Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Høstferien kom, endelig. Jeg skulle tilbringe noen dager alene med Hyttejenta igjen. Som vanlig kom jeg opp på gården der hun bor, og finner henne denne gangen i stallen i gang med å stelle hestene. Jeg visste hun hadde planer, men jeg visste ikke mye om hva hun tenkte å gjøre. Ved siden av henne sto to store ryggsekker, halvfulle av pakkede ting. “Vi skal på fjelltur!” sa hun. Jeg ga henne et smil til svar, og begynte å stelle den andre hesten. Vi pakket og skiftet til passende tøy. Været viste seg fra sin beste side, og selv om oktober nærmet seg, var det varmt i luften. Hyttejenta var nå iført nydelig beige ridebukse og korte ridestøvler som rett og slett var litt sexy på henne. Hun hadde en ridevest som hun ikke brydde seg om å ha noen ting under. Jeg hadde også ridebukse, selv om min ikke satt stramt som et pølseskinn, et par fjellstøvler og en flanellsskjorte. Vi tok på oss sekkene, som var ganske tunge, og svingte oss opp på hver vår hest.

Ridning var en av Hyttejentas sterke sider, så her måtte jeg føle meg litt underlegen, siden det var en god sund siden jeg har fått ridd noe særlig. Jeg visste Hyttejenta likte å gi hestene en utfordring, og hun ledet an mot den bratteste lia på andre siden av jordet. Vi klev opp til en bratt skogsvei, den gamle seterveien egentlig. Jeg tenkte hun kanskje hadde tenkt seg opp til den gamle setra, men da vi kom dit, passerte vi den bare og fortsatte opp bare fjellsider. Da vi omsider traff en solfylt åsrygg, nesten opp mot tregrensa, bøyde vi av. Hyttejenta stoppet og skled elegant ned av hesten. Jeg hadde problemer med å komme meg av med den tunge ryggsekken uten å falle over ende, og hun ga meg en støttende hånd. Hun slapp ikke taket da jeg hadde fått igjen balansen, men leide meg med bort til toppen av ryggen. Der ble vi stående å se på utsikten. Fra denne toppen kunne vi se vannet og hytta som vi tidligere hadde slike gode minner fra. Vi kunne også se et par andre hytter i nærheten og noen ender fløy rolig over vannflaten. Hyttejenta lente seg mot meg, og la hodet på skulderen min. Det rant en tåre nedover kinnet hennes.

Vi gikk tilbake mot litt mindre knausete terreng, for å få mer ly og feste for teltpluggene. Hestene hadde vi tjoret i lange tau, og de gikk og gresset fredsommelig. Vi slo opp teltet og jeg fant bålved. Vi kokte suppe, og koste oss mens mørket kom sigende nedover fjellsida. Alt var taust. Vi snakket ikke mye. De eneste lydene var fra hestene og det sprakende bålet. Hyttejenta reiste seg rolig opp og gikk bort og satte seg på huk ved det nærmeste treet. Jeg satt bare og så på henne i lysskjæret fra bålet, mens hun tisset ned på den mosekledde bakken. Jeg gjorde klart for natten og rullet ut soveposer til oss begge. Hyttejenta kom mot meg fra der hun hadde sittet. Hun var fortsatt nydelig, i rideutstyret og med det blonde håret som bølget seg rundt henne. Likevel var uttrykket i ansiktet noe annet enn jeg var vant til. Hun hadde en tung tid nå som Brunett var borte fra henne.

Jeg strøk henne i håret og omfavnet henne til en god klem. Vi snakket fortsatt ikke. Taust, begynte jeg å ta av henne ridevesten. Hun var naken under, de små, søte brystene hennes var så fine og naturlige i lyset fra bålet. Jeg fortsatte med ridebuksa og støvlene. Hun sto der i bare truse, og gikk fort inn i teltet for ikke å bli kald. Jeg kledde av meg selv og fulgte etter inn i teltet og ned i soveposen min. Der lå vi i flere minutter og stirret på hverandre. Av henne så jeg ikke stort mer nå, enn et ansikt og masse lyst hår som stakk opp av soveposen. Plutselig bredte det seg et smil over henne, og endelig snakket hun til meg. “Vi er tilbake der vi begynte”, sa hun. Hyttejenta lente seg fram mot meg, dro ned glidelåsen på teltet slik at bållyset nesten ikke slapp inn. Så kysset hun meg på kinnet og hvisket “god natt!”.