Våte historier - wetstories.ueuo.com

Mail meg:

Historie nr.70i serien om Kristine og Malin

Gutter skal en gang bli menn del 2

Den barnslige pysjen og to truser gikk rundt og rundt i vaskemaskinen. Malin, naken og glinsende av tiss, strakte seg etter dusjhodet som hang over badekaret og satte på vannet. Hun fikk passe temperatur og klev oppi. «Kom da!» Sa Malin og ba Kristine oppi. «Lillejenta må vaske rumpa si!» Hun tok imot Malins hjelpende hånd og kom seg oppi. Malin rettet strålen mot henne. «Au!» Skrek hun. «Det er alt for varmt, jo!» Malin beklaget, men syntes at Kristine var sutrete, vannet var da ikke så varmt. Etter en liten justering til noe som Malin syntes var direkte lunkent vann, var Kristine fornøyd og hun kjente den harde strålen ble satt mot ryggen hennes og kom lenger og lenger ned. Hun satte rumpa ut mot Malin og ba henne om å ta det grundig. Det kilte deilig i rumpa mens strålen vasket bæsjen bort. Etterpå snudde hun seg og fikk samme vask foran, det kilte ikke mindre det. Malin hadde alltid syntes at Kristines trekant var søt, og den hadde ikke forandret seg. Det hadde heller ikke brystene, som var like små og nusselige. Malin hadde trodd de ville blitt større nå som Kristine snart var voksen, men nei, det var de samme søte små.

De byttet på å vaske hverandre, men mest jobb gjorde Malin. Det virket som Kristine gjerne utnyttet det å kunne få kjærlig hjelp av venninnen. Hun er virkelig som et lite barn, tenkte Malin. De gjorde seg ferdig og tok på hver sin slåbrok. Kristine hadde en lyseblå en, med tegninger av kosedyr på. Malin hadde sett den før. Kristine måtte minst ha hatt den siden hun var ti. Selv måtte hun bruke Ola sin, den var litt lang, men det gikk greit. Mens Kristine tuslet ut tok Malin de nyvaska klærne over i tørketrommelen og satte den på. Kristine holdt øyne med Malin da hun kom ut fra badet. Det var litt gøy å se, for den store slåbroken flagret litt når hun gikk, sånn at Kristine fikk noen glimt av den nakne kroppen hennes. Hun kniste litt av det. Malin la merke til det, og så opp. Kristine hadde satt seg på en kjøkkenstol. Malin ble stående et øyeblikk å lure på hvorfor Kristine ikke gjorde noe. «Skal du ikke ordne noe mat?» Spurte Malin. Kristine så litt slapp ut. «Det er alltid pappa som lager frokosten.» Kristine så lengselsfullt bort på kjøkkenbenken. Malin skjønte at hun savnet ham, hun var virkelig ikke glad for å være hjemme alene. «Ta det med ro, jeg skal lage litt mat til oss, jeg.» Sa Malin vennlig, og begynte å skjære brød.

De spiste og drakk mye juice til. Kristine ba om mer når glasset var tomt. Tilfeldigvis lå den en Yatzy-blokk på kjøkkenbordet, og Kristine spurte ivrig om de skulle spille. Malin måtte le litt av denne plutselige iveren. «Skal du ikke spise opp maten din først?» Spurte hun, og så på Kristines halvtygde brødskive på asjetten. Men hun ristet bare på hodet, og overlot til Malin å ta av bordet mens hun begynte å skrive navnet deres på blokka. De spilte mange runder. Kristine var en helt annen, blid og fornøyd og totalt oppslukt av spillet. Plutselig skvatt hun til og skjøt hendene ned mellom beina. «Må på do!» Ropte hun, og sprang opp fra stolen. Men hun kom ikke mer enn en meter bortover kjøkkengulvet før det bare rant ut av henne og det ble dam mellom beina hennes. Malin så på det som skjedde, selv så Kristine helt forskrekket ut. Hun hadde stilt seg bredbent og gjorde seg ferdig. Dammen ble større og større. Malin så opp i ansiktet hennes som var begynt å rødme på ordentlig. «Men, Kristine, da!» Sa Malin litt oppgitt, men trøstende. «Og du som akkurat hadde dusja!»

Malin tenkte sitt da hun gikk opp trappa til Kristines rom. Hun hadde bedt henne om å finne en bleie til henne. Igjen var det Malin som måtte hjelpe til med alt, så hun hadde funnet en gulvfille og tørket opp etter henne. Nå åpnet hun skapet der hun visste at Kristine hadde bleiene sine. Hun ble overrasket over alt hun fant der. Det var ikke bare mange typer bleier, våtservietter og pudder. Men også mange av Kristines gamle pysjamaser, kosedress og til og med et par smokker lå på en av hyllene. Dette hadde Malin aldri sett før. Hun tok en av de tykkeste bleiene, det virket som Kristine trengte det nå. Da hun kom ned igjen satt Kristine på stolen. «Nei, men Kristine, da!» Sa Malin, og nå var hun oppgitt. «Har du satt deg på slåbroken din, du som er så våt i rumpa di?» Kristine bare så på henne, som om hun ikke forsto at dette var et problem. «Reis deg opp nå, og kom hit så skal du få på bleie.» Gudene skal vite at du trenger en, tenkte hun inni seg mens Kristine stilte seg foran henne. Malin lot henne legge seg ned på kjøkkengulvet. Slåbroken ga et brukbart mykt underlag, og siden Kristine hadde satt seg med den så hadde den fått tiss på seg allerede. Malin løsnet båndet og åpnet slåbroken og en noe tissevåt, pikekropp kom til syne. Det gikk noen våtservietter på den jobben. Kristine var våt i tissen og rumpa, men også nedover begge beina, siden hun hadde stått mens hun tissa på seg.

Så lå hun der på slåbroken sin med en hvit bleie under rumpa. Malin skulle til å brette den opp, men da protesterte Kristine. «Må ha pudder!» Sa hun. Malin kjente at hun begynte å bli litt lei dette, men hun gikk ut av kjøkkenet for å få tak i pudderet. Kristine så på rumpa hennes på tur opp trappa. Hun koste seg der hun lå, og hun prøvde til og med å presse ut noen dråper mens hun lå der. Det ville vært gøy om hun kunne skvette litt ned på den nye bleia som lå under henne, men det kom ingenting. Malin kom med pudderet og Kristine ga seg ikke med å mase før hele stumpen var dekket. Til slutt ble bleia festet med tape, og Malin hadde tatt med en av kosedressene til Kristine ned så hun kunne ha resten av dagen. Da hun reiste seg kunne hun se avtrykket av Kristines rumpe i slåbroken, i form av en våt flekk av tiss.

«Neimen, hei, Tobias!» Sa Knut overrasket idet ytterdøra gikk opp. «Kommer du hjem så tidlig?» At Knuts hus ble kalt for hjem, selv for ham, hadde Tobias vent seg til for lenge siden. Tobias kom inn i stua. «Hei, Guro!» Sa han blidt til henne. «Er Malin hjemme?» Det virket nesten dumt å spørre, han hadde sett skoene hennes i gangen, og han var nesten på tur til rommet hennes alt. Derfor var det ekstra overraskende at Guro svarte: «Nei, hun er hos Kristine.» Tobias så på henne, litt skuffet. «Kanskje du også skulle løpe dit bort?» Foreslo Knut. «Ola er bortreist med jobben, han har vel ikke kommet hjem enda.» Han gløttet ut mellom persiennene for å se. Tobias ristet på hodet. «Jeg sender bare en melding,» sa han og tastet på telefonen mens han satte seg i sofaen sammen med Guro.

«Jeg må gå,» sa Malin, hun hadde akkurat fått melding. «Alt nå?» Spurte Kristine, skuffet i stemmen. «Vi hadde det jo så koselig!» «Det går bra,» sa Malin, «pappa kommer snart hjem.» Kristine så ned i fanget sitt og likte slett ikke at Malin skulle gå. Men Malin ville ikke være her lenger nå som Tobias var kommet hjem igjen. Hun gikk mot gangen. «Men hva skal jeg gjøre, nå som du ikke er her mer?» Spurte Kristine. «Du finner nok på no’!» Sa Malin. «Kanskje pappa vil skifte på deg?!» Hun kunne ikke la være den siste kommentaren. Kristine så på henne, og det så ut som hun var usikker på om hun skulle le eller furte. «Kom snart tilbake, Malin!» Sa Kristine og løp fram og ga henne en klem. Malin gikk ut i gangen for å finne skoene sine, før hun husket at hun ikke hadde tatt på seg sko da hun gikk hit. Desto enklere, tenkte hun, og hoppet bortover plena og hjem til kjæresten.

«Hvordan var det hos Kristine?» Spurte Tobias. De hadde trukket seg tilbake til Malins rom og satt der i en liten toseter som pappa hadde byttet ut leksepulten hennes med. Han mente hun ikke hadde bruk for den mer nå som hun var ferdig med videregående. Til å begynne med savnet hun pulten sin veldig, hun hadde sittet ved den hver dag i mange år! Men det var nå litt koselig med en egen sofa sammen med kjæresten også, da. Hun ga Tobias et kyss. «Det var annerledes,» sa hun ettertenksomt. «Men fortell først du: Hvordan var det med gutta?» Tobias tenkte seg om et øyeblikk. «Vel, det er vel mest av det samme, gamle.» Malin skjønte nok hva han mente. Guttene på mek. skulle alltid tøffe seg for hverandre, slenge dritt om andre og vise hvem som kunne løfte en moped helt på egenhånd. «Det ville vært hyggeligere med deg der.» Sa Tobias, og strøk henne over låret. Han savnet å være sammen med Malins gjeng. Det var alltid så hyggelig sammen med Hans og Nora.

«Men fortell nå om Kristine, da. Var det ikke hyggelig å overnatte?» Malin dro på det. Det hadde jo vært hyggelig, men samtidig var ikke Kristine helt som før. «Jeg lurer litt på Kristne,» sa Malin ettertenksomt. «Åssen da?» Spurte Tobias, litt overrasket. «Hun oppfører seg så barnslig!» Sa Malin rett frem. Tobias så spørrende på henne. «Hun gjorde nesten ingenting selv, skulle ha meg til å gjøre det. Jeg måtte lage mat og vaske klær. Og så ville hun ha meg til å skifte på henne og vaske henne.» Malin tenkte på hva hun hadde sett i Kristines skap, og lurte på om hun turte å fortelle om det. «Tissa hun på seg?» Spurte Tobias. «Ja da,» svarte Malin. Det var så vidt hun unnlot å himle med øynene. «Hun er like lekk som hun alltid har vært.» Tobias måtte nesten le. «Bæsja på seg også,» fortsatte Malin. Og her måtte hun tenke litt igjen. Det hadde vel sett ut som et uhell, hadde det ikke? Noe som hun ikke ville skulle skje. Og det samme da hun tissa på kjøkkengulvet. Men det var sikkert bare spill, bare for å få Malin til å synes synd på henne, fortelle henne at det var et uhell og at det ikke gjorde noe. Og så få henne til å hjelpe med vask og skift. «Hun virker så barnslig,» gjentok Malin. Hun fortalte om slåbroken som ble våt, og at hun absolutt måtte ha pudder i rumpa. Igjen vurderte hun om hun skulle fortelle om alt som var i skapet. «Høres ut som en baby!» Utbrøt Tobias, da Malin hadde fortalt om alt dette. «Ja,» sa Malin tankefullt, «det er akkurat det jeg mener.»

Det ble en lang, tankefull pause. Malin satt og så på kjæresten sin. Han så ut som at noe sakte gikk opp for ham. «Malin?» Sa han, litt forsiktig. «Jeg har hørt om folk som liker å late som de er babyer, ha bleie og bli behandla som småunger hele tida.» Malin ser bare enda mer tankefull ut, det hørtes litt rart ut. «Nei, glem det da, Tobias.» Sa Malin litt lei av det hele. «Hva skal vi finne på?» Spurte Tobias» Han senket stemmen og kom nærmere. «Kanskje du vil ha bleie på?» Spurte han, og så henne bydende inn i øynene. «Nei!» Utbrøt Malin og dyttet ham ut på gulvet. «Ikke mer sånt i dag, nå skal vi ha sex!»

Men Malin glemte det ikke. Hun klarte ikke å la være å tenke på det. Vel og bra var det at hun og Tobias hadde snakket om det, men nå var han på jobb, og Malin var alene hjemme. Vel, helt alene var hun ikke da. Pappa var hjemme. Plutselig fikk hun et innfall! Skulle hun si det til pappa? Det var det hun alltid hadde gjort før når det var noe hun grublet over. Hun tenkte tilbake. Hun hadde snakket med pappaen sin om alt. Nesten. Og han var alltid så flink til å forklarte og beroliget henne med den snille og myke stemmen som hun likte så godt. Men dette var jo nokså privat, da. Ikke minst for Kristine. Kunne hun si alt dette om venninna? Et øyeblikk så hun for seg en såret og rasende Kristine skjelle henne ut fordi hun hadde snakket med Knut om alt sammen. Men Kristine hadde også betrodd seg til Knut av og til, det visste hun. Hun måtte knise for seg selv ved tanken på at Kristine kanskje allerede hadde fortalt alt åpent og ærlig til Knut. Til hennes far. Men hun trodde ikke det. Nei, hun holdt det nok for seg selv. Samtidig så virket det nå som noe hun prøvde å dra Malin inn i. Malin var glad i Kristine, men denne nye Kristine gjorde henne usikker.

Døra gikk plutselig opp, Malin skvatt og kjente at hun tissa en liten skvett i trusa. «Lyst på pizza?» Mumlet pappa samtidig som han tygde. Han hadde et digert stykke rykende i hånda. Malin lo og etterlignet stemmen hans: «Få god at u kke kan la væe å ta en til?» Pappa nikket ivrig og veivet med hånda for å få henne til å komme. Malin tok et skritt i hans retning og tok et kjapt blikk ned idét han gikk ut døra for å se om skvetten hennes hadde gjort henne våt i skrittet. Buksa hadde heldigvis klart seg, som hun trodde, så hun brydde seg ikke med å gå innom do. Hun fulgte etter pappa inn i stua. Mens hun gikk kjente hun at trusa var våt, og hun håpet den ikke ville lage flekk i buksa da hun satte seg og spiste pizzaen som faktisk var utrolig god. De var ganske stille mens de spiste. Knut likte dette ved sin datter. Guro kunne aldri spise uten å konstant si noe og spørre de andre som satt rundt bordet sånn at de ikke fikk nyte maten ordentlig. «Mm, det var godt!» Sa Malin og slikket av fingrene sine etter det siste stykket. Hun og pappa hadde aldri brukt bestikk på pizza, det var fingermat!

Selv om Malin var litt redd for hva han ville si, hadde hun bestemt seg. Og for at det ikke skulle virke mer alvorlig enn nødvendig, bare buste hun ut i det: «Du vet Kristine, pappa.» Han nikket, tok seg en slurk øl og slikket av fingrene sine, han også. «Hvordan var det med henne?» «Jo, det var vel bra. Litt ensom, kanskje, hun liker visst ikke å være alene hjemme.» Knut så tankefull ut. Malin betraktet ham og håpet han skulle si noe. Til slutt holdt hun ikke ut stillheten lenger, så hun brøt ut med: «Hun virker så utrolig barnslig!» Knut så på henne. «Det er som om hun ikke kan greie noenting selv, lenger!» Knut hørte på det Malin sa, og tenkte. Kristine kunne jo være selvstendig, hvis hun ville. Hun hadde jo passet kusina si og vært flink. Hvis da ikke… Han tenkte på den påska han hadde oppdaget henne våt, tydelig uten at det var et rent uhell. «Tissa hun på seg?» Spurte han like ut. Malin stoppet og snakke, bare så på ham. Overveide hva hun burde røpe om det som kanskje var venninnens hemmeligheter. Så så hun ham i øynene og nikket. Det ble en lang pause. «Men ikke bare det.» Pappa så henne inn i øynene. Det var lenge siden han hadde sett på henne sånn, tenkte Malin, nesten som han prøvde å lese tankene hennes. Men det skremte henne ikke, tvert imot. Det var sånn han så på henne når han ville forstå, ville hjelpe henne med noe hun tenkte på. «Hun ville ha meg til å sette bleie på henne, vaske henne og pudre henne.» Igjen kom bildet av alt hun hadde i skapet fram i hodet. Knut pustet. Det var jo ikke det at det var så overraskende. Han visste at Kristine hadde brukt bleier, og hadde tenkt seg at hun kanskje ikke hadde slutta, selv om hun ikke hadde problemer på natta lenger. «Og hun ville at du skulle hjelpe henne med dette?» Spurte han. Malin nikket, og pustet tungt. Hun klarte ikke å holde det inne lenger: «Pappa, hun har smokker og barneklær i klesskapet sitt! Hun ba meg hente bleie og pudder der inne, hun ville at jeg skulle se de greiene.» Det var mer enn alt dette hun gikk og tenkte på, hvorfor venninnen ville at hun skulle oppdage alt dette. «Hun vil ha deg med på leken,» sa Knut. «Hun vil at du skal være en mor for henne, eller noe.» Malin smakte på ordene. Hun tenkte lenge, og så på pappa. Han satt der helt rolig og så tilbake på henne. «Hvorfor det?» Spurte Malin, og rynket panna. Knut trakk på skuldrene, men svarte likevel: «Hun husker jo ikke at hun hadde en mor.»