Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Her er en liten historie fra vår jul:

Nr. 28 «Av og til må man bare tisse litt»

Endelig var det jul. Jeg koste meg hjemme i ferien, som var så kort at den måtte nytes maksimalt de dagene som enda var igjen. Som vanlig hadde vi planer om stort juleselskap i julen, med hele familien. I år skulle vi samles oppe på gården til Hyttejenta. Sønnene i huset kom hjem én dag i forveien med koner og barn. Så skulle alle de voksne kjøre ned til bygda for å gå i kirka juledagen, det var tradisjon i familien, selv om vi ellers i året nesten aldri var i kirka. Etterpå skulle de besøke et par eldre medlemmer av familien på eldresenteret. Skrikerungene ville de ikke ha med seg, og jeg og Hyttejenta fikk oppdraget med å passe ungeflokken. Det var:
(Her setter jeg igjen fiktive navn så de ikke gjenkjennes):
Einar (10), Hyttejentas yngre halvbror som vi tidligere har skrevet om.
Sara (8), hennes søstre Kari (6) og Emilie (4).
Fred (5) og hans bror Bjørn (2)
Amalie (3) og hennes bror Erik (1,5)

Med andre ord åtte ivrige unger som vi to skulle passe. Einar var jo ganske stor gutt nå, og ville vel sammen med Sara klare å være litt storesøsken i flokken. Vi la Bjørn og Erik ned i sengene sine, slik at de bare kunne sove. Amalie var jo litt større, og ville være med å leke. Det var kommet en del snø ute, og vi begynte å kle på vinterklær. Amalie hadde fått bleie fordi hun skulle leke ute, noe vi syntes var greit så vi slapp å passe på så veldig med dobesøk. Emilie hadde alltid hatt problemer med kontrollen, så hun gikk stort sett i bleier hele tiden. Fred og Kari var jo store nå, så der var ikke spørsmålet nevnt engang.

Etter at alle hadde fått på seg bobledressene bar det ut i snøen, og ungene ble viltre med én gang. Det bar ut på åkeren og de baset i snøen og lekte seg. Einar var med i leken sammen med de andre, men etter hvert ble det nok til at han og Sara gikk litt for seg selv og lekte, mens Kari, Fred, Emilie og Amalie akte i en liten bakke. Jeg og Hyttejenta satt på verandaen hvor vi kunne følge med på dem og samtidig høre hvis noen gråt på barnerommet. Det gikk en god stund, og vi gikk opp på rommet for å sjekke om de sov godt. De to minste sov rolig, og siden det begynte å bli kjedelig bestemte vi oss for å hoppe i fjøsdressene og bli med ut å leke litt sammen med ungene.

Da vi kom springende mot dem, ble de ivrig og alle ville leke sammen. Det var mye myk snø, så vi hoppa i den og akte oss og gjorde mye forskjellig. Hyttejenta hvisket til Amalie og spurte om det var noe i bleia, og det var det, men det hastet ikke enda. Hyttejenta så på meg og trakk på skuldrene. Vi lot henne leke litt til. Fred måtte tisse sa han, så jeg tok han med bort til skogkanten og åpnet på dressen så han fikk tissa. Jeg så i øyekroken at Kari fulgte nysgjerrig med, jeg vet ikke hvor mye hun visste om gutters lette måte å tisse på, selv var hun jo vokst opp med bare jenter. Einar og Sara begynte å leke noe slags rollespill, det var det de oftest gjorde. Jeg måtte gå for å sjekke om det var stille inne, nå var det jo ingen som hørte dem hvis de gråt.

Da jeg kom ut igjen kom Emilie til meg sammen med Amalie og sa de ville inn. Emilie så litt nedfor ut, og jeg skjønte ikke helt hvorfor. Hyttejenta lekte med de andre, så vi gikk bare inn. Jeg hjalp Amalie av med klærne først og bar henne opp på badet for å skifte bleie. Etter det sprang hun glad og fornøyd ned i stua og satte på barne-TV. Men Emilie sto fortsatt i døra og så nå nesten ut som hun skulle begynne gråte. «Hva er det?» spurte jeg. «Jeg har tissa meg ut» sa hun, lavt så ikke Amalie hørte, og nå kom tårene nedover det lille kinnet. «Det går bra» sa jeg, «du har vel bare hatt et lite uhell». Jeg hjalp henne av med dressen. Selv om hun hadde bleie, var mesteparten stillongsen hennes våt, så mye hadde hun tisset. Bleien hadde absolutt ikke gjort jobben med alle uteaktivitetene. Hun hulket enda mer da hun så alt det våte. Jeg trøstet henne og bar henne opp på badet for å få av henne de våte klærne.

Hyttejenta forteller om hva som skjedde ute:
Da de to minste dro, ble alle med i rollespillet. Einar og Sara var foreldre, Fred og Kari var barna. Jeg ble vel en slags bestemor. Vi lekte sånn lenge, men etter hvert ville vi finne på noe annet, så vi bestemte oss for å gå tur bort til de gamle husene. Det var ikke så mye snø på skogsveien, så det gikk greit å gå. Det var gått en stund siden vi tok ungene ut, så jeg spurte om noen trengte å tisse. Fred og Kari sa «ja!» I kor. Fred var førstemann, og jeg hjalp han og få ned dressen så han kunne tisse i grøfta. Så tok jeg med Kari og hjalp henne å tisse, noe som var litt mer avansert, men det gikk. Hun hvisket til meg at hun måtte bæsje også. Siden vi ikke hadde noe å tørke med og sånn, spurte jeg om det kunne vente til vi kom inn igjen. Hun nikket. To fine, gule flekker lå igjen i snøen etter oss.

Vi kom fram til husene, gamle tømmerhus som ikke var i bruk til noe lenger. Men ungene ville leke der, og de fortsatte med rollespillet. Jeg satt stort sett på en benk og slappet av, siden jeg skulle være bestemor. Jeg så at Sara begynte å vise noen små tegn. Det var jo naturlig, vi hadde vært ute i timevis nå. Einar jobbet liksom som snekker og tømrer og skulle sette i stand husene slik at familien kunne bo der. Mens de andre var et stykke unna tok jeg Sara til meg og spurte henne om hun ville gå og tisse. Hun var skeptisk, og ville ikke tisse ute slik søsteren hadde gjort. Jeg sa det var ok, men at hun var stor jente nå, og jeg visste ikke hva foreldrene hennes kom til å si om hun tissa i dressen. Det virket ikke som hun ble veldig bekymret av det.

Jeg satt der på benken mens Einar liksom reparerte huset og Sara lagde mat til Fred og Kari som skrek om kapp på mat rundt hagebordet. Jeg så at Sara var urolig mens hun liksom rørte i gryta, jag satt i fjøsdressen og begynte å ikke bli så verst trengt selv. Sara satte seg ned, og det så ut som hun slappet av litt mer da. Einar dekket liksom på bordet og alle fikk sin porsjon mat. Mens vi satt og liksom spiste satt jeg og så på barna og kjente igjen barnet i meg selv. Så kjente jeg det presset på der nede, og jeg lot det faktisk komme litt i trusa! Det ble varmt og godt i skrittet, det var så vidt jeg klarte å la være å ta på meg selv utenpå dressen. Jeg kjente øyeblikkelig igjen følelsen som liten, den spesielle følelsen som kom når du tissa på deg i dressen. Jeg sa selvfølgelig ingenting til ungene, men regnet med at Sara også kom til å få litt i buksa etter hvert.

Vi ryddet liksom sammen, og gjorde oss klare for å dra tilbake. Sara virket litt roligere nå etter hun hadde spist, og jeg trodde jeg visste hvorfor. Vi begynte på hjemturen, og de to jentene ble gående sammen med meg. Kari tok hånden min, og litt overraskende tok Sara den andre. «Jeg måtte bæsje litt» sa Kari, «nå har jeg bæsj i trusa». Hun så litt lei seg ut, men ikke så mye. Jeg sa det var greit siden vi ikke hadde tatt med papir ut, og at det var langt å gå inn. Fra Sara kom det noen småredde hikst. «Jeg tisser på meg!» sa hun «Jeg tissa litt i ste, og så kom det så plutselig når jeg hadde tissa litt» sa hun, og hikstet mer og mer. Øynene til Kari var store da storesøstera fortalte dette. «Det er OK» sa jeg, «jeg har tissa bittelitt på meg jeg også!» Jentene måpte og så spørrende på meg. «Av og til må man bare tisse litt» sa jeg, og de nikket alvorlig. «Men det betyr ikke at man ikke skal holde igjen hvis man kan» sa jeg, litt irettesettende til jentene, som igjen så litt sjenerte ut.

Vi kom inn i huset. Vi gikk inn kjellerinngangen for å henge klær til tørk. Guttene hadde allerede kommet seg ut av dressene sine og sprang opp kjellertrappa og inn i TV-stua. Så kom Geiri ruslende ned trappa og så på oss alle tre. «Ja» sa jeg, «Her har du tre jenter som alle har hatt et lite uhell i buksa, du kan vel ordne med det»

Geiri forteller:
«Hva er det med jenter og det å gjøre i buksa når de er ute?!» Jeg ristet på hodet, men Hyttejenta sendte meg et «du er ikke noe bedre selv»-blikk, så jeg begynte å ta av Kari dressen, og oppdaget snart at det luktet litt i den buksa. Jeg tok med alle tre jentene opp på badet. Kari var skitten i buksa, og jeg sendte henne i dusjen sammen med Hyttejenta etter at jeg hadde tatt av henne stillongs og truse som begge var litt våte i skrittet. Sara var nok gammel nok til å synes at det var litt rart at jeg var med jentene, og spesielt Hyttejenta, på badet, men hun sa ingenting. Hun var nok litt mer våt enn Hyttejenta, og dressen hennes var ganske fuktig inni. Før hun gikk i dusjen forsikret hun meg om at Hyttejenta nesten hadde sagt at hun fikk lov å tisse i buksa. Jeg sa til begge jentene at de i alle fall måtte holde seg rene innendørs. Typisk Hyttejenta, tenkte jeg, hun tissa litt på seg, men akkurat lite nok til at fjøsdressen ikke ble rammet.

Jeg gikk ut fra badet så jentene kunne dusje ferdig, da kom Einar opp trappa og fortalte at Emilie hadde hatt et uhell igjen. Det var ikke noe nytt, hun har alltid hatt problemer med kontrollen. Men samtidig ville hun absolutt gå i truse når hun var inne. Jeg fulgte Einar ned trappa, og der så jeg Emilie stå på gulvet foran TV-en, strømpebuksa og trusa var fullstendig våt og det var en stor dam på stuegulvet. Jeg så litt strengt på henne, og på det store brusglasset som sto på stuebordet som hun hadde fylt og tømt så mye hun ville av. Men jeg kunne jo bar ikke være streng. Den stakkars jenta kunne jo ikke for det, og det var jo jul tross alt. Jeg tok henne med inn på toalettet i første, siden det var litt fullt på badet for tiden. Der tok jeg av henne det våte og fikk vasket henne med en klut. Enda jeg hadde bestemt meg, spurte jeg om hun ville ha bleie på nå, og det ville hun heldig vis.

Jentene kom ned fra badet i nye, tørre klær og røpet ingenting av det som hadde skjedd. Sammen koste vi oss i stua til de voksne kom hjem. Jeg og Hyttejenta avla rapport, og de ble ikke særlig overrasket over at det hadde blitt et par våte bukser etter så lang utetid.

Vått nytt år!
Hilsen Geiri og Hyttejenta