|
Mail
meg:
| Bleiesommer
hos mormor del 8. March 3 2016 av Runtor86
Det var fortsatt
vanskelig for de tre som vi besøkte å helt ta inn over seg
at de hadde besøk av en 10 år gammel gutt i bleier.
Jeg ble naturlig nok det store samtaleemnet da vi spiste, men de snakket
bare over hodet mitt og med mormor. Torhild sa.
- Jeg synes dette er veldig rart, det må jeg bare si. Jeg var overhodet
ikke forbredt på at en 10-åring skulle løpe rundt
i bare bleia på plenen her i dag. Han ser jo yngre ut enn 10 år,
men det må da være veldig rart for ham?
- Det forstår jeg, men du hadde forstått hvorfor det er blitt
slik hvis du hadde sett noen av de bleiene jeg har skiftet på
ham de siste dagene. Og når det er blitt slik er bleier en nødvendighet
svarte mormor
Mormor kunne det å svare for seg, men sa selvsagt ikke at hun nok
var klar over at jeg likte å bruke bleier. Det visste derimot Ida
som jeg hadde betrodd meg til på trampolina. Hun forholdt seg taus
om dette hun også. Jeg var egentlig veldig overrasket over hvor
lett Ida tok dette med at jeg kun hadde bleie på meg. Vi var jo
tross alt nesten like gamle. Og da vi snakket sammen virket hun veldig
opptatt av bleia mi. Da jeg spurte hunne om hun også likte bleier
ble hun meget flau og helt rød i ansiktet.
Dette kunne tyde på at jeg traff et ømt punkt hos henne og
at hun kanskje liker bleier hun også. Svein hadde også sine
synspunkter.
- Jeg er enig med Torhild. Gutten er tross alt 10 år og snart tenåring.
Hvordan skal det bli?
- Dit har jeg ikke tenkt egentlig. Jeg har alltid levd i nuet. Forhåpentligvis
blir han bedre, men det blir nok et kappløp med tiden.
Svein og Torhild så at mormor var litt mutt og lei av å hele
tiden måtte svare på alle deres kritiske spørsmål
rundt min bleiebruk så de ga seg til slutt med det. Dette skulle
jo tross alt være en hyggelig sammenkomst og ikke et ubehagelig
forhør. Istedenfor ble Ida det store samtaleemnet rundt bordet.
Svein og Torhild skrøt av at hun var så flink på skolen
og at hun nok ville bli noe stort en dag. Hun spilte også håndball
og gjorde det bra der også. Ida virket imidlertid flau og blyg over
all skryten hun fikk av foreldrene sine. Det var ting som kunne tyde på
at Ida hadde et ørlite snev av et flink pike- syndrom.
Da vi var ferdige
med å spise gikk vi alle fem ut på plenen for å hygge
oss med litt forskjellige aktiviteter. Først spilte vi litt
boccia. Det var tydelig at de voksne gjorde det dårlig slik at jeg
skulle vinne. De ville vel at den vesle bleiegutten skulle vinne
og bli veldig glad og stolt over seg selv. Det gjorde jeg også og
fikk skryt.
- Å du er så flink du vesle gutten min sa mormor
- Tror nesten du kunne blitt verdensmester i dette her jeg sa Svein og
lo.
- Dette kunne du gitt. Skulle tro du ikke har gjort annet sa Torhild.
Ida så bare oppgitt på de andre som liksom skulle få
meg til å føle meg så god før hun sa.
- Dere trenger ikke å gjøre dere til sånn da! Han får
det til uten at dere må gjøre dere så dårlige.
- Men Ida da! sa Torhild.
Så var det tid for litt fotball. Her var det guttene mot jentene
og også her var forsvarsspillet til motstanderlaget påfallende
dårlig til tider. Helt fraværende var ordet da jeg bare kunne
spasere igjennom og sparke ballen i det tomme lille fotballmålet.
Siden pampers-bleia var så tjukk mellom bena var det litt motstand
når jeg løp. Torhild sa.
- Kanskje det er bleia som gjør han så god?
Ida med sitt store konkuranseinnstinkt ble bare oppgitt, men skjønte
at det var lite hun kunne gjøre. Da vi hadde spilt en stund
og seieren var sikret løftet Svein meg opp og kastet meg opp i
luften og tok meg imot som feiring av en enkel seier.
- Du er jo rene Lionel Messi jo sa han entusiastisk
Det var nå
sent på ettermiddagen, men fremdeles veldig varmt. Plutselig spurte
mormor.
- Du har vel lyst til å bade litt lille vennen? Kanskje Ida vil
være med oss en tur ned på stranden?
Ida ville være med oss ned på stranden mens Svein og Torhild
ble igjen for å ta oppvasken etter maten. Mormor sa.
- Dessverre har ikke moren din husket å ta med badetøy til
deg så du må nok bade naken.
Det var egentlig samme søren nå. Jeg ville jo uansett måtte
bruke bleie på stranda. Jeg håpet likevel inderlig at det
ikke var mange folk på stranda nå. Stranda lå bare en
kort spasertur unna hytta og det var heldigvis ikke så mange folk
der nå såpass sent på ettermiddagen. Det var et eldre
par, en mor med en liten sønn og noen ungdommer. De ble alle ganske
oppmerksomme på meg der jeg gikk kun med bleie på meg. Men
de tok meg nok for å være betydelig yngre enn det jeg i virkeligheten
var og godt var det. Men jeg var nok likefull det største bleiebarnet
de hadde sett på en badestrand hvis jeg skulle tolke blikkene og
reaksjonene deres.
Jeg bare prøvde så godt jeg kunne å ignorere dem. Mormor
la ut et pledd som vi kunne sitte på. Hun tok frem en lekebøtte
og spade.
- Før vi bader vil du vel kanskje leke litt med dette? Bleia kan
du ha på så lenge.
Jeg sprang avgårde med spaden og bøtta og satte meg ned ved
vannkanten. Ida satte seg ned sammen med meg. De andre på stranda
stirret mye på oss, men vi brydde oss ikke om det. Det eldre paret
brydde seg etter hvert ikke seg så mye. Moren med sønnen
derimot var det verre med. Sønnen pekte og lo mens moren prøvde
å få ham til å slutte. Jeg og Ida fikk likevel sitte
i fred og ro til tross for at jeg nok var det store samtaleemnet der jeg
satt i vannkanten 10 år og kun iført bleie. Jeg og Ida prøvde
oss først på å lage et sandslott, men det ble litt
for avansert og vi ga opp. Vi lagde isteden en demning og det ble bra.
Ida sa.
- Du, alle på stranda stirrer mye på oss eller rettere sagt
deg. Du er klar over det?
- Vet det
- Plager det deg ikke?
- Jo litt, men mange har sett meg bruke bleier i det siste så jeg
har nesten vent meg til det. Mormor har bestemt at jeg må ha
bleier på meg hele tiden nå.
- Hvem har sett deg bruke bleier bortsett fra meg og foreldrene mine?
- Fem damer og to jenter på din alder blant annet
- Oi! Jeg må si du er veldig tøff som tørr å
bare bruke bleie på stranda.
- Jeg har vel ikke så mye valg heller akkurat
- Nei, men allikevel. Du jeg må si deg en ting og du må love
å ikke si det til noen
Ida fikk et veldig alvorlig uttrykk i ansiktet. Det hun skulle til å
si var tydeligvis noe veldig personlig.
- Da du spurte meg istad om jeg likte bleier nektet jeg for det. Det er
ikke sant, jeg liker bleier og har alltid gjort det.
Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare noe pirrende ved dem. Og når
du sitter her sammen med meg i den bleia blir jeg nesten
misunnelig på deg. Misunnelig på deg fordi du får bruke
bleier og fordi du tør å gjøre det her av alle steder.
Jeg skulle
ønske jeg hadde en slik bleie og kunne ta den på meg når
jeg ville. Det hadde vært så fantastisk.
Jeg ble litt paff over hvordan hun åpnet seg for meg på denne
måten selv om jeg ikke akkurat var veldig overrasket heller.
- Så du liker bleier?
- Ja, men det er ikke noe man kan si til hvem som helst. Men det føltes
naturlig å gjøre det til deg som bruker bleier.
- Skjønner
- Den bleia du har på deg er så søt og baby-aktig.
Den ville passet perfekt på meg også.
- Hva mener du?
- Hvis du hadde hatt mulighet kunne du ha tatt en av bleiene dine fra
mormoren din og gitt meg en?
- Jo, kanskje, men hun vil nok merke at en ekstra bleie har blitt borte
- Der er sant, men vil du likevel ta sjansen?
- Får se, skal prøve å se hva jeg kan får til
- Å tusen takk!
Mormor kom ned til oss ved vannkanten og sa.
- Skal vi bade litt da kanskje? Jeg får ta av deg bleia først,
du kan jo ikke bade med den på.
Hun løsnet bleia, tok den av og la den på pleddet. Nesten
alle som var på stranda da vi kom hadde dratt nå, men det
var likevel rart å stå kliss naken foran Ida. Hun så
likevel ikke til å bry seg så mye om det heller. Så
gikk vi alle tre ut i vannet. Vannet var litt kjølig ettersom sola
hadde forsvunnet litt. Lille junior mellom bena ble etter hvert ganske
liten som et resultat av
dette. Da vi var ferdige med å bade gikk vi opp på land og
mormor la meg ned på pleddet og satte på meg bleia igjen.
Ida så
lengselsfullt på mens mormor satte på meg bleia. Det kjentes
fantastisk å få på seg bleia igjen. Den tykke, myke
og deilige
pampers-bleia pleiet den kalde og klamme huden min. Junior våknet
til liv igjen også.
Tilbake på
hytta satt Svein og Torhild og ventet på oss. Torhild spurte oss.
- Var det godt med et bad?
- Det var det. Alltid godt å få kjølt seg ned litt
svarte mormor
- Var det mye folk på stranda? spurte Svein
- Nei, det var ikke mange der nå så sent på ettermiddagen.
- Har dere tenkt å være her litt til?
- Vi kan vel være her litt til ikke sant vennen?
Jeg nikket bekreftende. Jeg hadde et ønske om å få
oppfylt Idas ønske om å bli eier av en pampers-bleie. Mormor
sa.
- Men er det greit at jeg får ta kveldsstellet på ham her
før vi drar hjemover. Det vil jo bli litt sent og det er et stykke
å
kjøre. Jeg har med bleier og pysjamas.
- Det er greit. Jeg kan fylle den store balja med vann slik at han kan
få seg et bad før du setter på ham bleie og pysj.
- Det er nok ikke dumt. Kanskje greit å få skylt av saltvannet
Mormor, Svein og Torhild satte seg ned og pratet mens jeg og Ida satt
og pratet litt bortenfor. Torhild reiste seg etter en stund opp og begynte
å gjøre det klart slik at jeg skulle få badet i balja.
Samtidig var urinblæra mi nok en gang blitt mer enn full og jeg
tisset i bleia. Ida som satt rett foran meg så at bleia begynte
å bli stor, tung og våt foran så hun spurte.
- Tisser du på deg?
- Ja
- Skal jeg si ifra?
- Nei, jeg får snart ny bleie uansett
- Ja det er jo sant, din heldiggris sa hun med et misunnelig ansiktsuttrykk.
Torhild ble etter hvert ferdig med å fylle vann og såpe i
balja og kom ut til oss andre.
- Da er det klart
Mormor løftet meg opp og merket umiddelbart at bleia var våt.
- Du har tisset på deg ja. Men det gjør ikke noe, du får
snart en ny bleie på deg lille vennen.
Hun tok den våte bleia av meg og puttet meg oppi balja. Vannet var
varmt og det var mye skum. Torhild hadde plassert en lekeandunge i plast
i balja som jeg kunne leke med mens jeg badet. Ida kom bort til meg der
jeg satt. Mormor ba Ida passe på meg mens hun satt ute sammen med
Svein og Torhild. Bagen til mormor med mine bleier lå rett ved siden
av oss, men pysjen og den ene bleia mormor skulle sette på meg var
allerede tatt ut. I bagen lå det hele fem bleier og Ida ønsket
veldig å bli eier av minst en av de.
- Jeg har så lyst på en av de sa hun og så med et lengtende
blikk på bleiene.
- Så ta en da, men vær kjapp.
- Ok, søren heller da gjør jeg det sa hun og tok ut en bleie
og løp i retning rommet sitt på hytta og gjemte den.
Hun var synlig nervøs da hun kom tilbake og angret nok litt på
det hun hadde gjort. Det ville jo selvsagt være svært pinlig
for henne hvis hun skulle bli avslørt i å ha tatt bleier
fra mormor. Foreldrenes bilde av en flink og pliktoppfyllende datter som
aldri gjør noe galt ville jo også smadres fullstendig i samme
slengen. Så kom mormor tilbake og Ida ble helt hvit i ansiktet.
Hun så ikke nedi bagen med bleiene, men kneppet den igjen til Idas
store lettelse. Mormor løftet meg opp fra vannet og tørket
meg med et håndkle.
Hun la meg deretter i senga der pysjen og bleia lå klar. Etter å
ha smurt meg inn med libero-kremen satte hun på meg en ny deilig
pampers-bleie og jeg fikk bruke smokken igjen. Hun puttet den i munnen
min og satte på meg pysjamasen. Den var blå og hvit. Den store
pampers-bleia jeg hadde på meg gjorde at den åpenbarte seg
bak ved nesten den minste bevegelse. Men det gjorde jo ingenting da alle
på hytta visste at jeg brukte bleier. Mormor bærte meg ut
til de andre fordi nå skulle vi dra hjem. Torhild sa.
- Det var veldig hyggelig at dere kunne komme å besøke oss
da
- Bare hyggelig Torhild sa mormor
De andre tre fulgte oss til bilen der mormor puttet meg i barnesetet og
spente meg fast. Så dro vi og vinket farvel til de andre.
Ida strålte virkelig og grunnen til det var en av mine pampers-bleier.
På veien tilbake sovnet jeg. Vel fremme hos mormor bærte hun
meg inn på soverommet og la meg i barnesenga. Hun valgte å
ta av meg pysjen og lot meg ligge i bleia før hun sa.
- Jeg må på et ærend i morgen, men Camilla kommer for
å passe deg i morgen. God natt da lille skjønne gutten min!
|
