Mail
meg:
| Et
overraskende møte - January 11 2018 av vannmannen
--------------------------------------------------------------------------------
Vilde kikket i kjøleskapet: Her måtte det suppleres. Hun
fikk ta seg en tur på butikken. Det var vel best å kle på
seg litt, tenkte hun, ellers ville vel folk kikke… Hun valgte en
svart løpetights og en stram topp. Lurte på om hun gadd å
tisse først, men lot det være. Satte strikk i håret,
kledde på seg, knyttet skoene, fant kort og handlenett. Hestehalen
svingte mens hun gikk med raske skritt.
Inne på Kiwi fant hun en kurv og begynte på runden. Plukket
varer mens hun småtittet på de andre kundene. Smilte til hun
søte mørke i kassen mens hun trykket koden. Puttet varene
i nettet og kjente at hun snart måtte tisse. Skulle tatt seg ut
å bare la det stå til akkurat nå! Hun smilte av tanken
og måtte knipe litt. Hun snudde seg, og holdt på å dulte
borti en jente som akkurat var kommet inn.
-Unnskyld, sa Vilde.
-Gjør ikke noe, sa jenta.
Jenta var litt yngre enn Vilde, litt god og rund, med blidt ansikt. Hun
var kledd i lyse stretchjeans som satt godt. Vilde syntes det så
ut som hun klemte litt med bena, eller var det bare de runde lårene
som fikk det til å se sånn ut? Vilde møtte blikket
hennes, og hun syntes hun så en slags gjenkjennelse, enda Vilde
var sikker på å ikke ha møtt henne før. Begge
ble stående, Vilde forsøkte å komme på om de
kunne ha sett hverandre her på butikken eller i området.
-Det var ikke meningen å gå rett på deg, sa jenta.
-Det var vel jeg som ikke var oppmerksom, smilte Vilde.
Det var noe med blikket hennes, tenkte Vilde. –Har vi hilst på
hverandre?
Jenta ristet fort på hodet. –Tror ikke det.
-Bor du i nærheten, spurte Vilde.
-I rekkehuset rett her borte, sa jenta.
-Da kan vi jo ha sett hverandre, sa Vilde. Hun syntes jenta både
rødmet litt og vred på seg.
-Kanskje det, sa jenta, og nå rødmet hun i alle fall.
Vilde rakte frem hånden. –Jeg heter Vilde.
-Line, sa jenta og neide.
-Hyggelig å hilse på deg, sa Vilde. –Skal vi ta følge?
-Jeg har jo ikke handlet ennå, sa Line. Men så ombestemte
hun seg tydeligvis: -Forresten så trenger jeg ikke allikevel.
-Da går vi, sa Vilde. –Jeg må hjem og tisse.
-Jeg også, sa Line.
Vilde kikket på Line som vred på de runde hoftene, og på
magen som buet seg under stretchjeansen.
De småpratet litt på turen, om hvor lenge de hadde bodd der,
og at begge hadde gått på samme skole. Vilde pekte mot krattet
bak transformatoren. –Her pleide jeg å tisse på hjemveien,
lo hun. –Likte ikke å gå på do på skolen,
så da holdt jeg meg heller.
-Samme med meg, sa Line.
-Vet du, jeg tror nesten jeg må tisse her nå også, smilte
Vilde. –Skal vi være skolejenter og tisse sammen?
-Ja, sa Line og lyste opp. Men så fikk hun et overrasket uttrykk
i øynene, og ristet på hodet. –Nei, forresten. Men
jeg kan være med deg, altså.
-Måtte ikke du også tisse?
-Jo, men. Line sto og trippet mens hun bet seg i leppen.
-Jeg må, i alle fall, sa Vilde og smøg seg inn blant trærne
mens hun begynte å trekke ned tightsen. Hun sukket lettet da hun
kunne slippe det løs. –Å, det var deilig, Line! Tiss
du også, da vel!
Line sluttet å trippe, og kikket fjernt ut i luften. -Nå tisser
jeg, sa hun.
-Oi, har du bleie, spurte Vilde.
-Skjønte du det, spurte Line.
-Jeg syntes jeg så det, sa Vilde. –Og så blir du ikke
våt i buksen selv om du står og tisser. Men det var ikke lett
å se, altså. Kanskje jeg bare håpet på det.
Hun trakk opp trusen og tightsen igjen, og kjente at hun ble litt fuktig.
–Det var skjønt.
-Nå kan vi gå videre, sa Line. -Jeg har tisset ferdig.
-Vil du hjem og skifte til ny bleie, kanskje?
-Jeg pleier å gå uten, altså. Det er bare noen ganger
jeg har på meg. Men det kommer ofte litt når jeg hoster eller
ler.
-Skjønner det, sa Vilde. –Men du må gjerne gå
med bleie når du er sammen med meg.
-Kanskje du også vil prøve?
-Kanskje det, smilte Vilde. –Det har jeg aldri gjort.
-Det er deilig, sa Line. Veldig befriende!
-Det kan jeg tenke meg! Det er litt befriende å tisse i buksa også,
da.
-Gjør du det ofte?
-Ganske ofte, lo Vilde. –Er ikke så nøye på om
noen ser det, heller.
Line svelget.
Vilde kikket på Line. –Det er deg, ikke sant? Det er du som
ser på meg fra vinduet?
Line rødmet og nikket fort. –Du er ganske lett å se,
altså.
-Liker du å se på meg?
Line nikket.
-Jeg synes det er spennende å tenke på at noen ser. Så
fint at det var deg, da! Vilde tok Line i hånden og klemte den.
–Har du kjæreste, forresten?
Line ristet på hodet. –Har liksom ikke blitt til noe før.
-Hvorfor ikke?
-Har ikke turt spørre noen.
-Skjønner, smilte Vilde. –Hvordan vil du at kjæresten
din skal være, da?
Line kikket ut i luften. –Hun må være snill, og ikke
erte meg når jeg tisser i buksa.
-Du Line?
-Ja?
-Hvis jeg får være kjæresten din, skal jeg love å
ikke erte deg.
-Å, vil du virkelig det?
-Ja, sa Vilde. -Jeg synes du er kjempesøt, og jeg vil gjerne være
jenta di.
Lines øyne lyste. –Nå tisset jeg på meg av glede!
-Så fint, Line! Nå går vi hjem til meg, så kan
vi bli enda bedre kjent med hverandre!
|