February 19 2005 av t erik
Min historie --------------------------------------------------------------------------------
Helt siden jeg var liten, og så lenge jeg kan huske, har jeg vært tiltrukket
av at folk tisser i buksa. Jeg kan huske at det startet med uhell i barndommen
og at jeg syntes det ble deilig i buksa etterpå. Etter hvert gjorde jeg
det med vilje også. Mor trodde det nok var vanlige uhell. Da jeg ble litt
større, var det kanskje litt mer problematisk, men legen hadde visst sagt
at noen barn kan ha problemer med å holde seg, også større barn. Derfor
kunne jeg skylde på det når buksa ble våt. Kombinert med at jeg hadde
oljebukse på, som selvsagt var vanskelig å ta av, og at jeg ofte lekte
på en lekeplass som lå et stykke fra huset, ble det til at jeg ofte tissa
i buksa. Jeg kan vel ha vært en 8-10 år den gang. Jeg var ikke alene om
å leke i oljebukse, de aller fleste hadde det. Noen av barna var små –
og antakelig i naturlig bleiealder – mens andre var større og også noe
eldre enn meg. De helt minste var jeg aldri opptatt av, men barn på min
egen alder som tissa i buksa var jeg utrolig opptatt av. Det hendte jo
at andre også tissa i buksa. Det var særlig to-tre andre barn der som
ofte ble våte i buksa. En gutt på min alder brukte til og med bleie. Han
hadde vært syk tror jeg og klarte foreløpig ikke å holde seg. Rett som
det var kunne du se på ham at han måtte tisse. Han gikk da rundt og holdt
seg foran før han tilslutt tissa på seg. Jeg husker jeg ofte passet på
å tisse i buksa samtidig – eller like etter – andre. En jente som ofte
lekte med oss, hun var nok en tanke eldre enn meg, fikk også ofte våte
bukser. Hun minner meg om enkelte av jentene i historiene over, jeg tror
hun gjorde det med vilje. Jeg husker flere ganger jeg tok følge med henne
bort på lekeplassen. En gang jeg stod og ventet på henne i gangen der
hun bodde sa moren hennes at hun måtte gå på do før hun gikk ut. Da moren
litt senere spurte henne om hun hadde vært der svarte hun ja. Det hadde
hun imidlertid ikke, og ikke nok med det, mens hun gikk der og gjorde
seg klar til å gå ut drakk hun flere glass med vann. Jeg spurte også om
å få et glass vann og presset ned tre glass. Denne dagen hadde jeg veldig
lyst til å tisse på meg. Mens jeg stod der i oljebuksa, hjalp moren hennes
henne med å ta på seg sin. Vi hadde begge ordentlige oljebukser med seler
og strikk ved bena. Så kom regnjakka på, og til slutt stod vi der begge
to i gummibuksene våre. På vei bort til lekeplassen baste vi i snøen og
søla, årstiden var tidlig på våren så det var mildt og sølete ute. Jeg
elsket den herlige følelsen av at oljebuksa ble våt. Det tror jeg hun
også gjorde, hun var i hvert fall minst like glad i å base i søla som
jeg var. På lekeplassen lekte vi i sklia, en slags rutsjebane. Der var
det søle og snø, og oljebuksene lagde gnisselyder når vi skled ned. Nederst
i sklia var det ekstra sølete og både hun og jeg rullet oss ekstra rundt
i den våte snøen og søla. Jeg kjente at jeg måtte tisse, men holdt meg
så lenge jeg kunne. Denne gangen hadde jeg ikke bare lyst til å tisse
på meg, men også foretelle de andre at jeg hadde gjort det. Jeg holdt
meg derfor en stund, samtidig som jeg liksom trippet litt rundt og holdt
meg foran. Det var tydelig at lekekameraten min tenkte i de samme baner.
Hun også begynte å bli urolig. En annen større jente spurte om hun måtte
tisse. ”Mmm”, svarte hun. ”Skal du gå hjem da?”, men hun svarte ikke noe
særlig på det. Hun bare fortsatte å leke rundt i snøen. Hun holdt seg
en stund til. Jeg begynte å få problemer med å holde meg og sa til henne
– men også sånn at de andre hørte det - at jeg måtte tisse og kanskje
ikke klarte å holde meg. Ikke jeg heller, svarte hun. Til slutt klarte
hun ikke å holde seg og holdt seg foran samtidig som hun tydelig tissa
i buksa. Hun begynte samtidig å gråte litt, det hørte liksom til. Da jeg
skjønte at hun satt ved siden av meg i snøen og tissa i buksa sa jeg til
henne, ”jeg klare ikke holde meg, jeg tisser i buksa”. Mens jeg sa det
begynte jeg å tisse. Det var utrolig deilig. Etter å ha tisset litt holdt
jeg først opp, det var deilig å kjenne at buksa hadde blitt våt. Så holdt
jeg meg til jeg kom opp i rutsjebanen, og tissa på meg mens jeg skled
ned. Da jeg kom ned satte jeg meg ved siden av lekekameraten min som satt
og smågråt og tissa alt jeg kunne i buksa. Jeg har tissa i buksa jeg også,
sa jeg til henne. Vi fortsatte å leke. Vi hadde begge tissa på oss og
vi lekte videre i den våte snøen. Vi tissa på oss enda en gang, en stund
senere. Jeg merket at alt vannet hadde gjort sitt, og klarte faktisk ikke
holde meg. Igjen så tissa jeg på meg i rutsjebanen. Det var deilig å bli
varm i buksa igjen. Lekekameraten gjorde det på veien hjem. En annen gang
bæsja jeg også på meg. Da hadde jeg imidlertid bleie. Det var etter et
opphold på sykehus og jeg måtte bruke bleie en periode etter det. Da kunne
jeg sitte ute i søla og tisse i buksa uten å tenke på reaksjonene hjemme.
Jeg hadde jo fått beskjed om ikke bare å drikke mye, men også ikke å holde
meg. Jeg fikk imidlertid ikke lov til å bæsje på meg, men gjorde det en
gang allikevel. Jeg var på den samme lekeplassen og hadde drukket en del
før jeg kom. Jeg kjente at jeg måtte både tisse og bæsje. Det begynte
å bli vanskelig å holde seg. Til slutt satte jeg meg ned i den våte snøen
og tissa og bæsja på meg. Det var helt vidunderlig, jeg kjente hvordan
hele bleia ble full, og det var kjempedeilig å skli ned rutsjebanen med
bleia full. Dette er minner som henger igjen.
*****
opplevelsene på sykehuset February 28 2005 at 6:02 PM No score for this
post erik (no login) Response to minner meg om egne oljebuksehistorier
--------------------------------------------------------------------------------
Som jeg fortalte over var jeg en gang på sykehuset. Jeg lå der 2-3 uker,
vet ikke helt hva det var. Jeg kan kanskje ha vært rundt 8 år. Min sykdom
medførte at jeg ikke klarte å holde meg når jeg måtte tisse. Jeg måtte
drikke mye samtidig som jeg av medisinske grunner ikke fikk lov til å
holde meg. Om morgenen på sykehuset var bleia alltid dyvåt. De kom og
skiftet på meg og satt på meg ny bleie. På denne barneavdelingen var det
også mange andre barn som brukte bleie, ikke bare de aller minste. Jeg
var helt fasinert av dette og fulgte nøye med på hvem som brukte bleier
og hvem som ikke gjorde det. Siden mange brukte bleier, var det ikke noe
å skjule. En jente på min egen alder gikk ofte med bleie og bare pysjamasjakke.
Jakken var litt lang slik at den dekte over bleia. Men ofte når hun gikk
rundt, lekte i sofaen, eller hva hun nå gjorde, så du hele bleia hennes.
Den var av blå plastikk. Du kunne tydelig se når den var våt. Jeg lekte
mye med henne og hun spurte om jeg også måtte bruke bleie. Jeg vet ikke
hva det feilte henne, men hun pleide også å bæsje på seg. Hun sa det kom
så plutselig, og så klarte hun ikke å holde tilbake. En gang så lekte
vi sammen med en annen jente inne på lekerommet. Hun hadde bare pysjamasjakke
som vanlig, og du kunne se at bleia var våt. Plutselig sto hun oppreist
og du kunne tydelig se at hun bæsjet på seg. Bæsjer du på deg? spurte
jeg. Vi var tross alt ikke så gamle så det føltes liksom ikke som noe
problem å spørre om det. Ja, jeg klarer ikke å holde meg, snufset hun.
Ofte kom de og byttet på henne nokså fort etterpå, men denne gangen tok
det litt tid. Vi lekte sikkert et par timer, og hun hadde ikke lyst til
å fortelle søstrene at hun hadde bæsja. Jeg hadde allerede tissa på meg,
så bleia var varm og våt. Jeg hadde aldri bæsja på meg før, men hadde
lyst til å prøve (også litt for å trøste den andre jenta). Jeg begynte
å presse på og jeg kjente det begynte å komme. Jeg lot det først komme
litt, det var uvant, men veldig deilig å kjenne hvordan det trykket bak.
Men siden bleia allerede var dyvåt (det hadde den vært et par timer),
og siden jenta hadde bæsja på deg, så bare gjorde jeg alt i buksa, det
vil si i bleia. Jeg måtte veldig bæsje og holdt sikkert på et kvarter.
Samtidig så tissa jeg på meg enda en gang. Vi lekte fortsatt en stund
før de kom og skiftet på oss. Søstrene ble litt sinte på meg fordi jeg
jo egentlig skulle klare å holde meg. Men jeg begynte å gråte og sa jeg
ikke klarte å holde meg. Jeg fikk ny bleie og den ene søstera sa til en
annen at jeg kanskje faktisk ikke klarte å holde meg. For dem var det
jo en medisinsk greie, det var mange barn der som bæsja på seg hver dag.
Jeg benyttet anledningen til å bæsje i buksa også ved noen andre anledninger.
Tissinga kunne jeg ikke noe for, så bleia var konstant våt. En gang vi
satt og så på barne tv bæsja jeg på meg igjen. Egentlig var det nesten
et uhell. Jeg hadde måttet bæsje tidligere den dagen, men hadde holdt
meg. Da jeg satt der sammen med de andre barna og så på TV, kjente jeg
at jeg måtte tisse. Men mens jeg satt og tissa i buksa, så kjente jeg
også at det trykket bak. Jeg husket den deilige følelsen fra sist og presset
alt ut i bleia. Igjen var bleia våt, varm og deilig. Søstrene kom og skiftet,
de sa ikke så mye denne gangen. Jeg ble etter hvert skrevet ut av sykehuset,
men jeg måtte fortsette med medisiner og bleie en stund til. Jeg fikk
dermed ”lov” til å tisse på meg. Det var det jeg alltid gjorde på lekeplassen
som jeg fortalte om i innlegget over. Søstrene på sykehuset hadde sagt
til mor at jeg også hadde bæsjet på meg en del på sykehuset, så hun kunne
liksom ikke bli sint hvis jeg gjorde det heller. Jeg tipper jeg brukte
bleier tre fire måneder etter sykehusoppholdet, men kanskje i ett år om
natten. Jeg husker hvor deilig det var å våkne opp om morgenen og kjenne
at bleia var gjennomvåt. Da lå jeg alltid og ”koste” med bleia. Som regel
måtte jeg tisse om morgenen også, og da tissa jeg på meg med vilje. Jeg
kunne ligge i senga og kjenne hvordan det sprutet mot plastikken. Også
ved en slik anledning bæsja jeg på meg, men da ble mor sint. Jeg lå og
kjente hvordan det sprutet mot plastikken samtidig som jeg måtte bæsje.
Plutselig bestemte jeg meg for å bæsje også og presset alt ut i bleia.
Jeg fortalte mot at jeg hadde drømt og at det kom så fort. Men før mor
oppdaget det lekte jeg minst en time for meg selv i senga med bleia full.
