|
Mail
meg:
| Camilla
2 - Camillas lørdag 2 - August11 2011 avvannmannen
--------------------------------------------------------------------------------
Camilla sto med naken underkropp og skylte de våte klærne
i vasken. Det sitret fortsatt i kjønnet hennes. Hun tørket
seg nedover lårene og i skrittet. Grundig i skrittet. Hun lente
seg mot veggen, lot håndkleet falle, og hånden gli nedover.
Etterpå fant hun ren truse og et kort, trangt, svart skjørt.
Hun gikk ut på terrassen igjen, litt nervøs nå for
at Hanne hadde sett noe; fylte vann i en kanne og tømte over dammen.
Så hentet hun mer å drikke, og satte seg med avisen.
Det tok ikke lang tid før hun mistet konsentrasjonen. Allerede
begynte hun å fylles opp igjen, og hun vendte stadig tilbake til
spenningen hun hadde følt med Hanne. Hanne hadde ikke bodd der
så lenge, de hadde ikke snakket så mye sammen, men Camilla
hadde følt seg tiltrukket av henne helt fra begynnelsen. Smilet
og blikket, runde pupper som gjerne var godt utringet, smal midje og fin
rumpe. Kanskje dumt å gå rundt og være våt på
naboen sin, kikke litt i smug og sørge for å være ved
vinduet når hun kom eller gikk, men Camilla likte hemmeligheter.
Hun drakk mer te, og prøvde å fordype seg i en artikkel om
nordmenns kjøpevaner på nettet.
Hun la fra seg avisen og skjenket det siste fra kannen. Bare lyden av
væsken som strømmet gjorde at hun måtte knipe. Hun
satt med bena i kryss og rugget litt på stolen. Så deilig
å være tissetrengt!
Det hadde hun alltid likt, hun kunne ikke huske noen gang at hun ikke
hadde gått og ventet så lenge hun kunne. Fra hun var liten
hadde mamma spurt: -Skal du ikke på do, Camilla, og hun hadde ristet
på hodet og fortsatt det hun holdt på med, og prøvd
å sitte stille. Så gikk det som det måtte noen ganger,
da. Mamma ble aldri sint, men Camilla kunne huske den gangen mamma så
på henne på en litt annerledes måte, og sa noe om at
kanskje ikke alle pleide å holde seg så lenge. Camilla hadde
nikket, en alvorlig liten dame på elleve eller tolv. Camilla trodde
nok mamma hadde skjønt noe, at hun godtok det, og at hun håpet
Camilla holdt det for seg selv.
Da sluttet hun å væte seg så mamma kunne oppdage det.
I stedet fant hun andre måter. Hun tilbød seg å ta
hånd om klesvasken, og dermed var det bare hun som visste hva som
havnet i maskinen. De dagene hun skulle vaske gikk hun sakte hjem fra
skolen, etter å ha drukket vann hele dagen, nærmest dirrende
av forventning. Bortover gata, med sprengfull blære, skritt for
skritt. Finne nøkkelen under genseren der det var begynt å
knoppe seg trippe tripp -, låse opp, gå sakte opp trappen
og håpe fru Olsen sto i døra og sa hei, for da kunne hun
jo ikke bare løpe forbi; nå frem til leiligheten på
skjelvende ben, finne den andre nøkkelen og ikke fomle, for da
gikk det galt. Endelig inne, hive av seg sekken, og nå kunne hun
holde seg i skrittet og vri seg i lyst og pine. Men hun var ikke fremme
ennå, hun måtte hente kurven på badet, løfte
og bære når hele kroppen ropte slipp kurven, slipp tisset,
bare la det komme! Men nei, ned tre etasjer med kurven, ny nøkkel
til kjellerdøra. Inn og låse etter seg. Vrikke seg bort til
benken, stønne litt. Legge plagg i hauger etter farge. Stå
med kryssede ben og holde seg med den ene hånden. Camilla skrur
på kranen og lar vannet sildre. Da kommer det, en stri strøm
i buksene, hun skrur igjen kranen for å høre lyden av tisset
som flommer ut av henne, hun ser nedover seg på den mørke
blomsten som vokser fra kjønnet hennes, skjelver litt der hun står,
og opplever noe som hun senere vil kjenne igjen når hun tar lenge
nok på seg selv.
Camilla åpnet øynene og kjente at hun holdt hardt i tekannen.
Hun kjente noe annet også, en velkjent varme under enden og den
vidunderlige lettelsen ved å tømme blæren. Gjennom
truse og skjørt, på en stol på verandaen. Camilla pustet
dypt og slapp ut de siste dråpene. Så trakk hun avisen til
seg.
Har jeg ikke gjort dette før, tenkte Camilla der hun sto med
enden bar og våte plagg i hendene. Og kommer jeg ikke til å
gjøre det igjen?
Hun hadde kjøpt ny bukse forrige helg. Lyst khakistoff, høy
i livet og uten lommer, og med glidelåsen bak. Den satt tett over
hoftene, viste den lille buede magen, og laget hjerteform på stussen.
Under hadde hun en hvit hotpants-truse, og hun hadde byttet ut toppen
med en kort bluse som gikk til bukselinningen. Som vanlig gikk hun uten
bh, det var ikke all verden å støtte opp. Hun drakk et par
raske glass is-te, puttet for sikkerhets skyld et par ekstra truser i
vesken, og spaserte bort til kjøpesenteret.
Utrolig hvor raskt alt rant gjennom henne. Hun kjente et lite trykk allerede,
men visste med seg selv at det kom til å bli adskillig større
utover dagen. Sakte ruslet hun rundt i butikker, kikket like mye på
andre jenter som på klær, og nøt den voksende spenningen.
Hun så seg ut en søt pike i tyveårene ved en av diskene,
og spurte om veien til prøverommet. Hun fulgte henne bort, og ventet
utenfor. Camilla raslet litt med klærne, og så stakk hun hodet
ut: -Å, kan du hjelpe meg med glidelåsen?
Piken holdt i linningen hennes mens hun lirket den opp, uten å legge
merke til den lille tråden som hadde gjort den treg. Camilla grøsset
nesten av fryd når hun kjente fingrene mot huden. Hun takket, og
trakk forhenget nesten igjen. Så trakk hun på seg et par tights
litt forsiktig når hun bøyde seg og kikket ut igjen. Hva
synes du? Sitter den bra?
Piken kikket mens Camilla snudde seg. Den er kanskje litt kort i livet,
sa hun.
-Enig. Forresten, har du maken til din? Den er så fin til deg.
-Synes du? Takk, da! Jeg skal finne en.
Camilla kikket etter den stramme pikestussen da hun gikk for å hente.
Hun måtte knipe litt. Hun begynte å ta av seg da piken var
tilbake, med en tilsiktet glipe i forhenget. Hun tok imot den nye tightsen
og trakk den på seg, vel vitende om at piken ikke kunne unngå
å se henne,
-Den satt fint, sa Camilla.
-Du har kropp til det, sa piken.
Camilla måtte knipe igjen. Jeg tar den. Hun skiftet tilbake, dro
opp glidelåsen og ønsket at hun hadde vært frekk nok
til å be piken hjelpe seg igjen. Men hadde noen tatt på henne
nå, hadde hun helt sikkert tisset på seg.
Hun drakk en kopp te i kafeen mens hun kikket på forbipasserende
jenter i alle aldre. Trykket i blæren var nesten uutholdelig deilig.
Da koppen var tom reiste hun seg, svært forsiktig, og gikk, nei
trippet, mot utgangen. Ti minutters vei hjem.
Hvert skritt var et støt mot blæren. De trange buksene klemte
henne om hofter og mage, og samtidig med at de presset, kjentes det også
ut som de hjalp med å holde det inne. Camilla prøvde å
gå så ledig som mulig, ta ordentlige skritt, bevege armene.
Klakk klakk, hælene i bakken, knip knip. Hun stoppet for rødt
lys og tvang seg til å stå helt stille, ikke gynge, ikke klemme
med bena.
Lyset skiftet, og hun trakk pusten og løftet benet. Glemte å
konsentrere seg og skrittet ned fra fortauskanten med litt for stor kraft.
Der kom det litt.
Camilla bet seg i leppen og forsøkte å føle hvor våt
hun var blitt. Kunne noen se det? Var det en umiskjennelig mørk
flekk der? Hun kunne ikke stoppe og se etter, måtte late som ingenting
og gå videre. Stor jente ikke tisset på seg, Camilla. Stor
jente kan holde seg. Voksen dame trettito år skal hjem og lese børssidene,
sette opp husholdningsbudsjett og skrive blogg om hagestell. Etter først
å ha gått på toalettet, selvfølgelig. Men det
nevner vi ikke. Vi bare tisser fort og diskret, tørker godt, vasker
hendene, og så gyver vi løs på dagens gjøremål.
Et lite fnis over de absurde tankene fikk det til å komme litt igjen.
Budsjett! Camilla hadde nok helt andre planer. Eller planer? Hun hadde
ikke noe valg. Det var blæren som bestemte, og akkurat nå
bestemte den seg for å slippe litt igjen. Camilla kjente varmen
i skrittet, og var lykkelig over at det ikke var noen i nærheten
akkurat nå.
Femti meter igjen. Femti lange meter. Hun var så sliten i musklene
at hun ikke kjente at det rant igjen, hun kjente bare varmen. Et raskt
blikk ned bekreftet mistanken en stor, mørk runding ga ingen tvil
om hva som holdt på å skje.
Camilla var hjemme. Hun slapp vesken og tviholdt seg i skrittet. Voksen
dame tisser på seg. Stor pike kunne ikke holde seg. Stor pike ville
ikke holde seg. Hun trippet med samlede knær ut på terrassen.
Hvordan skulle hun gjøre det?
Nå rant det, kjente hun. Hå kunne hun ikke holde seg lenger.
Hun ble stående med samlede ben, løftet armene over hodet,
lukket øynene, og nøt den skjønne varmen nedover
bena og lettelsen når blæren tømte seg.
Stor pike tisser på seg, tenkte hun. Stor pike elsker å tisse
på seg.
Nå skal stor pike legge seg på sengen og stikke hånden
ned i de våte trusene.
|
