|
Mail
meg:
| Bleiesommer
hos mormor del 7. February 20 2016 av Runtor86
Jeg våknet
opp til dag fire hos mormor av at sollyset traff meg i ansiktet der jeg
lå i barnesenga. Det var ikke en sky på himmelen og det var
en skikkelig varm sommerdag. Mormor hadde jo kvelden før sagt at
vi skulle på besøk til et vennepar av henne som hadde en
sommerhytte ved sjøen. De hadde også en datter som het Ida
som var bare ett år eldre enn meg. Jeg hadde aldri møtt disse
menneskene før, men det skulle samtidig bli litt godt å komme
seg litt vekk fra de vante omgivelsene her hos mormor. I løpet
av natten hadde ikke bleia mi blitt klissvåt heller, men det hadde
likevel kommet noe urin i den. Mormor hadde uansett det siste ordet i
hvorvidt den skulle byttes eller ikke. Det var uansett helt bombesikkert
at jeg måtte bruke bleier hele tiden nå, spesielt med tanke
på gårsdagen da jeg bæsjet på meg to ganger. Jeg
hadde virkelig begynt å bruke bleiene fullt ut nå og det skremte
meg litt at ting hadde kommet ut av kontroll. Selv om det var en helt
nydelig følelse å ha på seg bleier ønsket jeg
likevel ikke å bli helt baby heller. Mormor kom omsider inn til
meg.
- Hei lille vennen. I dag er det en nydelig dag for små eventyrere
sa hun.
Hun sjekket bleia mi der jeg lå. Hun fant raskt ut at jeg ikke var
så våt som hun kanskje trodde.
- Du er ikke veldig våt. Du begynner å holde deg tørrere
om nettene, bare så synd du ikke gjør det på dagtid.
Jeg tror likevel vi bytter bleie.
Hun løftet meg opp og bærte meg inn på badet. Hun la
meg på stellebordet, tok av libero-bleia og satte på en stor
og tykk pampers-bleie.
- Sånn lille venn. Ny bleie, nye muligheter sa hun og smilte mens
hun strøk meg på kinnet.
Hun løftet meg ned fra stellebordet og vi gikk inn på kjøkkenet
for å spise frokst. Siden det var så varmt både ute
og inne mente mormor at jeg kunne gå rundt i bare bleia før
vi skulle dra avgårde. Mens vi spiste frokost fortalte mormor om
de tre vi snart skulle besøke.
- De heter Svein og Torhild og de har en sommerhytte ved sjøen.
Jeg har kjent de i en del år selv om du aldri har truffet dem. De
er veldig hyggelige mennesker og de gleder seg til å treffe deg.
De har en datter på 11 år som heter Ida.
Jeg var veldig spent på hvordan de ville reagere når de fikk
se meg bruke bleier. Jeg spurte mormor.
- Vet de at? Jeg ble flau og klarte ikke å fullføre det jeg
skulle si. Mormor skjønte tegninga og gjorde det for meg.
- Om de vet at du bruker bleier hele tiden nå? Jeg har fortalt dem
at du må bruke bleier om natten. Men ting har jo eskalert litt siden
jeg hadde den samtalen med de for to dager siden. De vil nok forstå
lille venn. Det skal vel bli godt med en tur på stranden ikke sant?
Jeg fikk en skikkelig klump i halsen da hun sa det. Jeg var helt enig
i at en tur på stranda i dette været ikke er dumt. Det som
derimot var ganske dumt var at jeg nå gikk i bleier hele døgnet.
Jeg fryktet selvfølgelig at jeg måtte bruke bleie på
stranda. Badeshortsen som mamma hadde tatt med passet meg akkurat. Den
ville aldri greie å skjule den digre pampers-bleia som jeg hadde
på meg. Jeg håpet i det minste at mormor vile gi meg fri fra
bleiene et lite øyeblikk slik at jeg kunne være på
stranda uten å bli totalt ydmyket. Men det ville nok aldri skje.
Da vi var ferdig
med å spise frokost puttet hun meg i lekegrinda og ga meg en tåteflaske
med deilig kald melk.
- Du får sitte litt her så lenge mens jeg pakker og gjør
klart til vi skal dra.
Jeg krabbet rundt der inne og lekte med de ulike leketøyene. Jeg
la meg etter hvert på ryggen og drakk fra tåteflasken. Mormor
kom bort til meg.
- Det er moren din i telefonen. Hun vil snakke med deg.
- Mamma min sa jeg høyt og hørtes ut som en toåring.
Mormor måtte bare le av meg før hun ga meg mobiltelefonen
slik at jeg fikk snakket med mor.
- Hei mamma
- Hei gutten min. Hvordan er det med deg? Er det hyggelig å være
hos mormor?
- Ja
- Jeg er ferdig på jobb om tre dager og da kommer jeg og henter
deg. Hvordan har det gått med, ja du vet?
- Ikke bra
- Uff da! Det var leit å høre. Jeg hadde håpet du skulle
ha noen tørre netter, men du kan jo ikke noe for det så vær
ikke lei deg.
Jeg må dessverre legge på nå. Vi ses om tre dager da
vennen min. Ha det bra så lenge.
- Ha det mamma
Mormor kom for å hente mobilen sin og sa
- Moren din kommer om tre dager. Jeg har ikke sagt noe om at du nå
bruker bleier hele dagen fordi det ville nok gjort henne veldig opprørt.
Vi får bare håpe at du viser litt fremgang disse dagene til
hun kommer. Hvis ikke må jeg bare si ting som de er. Vi er klare
til å dra nå.
Hun løftet meg ut av lekegrinda og satte kun på meg en blå
t-skjorte som i tillegg var alt for kort. Bleia syntes tydelig både
foran og bak.
Hun plasserte bagasjen og alt det andre vi skulle ha med bak i bilen.
Så satte hun meg i barnesetet og spente meg godt fast. Hvis jeg
ikke så dum ut sist jeg satt her så gjorde jeg det definitivt
nå. Nå satt jeg der med bleie på meg og med en smokk
i munnen. Det var et stykke å kjøre og det tok rundt en halvannen
time før vi var fremme.
Hytta lå idyllisk
til med god utsikt utover sjøen og med strandlinje rett ved hytta.
Man kan kalle det en hytte for folk med mye penger.
Da vi kom frem stod Svein, Torhild og Ida og tok oss imot. Store smil
og brede glis forsvant fort da de fikk øye på meg der jeg
satt bak i
barnesetet. Mormor tok meg ut av barnesetet og lot meg sitte i armkroken
hennes foran de tre som så ut som hadde falt ned fra månen.
- Men i alle dager, bruker han bleier på dagen også? spurte
en lettere sjokkert Torhild.
- Ja, dessverre har det blitt slik nå. Han bæsjet på
seg to ganger i går. Han har også tisset skikkelig på
seg på dagtid de siste dagene.
Derfor må han bruke bleier på dagtid også nå selv
om han er såpass gammel. Det er litt trist, men sånn må
det bare bli.
- Uffa meg! Det kan da ikke være lett for ham dette her. 10 år
gammel og bruke bleier hele tiden.
- Jeg synes han takler det overraskende bra jeg sa mormor mens hun strøk
meg i håret.
- Dere er vel sultne tenker jeg. Svein har fyrt opp grillen og snart er
det tid for mat.
- Ja det blir godt ikke sant lille vennen?
Vi gikk på fremsiden av hytta der det var utsikt ut over sjøen
og en stor terasse. Det var også en stor plen med både huske
og en trampoline.
Mormor tok av meg t-skjorta og smurte meg inn med solkrem. Hun lot meg
kun få ha på meg bleia i varmen og smokken ble beslaglagt
for noen timer. Den hadde nesten mer eller mindre vært i munnen
min hele tiden de siste dagene. Det var en skikkelig digg følelse
å løpe rundt på plenen i bare bleia som en ekte baby.
Jeg hadde sluttet å bry meg om noen så meg eller at jeg gjorde
det foran en jente på min egen alder.
Ida slet litt med den ganske absurde situasjonen forståelig nok,
men tok det overraskende greit. Hun var hyggelig og snill og ikke fæl
og stygg som visse andre tenåringsjenter jeg hadde truffet på
tidligere. Hun hadde et litt merkelig blikk på meg som kanskje tydet
på en slags misunnelse. Det var i hvert fall en tanke som plutselig
falt i hodet mitt uten at det behøvde å være sant.
Hun spurte meg.
- Vil du huske litt? Sett deg på så skal jeg dytte deg i gang.
Hun dyttet meg i gang slik at husken fikk fart, men isteden for å
dytte meg i ryggen så kjente jeg to hender som traff bleierompa
mi hver gang jeg returnerte til henne. Jeg stusset litt over det, men
det var likevel en pirrende følelse. Da vi var ferdig med huskingen
ville jeg prøve ut trampolina. Etter at vi hadde hoppet på
den satte vi oss ned midt på trampolina og pratet. Ida spurte meg.
- Hvordan er det å bruke bleier når du er så gammel?
- Rart
- Bare rart? Er du ikke flau? Eller liker du det litt også? sa hun
mens hun så veldig på pampers-bleia mi.
- Ja litt
- Tenkte meg det ja. Åssen bleie har du på deg? Den er så
stor på deg, men du er søt i den det skal du ha.
- Det er Pampers
- Å ja så det er pampers. Jeg husker det gikk en sånn
bleiereklame på tv for ikke så lenge siden og den på
tven ligner veldig på den du har på deg. Den er så utrolig
søt med de teddybjørn-mønstrene på fremsiden
sa hun mens hun tok på bleia mi foran.
Da kunne jeg ikke dy meg lenger. Jeg tok sjansen og spurte henne.
- Liker du bleier du også?
Hun ble satt ut av spørsmålet mitt og ble veldig flau.
- Selvsagt ikke! Er du helt fjern eller!
Lukten av grillmat begynte å spre seg utover området og Svein
ropte ut at maten nå var klar. Vi gikk ned fra trampolina og satte
oss sammen med de andre for å spise.
|
