Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

06 - Meg og Lene i potetåkeren med regnbukse - October 24 2011 av RiniB

En lørdags formiddag måtte vi ta opp poteter. Det regnet littegranne denne dagen. Ikke så mye at vi ikke kunne ta opp poteter, men nok til at vi måtte ha på regnklær. Noe som for min del betydde oljebukse og jakke. Orange sådanne.

Jeg gikk rundt og plukket småpoteter stort sett, men hjalp også til med å grave i rennene. Etter et par timer begynte jeg å bli lei, men også tissetrengt. Mamma, sa jeg, jeg må tisse. Så gå inn og tiss, da, sa hun. Men, sa jeg, det er jo så mye styr. Jeg må jo kle alle klærne av meg og etterpå få de på meg igjen. Jeg sukket. Mamma sa ingenting først. Mamma, sa jeg, kan jeg ikke bare tisse i buksa. Jaha, sa hun, det er altså det du er ute etter. Nei, jeg synes du skulle gå inn. Doen er jo rett her. Jeg satte meg ned på bakken med bena under meg.
Åh, sa jeg litt sint, det er så mye jobb. Og jeg vet ikke en gang om jeg klarer å få på meg alt alene. Mamma så litt oppgitt ut. Ja, så tiss i buksa, da, om det er det du absolutt vil.

Ja, det var jo det jeg ville. Jeg lukket øynene og slappet av sånn at tisset kunne begynne å renne. Det var så deilig å kjenne de første dråpene renne nedover mot baken min. Det ble varmt og godt i skrittet også. Etter litt begynte det å renne nedover bena på innsiden av oljebuksa bak lårene. Ned til knærne og forbi. Jeg hadde ullundertøy på meg og ikke en vanlig bukse, så det trakk fort inn. Når jeg var ferdig satt jeg sånn litt før jeg reiste meg opp og begynte å plukke poteter igjen. Mamma sa ingenting, men nå var det ikke fullt så kjedelig å jobbe lengre.

En stund senere var det formiddagsmat. Vi var nesten ferdige, men mat må man ha. Jeg sa til mamma at jeg helst ville spise ute siden jeg var våt både utenpå og inni oljebuksa. Så jeg satt meg på trappa som var under tak og mamma kom ut med brødskiver og melk til meg.

Mens jeg satt der og spiste kom Lene gående. Hun hadde også regnklær på seg. En knallrød regnjakke og like røde oljebukser. Sitter du her, spurte hun. Ja, sa jeg, jeg ville ikke gå inn og spise for jeg er så våt. Skjønner jeg godt, sa Lene, mye styr med regnklær. Jo, sa jeg, men mest fordi jeg er våt på innsiden også. Å, sa hun, har du hoppet i søledammer. Nei, sa jeg litt nølende, ikke sånn våt. Ååååååå, sa hun smilende, selvfølgelig, dumme meg. Så du sitter her sånn at ingen skal få vite det. Lurt. Neida, mamma sa det var greit at jeg tisset i buksa. Jeg smilte bredt. Så stilig, sa Lene.

Har du tisset i buksa, spurte jeg. Nja, bittelitt. Ikke mye. Jeg tenkte å tisse bare litt og litt i dag. Hun satte seg ned ved siden
av meg. Nå tisser jeg litt til, sa hun. Ops, det kom en lang stråle, men jeg har masse igjen. Jeg spiste meg ferdig og satte fat og kopp innenfor døra. Vi lekte i potetåkeren til mamma og pappa kom ut igjen.
Kan jeg dra og leke med Lene, spurte jeg. Nei, sa de, du må hjelpe oss litt til. Så da måtte jeg gjøre det. Lene tuslet også rundt der og plukket småpoteter, og det ble nok mer leking enn jobbing, men litt fikk jeg da gjort. En times tid senere var vi stort sett ferdig, og jeg fikk dra.

Skal du ikke skifte, spurte mamma, du er jo tissevåt. Neida, sa jeg, det gjør ikke noe. Nehei, svarte hun, det kan jeg tenke meg. Du, da, spurte hun Lene, er du våt. Bare litt, sa hun og smilte. Mamma ristet på hodet og lot oss gå. Vi gikk ned i fjæra til naustet vårt. Der kastet vi stein i havet og klatret på støa. Innimellom stoppet Lene og sa at hun tisset litt i buksa. Det var ganske kult. Vi gikk bortover fjæra og endte opp ved naustet til Lene. Vi gikk inn der og lekte i en båt som var der. Jeg satt og rodde når jeg ville tisse igjen. Jeg spredte bena litt og sa at jeg måtte lense sjarken. Hæ, sa Lene, lense sjarken. Ja, altså tisse, sa jeg. Lene lo mens jeg lot det renne ut i buksa. Noe rant ned i den ene støvelen. Jeg klarte ikke å stoppe å tisse, så jeg ble ganske våt på den foten.

Lene så at jeg så litt forfjamset ut. Hva skjedde, spurte hun. Jeg sa at jeg fikk tiss i støvelen. Åh, ikke verre, sa hun, jeg er tissevåt på begge føttene. Det blir sånn når man står og tisser. Hun ristet på den ene foten. Nesten så det skvulper, sa hun. Jeg visste jo at det ble sånn når man står og tisser, men det var ikke planlagt, så jeg ble litt overrasket. Men det gikk fort over, og vi lekte videre.

Jeg spurte Lene om hun var ferdig med å tisse, og det var hun. Det begynte å nærme seg middagstid. Jeg må dra hjem, sa jeg, og denne gangen kan jeg nok ikke sitte ute og spise. Nei, lo Lene, det tror jeg nok ikke du kan. Du får neppe grøtfatet ut på trappa. Jeg lo også. Vi gikk sammen opp på veien og stoppet litt der. Du, da, spurte jeg, må du inn og spise. Sikkert, sa hun. Får se hvor mye det vises.
Har du lurt dem før, spurte jeg. Noen ganger, sa Lene. For et par dager siden lurte jeg meg inn på kjøkkenet og satte meg ned før de så de våte buksene mine. Og jeg sprang rett ut igjen etter middag før de rakk å stoppe meg. Du er dristig, sa jeg, men det høres gøy ut. Så gikk vi hver vår vei.

Hjemme tok jeg av meg regnklærne og hang de på trappegelenderet.
Ullunderbuksa mi, type lang, var gjennomvåt helt ned til føttene.
Jeg tok av meg den også og tok på en bukse. Den våte trusa beholdt
jeg på. Mamma og pappa spurte bare om jeg hadde skiftet, og det var
jo nesten sant...