|
Mail
meg:
| Bleiesommer
hos mormor del 10 av Runtor86 March 22 2016
Den siste dagen hos mormor våknet jeg av at det regnet ute. Jeg
kom samtidig på at jeg skulle reise hjem til mor.
Det hadde jeg litt blandede følelser rundt siden det hadde vært
så gøy å bruke bleier og smokk hele tiden her hos
mormor. Det hadde på en måte blitt en slags reise tilbake
i tid til da jeg var en liten babygutt og det var jo litt
trist at det nå skulle ta slutt. Jeg hadde bare et lite håp
om at mamma i hvert fall ville la meg få bruke barnebleiene
om natten istedenfor drynites-bleiene. Det var kun når jeg brukte
barnebleiene at jeg virkelig følte meg som en ekte baby.
Jeg hadde nok en gang våknet opp med en klissvåt bleie som
måtte byttes. Mormor kom inn til meg.
- Hei lille vennen min. Da skal du snart dra fra mormor, det er jo leit.
Vi har jo hatt det så hyggelig sammen.
Hun la straks merke til at bleia mi var ganske våt.
- Du har tisset deg ut igjen ser jeg. Vi får ta den av, men jeg
setter ikke på deg en ny bleie nå. Moren din vil nok
ikke like at du har bleie på deg på dagtid. Jeg orker ikke
at hun skal bli sint på meg for det selv om du nok burde ha
bleier på deg til en hver tid. Hvis du har et uhell på vei
hjem vil hun nok forstå det hun også.
Vi gikk inn på badet der hun tok av meg bleia. Mormor hadde ryddet
vekk stellebordet, lekegrinda, gyngehesten og alt
annet utstyr som jeg hadde hatt stor glede av disse dagene hos mormor.
Det kunne jeg helt klart forstå. Mamma ville blitt
ganske sint hvis hun hadde sett dette og skjønt at jeg hadde vært
en flittig bruker av disse tingene som egentlig er
forbeholdt babyer og ikke en 10 år gammel gutt. Libero og pampers-bleiene
var likevel ikke gjemt bort. Selv om jeg hadde
gjort alt i bleia her hos mormor var det ganske mange igjen i hylla. Da
jeg hadde fått på meg klærne mine så jeg ut som
en 10 år gammel gutt igjen.
Vi gikk inn på
kjøkkenet for å spise frokost og vente på at mamma
skulle komme og hente meg. Mormor spurte meg.
- Du lille venn. Du vet etter hytteturen vi hadde hos Svein, Torhild og
Ida. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde med meg
fem bleier i bagen min i tillegg til den jeg satte på deg før
vi dro. I går morges oppdaget jeg at det bare var fire stykker
der. Det synes jeg var litt rart. Vet du noe jeg ikke vet?
Jeg kjente at jeg ble veldig nervøs. Jeg hadde håpet jeg
ikke skulle få dette spørsmålet selv om det ikke var
helt uventet.
Jeg ville likevel ikke si til mormor at jeg hadde latt Ida ta en bleie
og hadde samme forkjærlighet for bleier som jeg har.
Jeg kunne ikke komme opp med en passende løgn og kunne ikke gjøre
annet enn å nekte for at jeg hadde noe kjennskap til dette
mysteriet rundt den forsvunnende bleien og hvor den hadde tatt veien.
- Nei svarte jeg lavt med en nervøs stemme som ikke akkurat oste
av troverdighet.
Mormor så at jeg var nervøs, men til min store lettelse ville
hun ikke lage noe mer styr rundt dette.
- Ok. Da lar jeg den ligge. Det kan jo hende jeg surrer litt her, hvem
vet. Det er jo uansett bare en bleie det er snakk om.
Plutselig hørte vi lyden av en bil som kjørte inn på
gårdsplassen og det var selvsagt mamma som kom for å hente
meg.
- Nå kommer mammaen din lille venn. Vi får gå og ta
henne imot.
Mamma kom inn i gangen og jeg løp inn i armene hennes akkurat som
et lite barn gjør når mamma har vært borte en stund.
- Hei gutten min. Jeg har savnet deg så mye. Har du hatt det fint
her hos mormor?
- Ja, kjempefint
- Å det er godt å høre, men det skal vel bli litt godt
å komme hjem også vel?
- Ja
Mamma og mormor pratet litt seg imellom angående min sengevæting
og bleiebruk. Mamma var nysgjerrig på hvordan jeg hadde gjort
det på den fronten hos mormor.
- Hvordan har det gått med, ja du vet hva jeg mener?
- Ikke bra dessverre. Han har tisset seg ut stort sett hver eneste natt.
- Nei, uff da. Jeg hadde håpet på litt utvikling disse dagene,
men den gang ei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart.
- Det går nok over selv om det ikke ser så bra ut akkurat
nå.
- Det får vi da inderlig håpe.
Mormor tok frem min bagasje fra soverommet mens mamma måtte en tur
på do. Hun oppdaget selvfølgelig bleiene mine der inne.
Da hun kom ut fra badet var hun opprørt.
- Si meg en ting, har han brukt libero og pampers-bleier her hos deg?
- Ja det har han ja. Er det et problem? Vi fant ingen drynites-bleier
på butikken. Det er jo ikke overalt man får kjøpt de.
Jeg giddder da ikke dra land og strand rundt for å få tak
i akkurat de bleiene. Disse bleiene gjør nytten sin og vel så
det.
- Ja det gjør de nok, men det er bleier som normalt brukes av små
barn og ikke en på 10 år. Jeg tror ikke det er bra for
ham å bruke de.
- Nå må du slutte med det tullet! Han har taklet det helt
fint å bruke de og det har ikke vært noe problem. Kanskje
dere
vil ha med dere resten av de hjem.
- Nei, det vil vi ikke nei.
Jeg og mamma gjorde oss klare til å dra avgårde og jeg tok
farvel med mormor.
- Ha det bra lille vennen min
- Ha det mormor
Så dro jeg og mamma avgårde. I tiden etterpå var det
ingen særlig bedring av min sengevæting og jeg brukte drynites-bleier
hver natt. Men jeg gledet meg stort til hver gang jeg skulle til mormor
fordi hun lot meg få bruke bleier så mye jeg ville.
Badet var alltid fyllt opp til randen med libero og pampers-bleier når
jeg kom på besøk til henne. Hos henne gikk jeg fra
å være 10 år til å bli en to-åring som brukte
bleie, smokk og tåteflaske. Hun skiftet bleiene mine på stellebordet
mens
jeg sov i barnesenga. Lekegrinda og gyngehesten i stua ble flittig brukt
hver gang jeg var på besøk. Når ikke mormor kunne
passe på meg var Camilla barnevakt og hun tok godt vare på
meg. Blant naboene og folkene i området der mormor bodde ble
jeg omtalt som den store bleiegutten.
|
