|
Mail
meg:
| Bleiesommer
hos mormor del 1. February 12 2016 av runtor86
Det var tidlig morgen og jeg bråvåknet av at min drynites-bleie
nok en gang var klissvåt. Jeg var 10 år og jeg hadde hatt
en del uhell om nettene som gjorde at jeg måtte bruke bleier om
nettene. For min del var det greit fordi jeg egentlig syntes at det er
ganske deilig å bruke bleier. Mamma mente at det var mest naturlig
at jeg brukte drynites-bleier siden jeg nå var en stor gutt. Jeg
protesterte ikke på det selv om jeg innerst inne ville bruke de
tradisjonelle barnebleiene som libero og pampers. Jeg var forholdsvis
liten for alderen og mange tok meg for å være en del yngre
enn det jeg egentlig var. Det ville derfor ikke være noe problem
for meg å passe inn i de største barnebleiene. Da jeg i tillegg
var enebarn slapp jeg erting hver gang det var tid for bleieskift. Min
mor kom inn til meg for å sjekke hvordan denne natten hadde gått.
- Hei gutten min. Hvordan har det gått i natt?
- Dårlig svarte jeg lavt
- Ja da var det nok en gang flaks at du hadde bleie på deg. Du får
gå inn på badet og få den av deg og ta deg en dusj.
Vær litt kjapp, vi må snart dra.
Min mor skulle på
et jobbseminar som ville vare i rundt en uke. Mens hun var der skulle
jeg være hos mormor. Mormor var ikke klar over at jeg hadde begynt
å bruke bleier om natten. Da jeg var ferdig med å dusje og
fått på meg klær hørte jeg mamma prate med mormor
i telefonen.
- Jeg vet ikke hvorfor han tisser på seg om natten. Jeg håper
at det gir seg snart, han er jo tross alt 10 år gammel. Hvis ikke
må jeg sende ham til en undersøkelse for å finne ut
hva som er galt.
Mormor har for vane å prate veldig høyt i telefonen og jeg
kunne faktisk høre helt ordrett hva hun sa
- Bare slapp av, det går over skal du se. Noen barn på hans
alder sliter med sånt, så det er slett ikke uvanlig. Er det
ikke litt godt å få tilbake den lille bleiegutten sin litt
da?
- Hæ? Hva er det du sier? Du tuller nå ikke sant?
- Selvfølgelig gjør jeg det, slapp av!
- Ok, nå begynte jeg å lure
- Tar du med bleier eller skal jeg kjøpe til ham
- Du kan kjøpe til ham. Det er faktisk tomt her og vi rekker egentlig
ikke å kjøre innom butikken for å kjøpe mer.
Han skal ha drynites-bleier som er til større barn som sliter med
å holde seg tørre om natten.
- Ok, kan ikke si jeg har hørt om de. Han skal ikke ha de vanlige
barnebleiene?
- Nei, helst ikke. Han er 10 år og ikke 2. Jeg ser helst at han
bruker drynites-bleiene. Vi drar snart og er hos deg om rundt to timer.
- Ok da ses vi snart
Mamma kom bort til meg der jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste
frokost.
- Da har jeg snakket med mormor og sagt at vi kommer om rundt to timer
- Nevnte du bleiene? spurte jeg selv om jeg visste svaret på det
spørsmålet.
- Ja selvfølgelig måtte jeg gjøre det. Jeg ba henne
kjøpe til deg siden det er tomt her og vi ikke rekker å kjøpe
flere på butikken.
- Sa hun hvilke bleier hun skulle kjøpe?
- Jeg sa hun skulle kjøpe drynites-bleier. Hvorfor spør
du om det egentlig? Er det slik at du heller vil bruke barnebleier, smokk
og tåteflaske og være en ekte baby sa hun med en sint stemme.
- Nei, nei jeg mente det ikke sånn sa jeg og var helt på gråten.
- Unnskyld vennen, jeg mente det ikke. Det er bare at dette tærer
veldig på meg også. Dette er ikke en bra situasjon for noen
av oss. Men vi skal jobbe oss ut av dette sammen ikke sant? Nå må
vi komme oss avgårde til mormor som venter på oss.
Under bilturen til mormor var det mye tankevirksomhet i mitt hode. Mormor
hadde alltid vært veldig dullette med meg i oppveksten. Hun behandlet
meg mer som en fem-seksåring enn en ti-åring. Det at hun nå
hadde fått vite at jeg brukte bleier om natten gjorde at dette kunne
bli noen interessante dager.
Jeg hadde ingenting imot å bruke bleier, men jeg ville bare ha de
på om natten og at et fåtall av mennesker visste om dette.
Tankene mine vandret frem og tilbake rundt dette og jeg sa nesten ingenting
under bilturen. Mamma la merke til dette og bestemte seg for å bryte
stillheten for å få svar.
- Du er så tankefull. Hva er det du tenker på?
- Hvordan blir det hos mormor nå som hun vet hva jeg sliter med?
- Hvorfor lurer du på det? Du har jo vært mye hos henne og
dere har da et godt forhold
- Sant, men hun har alltid behandlet meg som et lite barn og nå
bruker jeg bleier om natten. Jeg hørte at hun spøkte om
bleiene i telefonen. Skjønner du?
- Hørte du det? Du vet vel at det ikke er pent å tjuvlytte.
Uansett var det bare en spøk og du har ingenting å bekymre
deg over. Du er barnebarnet hennes og hun er veldig glad i deg, det vet
du vel.
- Ja du har rett. Vet ikke hvorfor jeg har slike tanker
Da vi hadde kjørt i litt over en time var vi fremme.
|
