Våte historier - wetstories.ueuo.com

En episode fra barndommen var nok med på å utvikle denne spesielle deilige fetishen hos meg. Der vi var "på landet" da jeg var liten var der ei jente som het Wenche. Hun var vel 8-9 år dat dette skjedde og jeg var 10. Der var ikke så mange andre barn der, så jeg lekte en del med henne. Vi lekte indianer og cowboy i lyngheiene rundt om. En dag vi skulle klarte opp på en liten fjelltopp og hun klatret foran meg, stoppet hun plutselig opp og ble stående helt urørlig. Jeg tror jeg ba henne gå videre, da hun svarte liksom helt naturlig "Bare vent litt eg må bare vanne ferdig...". Jeg så opp på henne og da så jeg at tisset hennes rant friskt ut mellom lårene hennes. Hun hadde på seg en fargerik bukse av et slaks grovvevd stoff, og jeg husker ikke om stoffet ble mørkt av væten, men bare det strømmende vannet som kom ut flere steder, og de glinsende vanndråpene. Da det hadde sluttet å renne, tørket hun bort litt av vannet med hendene, og så gikk hun videre som om ingenting var hendt.

Jeg var nok ikke seksuellt helt våknet på den tiden, og var ikke forberedt på den reaksjonen jeg fikk. Jeg ble skjelven, varm, og jeg husker hjertet slo som om jeg nettopp skulle ha løpt en lang springmarsj. Jeg fikk også en kraftig ståpikk som sto rett ut i buksa, men det var noe jeg bare kjente til fra andre helt uerotiske situasjoner og da var det bare pinlig. Nå syntes jeg også det var pinlig - jeg var mer flau for den enn hun var for det hun nettopp hadde gjort.

Oppe på den lille fjeltoppen med utsikt over hele bygda, satt vi lenge og pratet. Jeg sa noe sånt som: Måtte du så veldig? Hun svarte: Ja, og mamma har sagt at eg bare skal gjøre det med buksa på. For hvis eg tar av meg kan eg få strå og små dyr opp i rompa.

Det hørtes jo fornuftig ut. Jeg satt en stund og tenkte. En merkelig følelse bredde seg inni meg av at dette var fantastisk spennende å se på - jeg lurte vel på om jeg ville få se det igjen, så jeg sa: Gjør du det ofte da? Ja, når eg er ute så gjør eg det kvar gong eg må...

Wenche sin mor var snill, hun gav oss saft når vi kom innom det store huset i hagen. Far til Wenche var sjømann, og var mye borte. Jeg hadde sett ham en gang, flere år tidligere. Da vi kom tilbake til huset til Wenche den dagen, fortalte jeg at Wenche hadde tisset i buksa. Verken moren eller Wenche brydde seg om det. Moren sa: Ja vi jenter har det ikke så lett som dere gutter at dere bare kan ta ut tissemannen når dere skal gjøre det. Så vi må få lov til å gjøre det på vår måte vi da, fortsatte hun og smilte. Hun fant en ny bukse til Wenche og hang den våte opp på tørkesnoren.

Jeg ruslet hjem, men mange rare og spennende følelser inni meg den dagen. Wenche og jeg lekte mye sammen den sommeren og somrene som kom. Det ble ikke så mye tisseleking mellom henne og jeg som jeg nok hadde fantasert om, men litt var det.