendig.

Innen jeg fikk av meg buksa, som nå var den eneste jeg hadde, så var den våt til godt nedpå lårene. Jeg hadde hatt et virkelig uhell, buksa var våt og jeg hadde ingenting å skifte til. Nå sto jeg der i en dyvåt bokser, med en tykkfylt bleie under. Nå angret jeg at jeg hadde brukt bokseren også, for nå hadde jeg ingenting tørt å ha på meg nedentil. Jeg tok av meg bokseren og la den på litt dopapir så jeg ikke skulle søle til noen ting. Så lirket jeg forsiktig av meg bleien. Så full av tiss tror jeg aldri jeg har sett en bleie av denne størrelsen før. Den hadde enda ikke sugd inn alt, så det glinset gult i tiss i midten av bleia. Jeg var forsiktig så ingenting kom ut. Så tok jeg håndkledet mitt og begynte å tørke av meg det verste. Hvor mye det hjalp vet jeg ikke, jeg måtte jo fortsatt ta på meg den våte buksa etterpå. Tisset var kraftig gult, det så jeg i bleia, og det luktet ganske mye. Jeg hadde ikke drukket mere enn normalt, og jeg hadde ikke tisset på morgenen, så alt morgentisset var jo også der. Med den våte buksa hengende rett ved siden av meg og en tissevåt bleie på gulvet klarte jeg ikke annet enn å nye situasjonen et lite øyeblikk, så jeg koste med meg selv bitte litt, bare et par gode berøringer med håndkledet. Så dro jeg på meg buksa og gikk ut igjen, med den våte bleia og trusa pakket inn i håndkledet. Jeg la det i baggen, og så på Miztyias reaksjon. Det gikk vel mest på hva i all verden jeg skulle gjøre nå. Jeg kunne ikke gå ut sånn som jeg så ut. Buksa mi var lys beige, og det var liten tvil om hva som var skjedd. Jeg spurte Miztyia om jeg ikke hadde en jakke da jeg kom, og om hun kunne gå å se etter den ved sofaen der vi først satt. Jo da, der var den, og jeg knyttet den bak slik at jakken hang foran og skjulte hva jeg hadde gjort. «Sånn! Sa jeg, «det går!» Miztyia så litt skeptisk på meg, og syntes det var rart å gå med jakken knyttet sånn. «Du får holde baggen litt foran, så kanskje folk ikke ser så nøye.» «Det synes vel ikke bak, gjør det?» Sa jeg, og snudde meg så hun kunne sjekke. «Nei, ikke så mye,» sa hun. «Det samme skjedde med meg også,» sa hun, lavt og raskt, så jeg nesten ikke oppfattet det. Jeg så spørrende på henne. «Det var derfor jeg ikke turte gå ut vet du,» sa hun, og nå skjønte jeg mer av det. Hun hadde også lekket i buksa. Jeg så på henne, gransket den mørke jeansen hennes nøye. «Men jeg kan ikke se noe,» sa jeg. «Jeg har jo skifta da!» Sa hun. Noe jeg overhodet ikke hadde lagt merke til, buksene må ha vært nokså like. Men jeg hadde heller ikke lagt merke til det tidligere, at hun hadde tisseflekk i buksa. I mørkt stoff er det jo ikke så tydelig, og kanskje var det ikke så mye, men hun hadde i alle fall gjort det. Hun hadde tissa i buksa hun også.

Jeg kunne ikke unngå at tanken på hva vi begge hadde gjort gjorde meg aldri så lite hard, men jakken skjulte det. Jeg pakket PC og sjekket at jeg hadde fått med meg alt. Så gikk vi. Hun fulgte meg ned til bilen, noe jeg var glad for, jeg trengte litt moralsk støtte. Vel kjente jeg ingen her, men likevel var det ganske spennende å gå nedover veien som var såpass tett befolket med campingvogner og telt tett inntil. At vi møtte noen var selvsagt helt uunngåelig, det var en far med et par gutter som smålekte mens de gikk. Jeg håpet at de ikke så seg tilbake, og at de ikke kjente noe lukt, men selv om vi passerte ganske nær var det liten sannsynlighet. «Jeg går bare over plena her,» sa jeg. «Ok,» sa hun, og lurte på om hun måtte følge meg helt fram til bilen. «Det er som du vil,» sa jeg. «Ok, da går jeg tilbake herfra, jeg,» sa hun, og stoppet. Vi tok oss tid til en rask klem, litt foroverbøyd, så jeg ikke skulle risikere at hun eller jakken ble våt av buksa mi. Så gikk jeg ned til bilen og startet på hjemturen, en stor opplevelse rikere.

Da jeg kom hjem lå skiftebuksa, verdig pakka i en plastpose på sengekanten og ventet på meg…

Geiri