Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

------------------------

Jeg skal nå minnes en trist dag i mitt og Hyttejentas liv. Hun ringte tidlig på dagen, jeg var ikke en gang stått opp. Hun fortalte med snufsende stemme at hun var tom, og at hun trengte litt trøst i dag. Jeg skjønte selvfølgelig at det var bleier hun var tom for, og tok med alle jeg hadde igjen. De fleste av dem var store. Jeg visste ikke hvorfor hun var nedfor, men at det var noe som var galt hørte jeg på stemmen. Jeg satte meg i bilen og kjørte opp til gården der hun bodde. Jeg traff moren hennes som var i gang med fjøsarbeid. Hun var ikke pyntet med det vanlige smilet hun heller, og sa det var bra jeg kom, og at jeg bare måtte gå opp.

Jeg gikk opp trappen og banket på Hyttejentas soveromsdør. Med et hulk til svar gikk jeg inn og fant Hyttejenta liggende i sengen med dyna trukket godt over seg og et ansikt fullt av tårer. Jeg holdt fram beleiepakken, og hun sa: skynd deg med den, jeg holder på å renne over. Jeg tok ut én og brettet dyna til side. Bortsett fra en liten jentebleie var Hyttejenta helt naken, men gråtene var hun ikke sexy på den måten hun brukte å være. Nå var det noe mere vart med det. Jeg tenkte på henne som et lite forsvarsløst dyr mens jeg skiftet den dyvåte lille bleien som hun antakelig hadde rappet fra sin yngre brors lager tidligere. Broren hadde visst sluttet med bleier nå, han begynte jo å bli stor gutt. Undrende over hva det egentlig var som bekymret henne strammet jeg bleien rund Hyttejentas hofter, og merket at den umiddelbart ble våt igjen. Jeg så opp i Hyttejentas ansikt, som akkurat nå var fylt av en liten lettelse over å få tømt blæren.

Jeg tenkte det var like greit å hoppe i det som å krype i det, og spurte henne hva det var som var galt. Hun begynte å hulke igjen, og store tårer rant nedover kinnene. Jeg tok opp et rent lommetørkle jeg hadde lagt i lommen før jeg dro hjemmefra. Det er slutt sa hun, det blir aldri det samme mer. Hva da? spurte jeg. Brunett! hulket hun, og begravde seg i lommetørkledet. Hun reiser til byen nå, for videre skolegang, og hun har slått opp med meg!

Det var som om alt som var moro var slått ut av rommet, hun var helt ute av seg, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det ble til at jeg bare la meg inntil henne under dyna og bega meg inn i en serie av lydløs mimring. Jeg tenkte på den høstferien da jeg først ble kjent med Brunetts forhold til Hyttejenta, hvor koselig vi hadde det i fjøset, og hvordan vi ble bedre kjent og Brunett vante seg til de våte gleder. Jeg tenkte på hytteturen og byturen som var nydelige minner om en gjeng som var knyttet sammen av verdens sterkeste bånd. Nå hadde Brunett altså valgt å gå fra det hele. Det føltes helt uvirkelig. Jeg tenkte litt på det. Men det var klart, Hyttejenta var jo en del yngre, og Brunett var en god del mer voksen enn henne. Kanskje hun ble litt for langt fra henne? Og nå som Brunett måtte flytte til byen ble det jo et avstandsforhold i tillegg. Jo, det var forståelig at hun valgte å gjøre det slutt, men allikevel kom det overraskende på både meg og Hyttejenta. Jeg tenkte tilbake på stunden der i boblebadet på det fineste hotellet i byen, der jeg hadde kommet inni henne. Jeg hadde jo tenkt en del over det, for meg selv hjemme. Heldigvis hadde det ikke blitt noe resultat av det, og det var i alle fall bra nå som dette var skjedd. Jeg ville ikke ha det på meg at jeg hadde splittet Brunett og Hyttejenta.

Jeg holdt rundt henne der jeg lå, hun la seg helt inntil meg og de små brystene hennes kjentes mot mitt hårete bryst. Jeg klemte henne. Jeg hadde tatt av meg skjorta og buksa før jeg la meg under dyna, og vi lå der sammen og tenkte, uten å si så mye som et ord, sikkert i timevis. Etter en lang stund begynte jeg å kjenne tissetrang. Jeg tenkte det var best å ta på en bleie. Jeg ville ikke gå fra henne nå bare for en liten bagatell som det å gå på do. Jeg strakte meg etter bleiepakken, fortsatt uten å si noe. Da jeg hadde tatt ut en bleie, tok Hyttejenta over. Hun tok av bokseren min, strøk litt over meg, og satte på meg bleien så jeg fikk tisset. Det var deilig, men jeg tenkte ikke så mye på det nå. Som takk ga jeg Hyttejenta et kyss som hun gjengjeldte mens vi snak ned i liggende stilling igjen. Og sakte gikk det opp for meg at Brunett hadde forlatt oss.

Ja sånn gikk det til at vår tiro ble splittet, etter dette har ikke ting vært som det pleier, men jeg håper en gang at noe av det skal bli moro igjen, enten det blir to eller tre av oss. Hyttejenta pleier å komme over tunge ting, og jeg har prøvd å trøste henne så godt jeg har kunnet resten av sommeren.

Jeg oppfordrer dere til å poste noen trøstende ord til Hyttejenta, enten dere er annonyme eller med nickname, hun leser regelmessig her inne, og vil sette stor pris på det.

Geiri