Mail
meg:
| Bleiesommer
hos mormor del 3. February 13 2016 avRuntor86
Jeg satt og så på tv, men greide overhodet ikke å konsentrere
meg om det jeg så på tv fordi tankene var et helt annet sted.
Kriblingen i magen og spenningen rundt det som skulle skje ved leggetid
om ikke mange timene var utrolig. Klokken begynte å nærme
seg fem på ettermiddagen og jeg hadde da vært hos mormor i
seks timer allerede. Det at jeg nå endelig skulle få bruke
de nydelige, myke og deilige barnebleiene var fantastisk.
Jeg gledet meg også til å få bruke smokk igjen. En av
de mormor hadde kjøpt var veldig søt. Den var blå
med en hvit running i midten med bilde av en barne-tv figur. Mer enn ofte
hadde jeg sett andre barn bruke slike og jeg skulle alltid ønske
jeg også hadde en slik smokk. Det hadde jeg nå. Mormor hadde
kjøpt fem forskjellige smokker i ulike varianter som alle var søte
og som jeg gledet meg til å få bruke. De to tåteflaskene
var gjennomsiktige med barnslige mønster på utsiden. Mens
jeg satt i min egen fantasiverden kom mormor bort til meg.
- Du lille venn. Nå er det en time til barne-tv begynner, kanskje
du vil ta deg et bad og få på deg bleie litt tidlig i kveld?
Jeg lyste opp samtidig som jeg kjente at hjerte dundret. Endelig skulle
det skje!
Vi gikk inn på
badet. Mormor begynte å fylle vann i badekaret og det tok naturligvis
litt tid. Mens jeg ventet så jeg på alle bleiene som var stablet
i en hylle rett over stellebordet. I den ene raden lå den libero
xl plus-bleier og i den andre pampers. Alle bleiene avga en herlig nostalgisk
bleieduft som fylte hele badet. Smokkene lå i en kopp på enden
av stellebordet. På en knagg på veggen hang det en stor body
som jeg straks forsto var ment til meg. Den var hvit med et søtt
ole brumm-motiv på midten og med knapper i skrittet til å
lukke den igjen. Den var noe gjennomsiktig så bleia jeg etter hvert
skulle få på meg ville nok synes godt igjennom. Mormor spurte
- Gleder du deg?
- Litt
- Det tror jeg også. Jeg ser hvordan du stirrer på de bleiene.
Jeg tror du lengter etter å få på deg en.
Jeg klarte ikke å få frem et eneste ord og ble tomatrød
i ansiktet. Hun hadde helt rett og leste meg som en åpen bok.
- Vel det ansiktet der sier mer enn tusen ord sa hun og lo
Da badetkaret var fylt opp med vann tok jeg av meg klærne og klatret
oppi. Vannet holdt en høy temperatur, men ikke slik at det ble
ubehagelig.
Aldri før har jeg ønsket at et bad skulle bli fortere overstått.
Et bad er digg, men det kunne aldri matche det som skulle skje etterpå.
Etter rundt tyve minutter var jeg mer enn klar til å få på
meg bleie. Mormor løftet meg ut av badekaret og tørket meg
med et håndkle.
- Nå lille skjønne vennen skal du få på deg bleie.
Det blir godt det tenker jeg sa hun med den barnsligste stemmen jeg har
hørt noen gang.
Hun løftet meg opp på stellebordet og spurte meg det beste
spørsmålet jeg noen gang har fått.
- Hvilken bleie vil du at jeg skal sette på deg?
- Libero stotret jeg frem
- Da blir det libero-bleie på lille vennen, men først må
jeg smøre deg inn litt tenker jeg
Hun tok en skikkelig mengde med libero-krem og smurte meg godt inn nedentil
og bak. Hun tok så frem en libero-bleie og brettet den ut.
Jeg løftet opp baken slik at hun fikk lagt bleia på plass.
Hun strakk så fremsiden opp til omtrent navelhøyde før
hun teipet den stramt til i sidene. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi
ha forestilt meg hvor godt dette skulle være. Bleia satt perfekt
og var varm, myk og utrolig deilig å ha på seg. Jeg så
ut som en skikkelig baby der jeg lå og det mente også mormor.
- Du skulle bare visst du hvor søt du ser ut nå. Jeg skal
hente en smokk til deg
Hun hentet en smokk fra koppen og til min store glede var det smokken
jeg hadde forelsket meg i. Hun puttet den i munnen min. Den var veldig
god å sutte på og jeg ville ikke at den skulle forlate munnen
min med det første. Jeg smilte til mormor der jeg lå i bleia
med smokken i munnen.
- Fineste babygutten til mormor er du! Oi, nå begynner barne-tv.
Hvis du er kjapp så rekker du det.
Hun løftet meg ned fra stellebordet og jeg løp alt jeg kunne
i retning tven i stua i bare bleie og med smokken i munnen. Barne-tv skulle
jeg se.
Mormor kunne ikke gjøre annet enn å le. Det var helt nydelig
å sitte i bare bleia og se på barne-tv. Jeg kjente at mormor
hadde vært litt vel raus med libero-kremen da hun smurte meg inn
fordi rompa nærmest skled inni bleia. Men det var bare deilig. Egentlig
var alt bare deilig nå, absolutt alt!
Akkurat i det barne-tv
er ferdig ringer det på døra. Før jeg omtrent får
reagert er det fullt av damer i gangen til mormor. Jeg fikk skikkelig
panikk fordi jeg kun hadde på meg bleie. Soverommet mitt med klærne
mine lå veldig dumt til fordi jeg måtte krysse gangen for
å komme dit og da ville de selvsagt se meg. Jeg ante ikke hvor jeg
skulle ta veien og begrepet hjerte i halsen får en ny mening nå.
Mormor ropte på meg.
- Lille vennen. Jeg vil du skal møte mine venninner Bjørg,
Gerd, Åse, Camilla og Synne. Vi har syklubbkveld hver mandag og
i kveld skal vi være her hos meg. Er ikke det hyggelig da.
- Nei, jeg må få på meg klær. Ikke kom inn hit!
- Neida, jeg fortalt de at du bruker bleier så det vet de alt om
Plutselig stod alle damene i stua og så meg der jeg stod i bare
bleia. Jeg hadde ingen steder å rømme til og måtte
bare møte denne sinnsykt pinlige situasjonen. Det var mange rare
blikk blant damene. Andre slet med å holde seg alvorlig. Mormor
hadde nok ikke fortalt den hele og fulle sannhet til damene kunne det
virke som. De ønsket svar på hva i alle dager dette var for
noe. Gerd spurte.
- I alle dager! Du sa du hadde barnebarnet ditt på besøk
og at han bruker bleier. Han her ser da alt for gammel ut til det. Hvor
gammel er han?
- Er han psykisk utviklingshemmet? I såfall er det forståelig
sa Synne
Mormor følte hun måtte gi damene noen velfortjente svar.
- Han er 10 år gammel og han er ikke psykisk utviklingshemmet. Han
sliter med sengevæting og må bruker bleier om natten. Vi ble
enige om at han skulle få på seg bleia litt tidligere i kveld.
Han er riktignok 10 år, men han behøver å bruke bleier
slik ting er nå.
Det brast for meg og jeg begynte å gråte. Mormor løftet
meg opp i armkroken sin for å trøste meg. Hun puttet smokken
i munnen min slik at jeg skulle slutte å gråte og det hjalp.
En av damene som hadde forholdt seg taus under den kritiske spørsmålsrunden
var en søt og pen dame i begynnelsen av tredveårene som het
Camilla. Hun ville komme med noen trøstende ord til meg.
- Jeg skjønner at det må være vanskelig for deg å
være 10 år og bruke bleier, men du er litt søt i den
synes jeg sa hun og smilte mens hun strøk meg på hodet. Hun
fikk meg til å føle meg bedre og nå var det plutselig
ikke så ille å være 10 år og bruke bleier lenger.
Damene satte seg i sofaen i stua mens jeg og mormor gikk inn på
badet. Hun satte på meg ole brumm-bodyen over bleia mi. Da vi satte
oss sammen med de andre satt jeg trygt plassert på fanget i armkroken
til mormor. De andre fortalte meg hele tiden om hvor søt jeg var.
Jeg pratet ikke noe med de fordi jeg hadde smokken i munnen. Etter en
stund hentet mormor en tåteflasken med kald melk. Hun ga meg flaske
foran de andre, men etter hvert gikk jeg på rundgang blant de andre
damene også. Mens Synne gav meg flaske sa hun.
- Jeg angrer på de forutinntatte holdningene mine i sted. Han er
jo bare så skjønn!
- Ja det er han virkelig, men nå er det leggetid for lille vennen
min sa mormor
Synne tok tåteflasken vekk fra munnen min og puttet inn smokken
isteden. Hun løftet meg opp og ga meg til mormor. Da jeg skulle
si ha det til damene glemte jeg meg fullstendig bort og begynte å
snakke med smokken i munnen. Damene fikk seg en god latter.
- Ååååå. God natt da lille vennen.
Mormor bærte meg inn på soverommet og la meg i barnesenga
før hun sa
- God natt min vakreste skatt!
|